Ellen Iris Lindvåg, f.
1960. Bor på Dalen i Telemark med mann og fire barn. Utdannet
faglærer i forming fra lærerhøyskolen på
Notodden. Har arbeidet i grunnskolen, Rudolf Steinerskolen ,
og innenfor spesialpedagogisk opplæring.
Debuterte som forfatter i 1997,
med romanen, "Sett." Solum forlag.
Romanen skildrer et barns oppvekst,
i en norsk småby. Undertrykkelsesmekanismer, lojalitetskonflikter
og søken etter bekreftelse og identitet er noen av temaene
i boken.
Hovedpersonen, Irene, lærer tidlig å være lojal
mot en mor som ikke kan eller makter å ta et oppgjør
med sin egen historie.
Sitat:
Mye rart å tenke på. Uendelig langt opp. En gang
skal hun tore. Trosse alt som vil stoppe henne på femte
trinn. Holde blikket festet mot bjelken høyt der oppe,
bestige trinn for trinn til gulvet flater seg ut foran føttene.
Til tårnlukene står på gløtt like ved
og lokker henne med vinddrag og utsikt over byen.
I 1998, kom romanen, "Ingen
kan nå meg".
Dette er en frittstående oppfølger av debutromanen.
Romanen følger Irene gjennom
ungdomsårene, da hun kjemper for å oppnå et
selvstendig liv. Den berører seksualitetens veier og omveier.
Boken omhandler de skjulte drivkreftene i mennesket. De nedbrytende
og de frigjørende. Gjennom å se, tåle, og
bearbeide sin egen historie, blir Irene langsomt i stand til
å skape sitt eget liv.
sitat:
Det hender Irene skimter uberørt landskap bakenfor alt
som er forvitret eller forsteinet.
Hun kaller det lykke. I korte glimt føler hun seg på
sitt eget parti. Av og til velger hun den beste stolen. Hun har
båret så tungt. Flyttet store steiner for seg selv
og andre. Det var en lettelse å nå stupet og dytte
noen av dem utfor. De etterlot seg dype sår, fotavtrykk
etter en kjempe hun hadde flyktet fra. Hun bøyde seg dypt
og så det spire.
Høsten 2000 kommer Lindvåg
med sin tredje roman, "Inskripsjoner".
Solum forlag.
Inskripsjoner er en slektskrønike.
Det er en historie om en families indre liv, med sterke bånd
og skjulte sammenhenger. Gjennom å gi stemme til ulike
personer, belyser forfatteren hvordan hvert menneske har sin
strategi for å mestre livet.
Boken omhandler ordenes frigjørende kraft, og der de ikke
strekker til, menneskets frie valg og tilfeldighetenes spill.
sitat:
Jeg vil ikke leies. Veiene fra for lenge siden, de jeg gikk med
mine foreldre, og i blant en av disse to gamle. Jeg trodde de
var slettet. Glemt, og derfor borte. Jeg har festet blikket så
langt fram som jeg har kunnet. Jeg trodde veier som ikke ble
gått, ville forsvinne. Sannheten er at de gror igjen. Tetner
som en gammel hage, og venter, som den.
|