En hjemmeside
på Volapüknett.

 

 

Poorva Express
klassisk indisk musikk



 
 

 

 

Klassisk indisk musikk
samarbeidsprosjektet Poorva Express

 

Om Poorva Express

Etter en lang tid med ensom ørkenvandring gjennom ukjent terreng følte vi behov for et musikkmiljø som tok vare på indisk musikk i seg selv, og ikke bare brukte indiske instrumenter som krydder i andre sjangere. Vi hadde alle ulik musikalsk bakgrunn, men vi hadde det felles at vi alle spilte indiske instrumenter i ulike band og grupper, der den særegne lyden og den gode følelsen aldri kom til sin fulle rett. Vi visste at det var flere som spilte der ute og vi hadde en fast tro på at den indiske musikken i seg selv var en uendelig verden av skjønnhet og en utømmelig skatt. Det var dette vi ville drive med og vi skapte et uformelt fellesskap der man kunne spille sammen uten andre ambisjoner enn å elske musikken.
Høsten 1999 startet det som en liten konsert på Cafe Habibi i Oslo med en sitarist, en tablist og en tampurist, og siden den gang har flere kommet til. Noen har funnet seg andre ting å drive med, men alt i alt er det en levedyktig og stabil gruppe. Et godt og trygt kollektiv der vi tar vare på hverandres iboende egenskaper med gjensidig respekt.
Vi har spilt konserter helt fra begynnelsen av og interessen man møter ute blant folk er en viktig kilde til videre innsats og fortsatt tro på det man driver med. Kultur uten grenser, Volapük, Musikkens dag, kirker, skoler, kafeer og ulike festivaler er steder vi har spilt så langt.


Oss som spiller

Stian Grimstad, sitar, tablas
Espen Aure, mohanveena, santoor
Øyvind Johannessen, tablas
Moa Danielson, tablas
Nikolas Chung, sarod
Andreas Bruseth, sitar
Josef Danielson, vokal, harmonium

 

Kort om musikken

Indias musikkliv lar seg ikke sammenfatte innenfor trange rammer, men uansett skal vi, med alle slags forbehold når det gjelder faglig innhold, forsøke å forklare hvordan en indisk konsert er bygd opp. En musikalsk framføring bygges opp rundt og går nesten i ett med det man kaller raga, et begrep som det er vanskelig å få tak i og på mange måter ikke kan oversettes. Noen har forsøkt seg med skala, andre med verk, stykke eller presentasjon.
Vi må tenke oss en raga som en definert skala (der visse noter er fremhevet og andre er utelatt, og der notene enten er naturlige, flate eller skarpe). Med denne som grunnlag har de ulike musikktradisjonene i India sine egne komposisjoner (bandish) og kombinasjoner (pakad), muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. Disse komposisjonene vil flettes sammen med mer eller mindre improviserte biter innenfor samme skala. Mer eller mindre fordi det finnes strenge regler for hva som er tillatt og hva som ikke er det i tilegg til sterke føringer av rytmisk og stilistisk art. Men det er når man improviserer Indias mestre får vist hva de virkelig kan, og det er når instrumentalist og perkusjonist, improvisert, men stilsikkert følger hverandre gjennom kompliserte rytmiske strukturer publikum fryder seg.

Man starter alltid med en innledning (alap) der instumentalisten alene forholder seg til den ragaen han har valgt. Uten rytme fordyper artisten seg i skalaens muligheter. Innledningen bukter seg sakte framover og får etterhvert en rytmisk grunnmur uten perkusjonist (jor). Til slutt øker hastigheten og innledningen avsluttes (jhala).

Perkusjonisten kommer inn når instrumentalisten presenterer sin komposisjon (gat). Ragaens hjerterot og nerve ligger i spenningen mellom komposisjon og perkusjonistens rytme på den ene siden og improviserte biter (taans) på den andre. Ofte vil man spille to ulike komposisjoner med tilhørende improvisasjon. En rolig variant (vilambit gat) etterfulgt av en hurtig (druit gat). Hvis tiden ikke tillater begge, spiller man gjerne en, enten rolig eller hurtig, eller man kan velge en slags tempomessig middelvei (madhyalaya). Man avslutter med en hurtig finale (jhala).

I tillegg til ragaformatet har man også kortere komposisjoner (dhun) som også gjerne kan ha improviserte biter. Disse er friere når det gjelder skala og bruker ofte en andre rytmer enn ragaens. Ofte kan det være folkelig dans eller religiøs sang (bhajan) som ligger til grunn.

Mannskapet er vanligvis en instrumentalist eller vokalist på den ene siden og en perkusjonist (tablas) på den andre. I tillegg vil man alltid ha en drone (tampura) som støtter instrumentalisten. Men man spiller også med både to og tre instrumentalister, og i India er det slike besetninger (som kalles jugalbandi) som har gitt de mest minneverdige konsertene.

En raga er som en reise som man ikke vet hvor ender, et åndsverk som blir til der og da i samspillet mellom de som spiller. Et musikkstykke uten noter som bare eksisterer den ene gangen. Som en blomstrende have som gjenoppstår hver vår, alltid seg selv, men aldri helt den samme.

Poorva Express står i gjeld til så mange og ville aldri sett dagens lys om det ikke var for de mange som har hjulpet oss underveis.

Poorva Express står i endeløs gjeld til alle som trodde på oss og som lærte oss ragaens gåtefulle hemmeligheter. Uten Shambonath Bhattacharya ville aldri noen av oss spilt indisk musikk. Våre lærere fortjener all respekt og all ære, og ingenting ville vært mulig uten dem. Vi bøyer oss for Sudip Bhattacharya, Shivnath Mishra, Som Chakravarty, Kurhid Khan og deres tro på at også vi engang skulle spille indisk musikk.

Vi ønsker også å takke alle som har vært innom og spilt sammen med oss. Alle var, er og kommer alltid til å være med i Poorva Express.

 


Poorva Express kan kontaktes over e-post på: poorva@spray.no
eller hos Volapük: volapuk@start.no
 
  Oppdatert 27.09.01