Belinda Ho er en artist som spiller på flere strenger. Dels er hun en gitarist som akkompagnere seg selv smakfullt og sobert. Dels har hun en lyrisk og skjør stemme som flommer som Mekongelven når monsunen setter inn. Hun skriver kloke og bittersøte tekster som får tone av hennes særpregede lyriske talent. Belinda rører meg og berører meg med sin tvers igjennom ekte kunst som når et toppunkt i en vuggesang for en gammel venn.

Hun står i tradisjonene etter Joni Mitchell og Joan Armetrading, men hele verdenen er hennes skueplass. Et ekstra pluss på lykkens alter er å mære blikket hennes og smilet som er en hel soloppgang, og når hun ler kiler det i magen til en halvgammel poet.

Øystein Wingaard Wolf om Belinda Ho