|
||
Eirik Ingebrigtsen
forfatter
|
||
|
Eirik Ingebrigtsen (f. 1975) er frå Os, og er busatt i Oslo. Han debuterte i 2001 med romanen Vesen, og gav i 2003 ut Snø dempar lyd, tre lukkar inne. Vendrakovic (2006) er hans tredje roman. Då skodespelarinna Elena Vendrakovic 69 år gamal blir sparka frå Det Slovakiske Nationalteateret, bestemmer ho seg for å aksjonere med Bratislava som scene. Vendrakovic er ein inspirert og fandenivoldsk roman om ei kvinne som ikkje vil la seg definere av alder. ”Vital og sterk roman som kryper langt inn under huden på sin egen fortelling … stor troverdighet og presisjon … Bildet som tegnes av hovedpersonen, med en kropp i forandring og måten fortiden rulles opp på, er glimrende utført … Det er et sterkt kunstnerportrett, men først og fremst et livskraftig møte med hovedpersonen … i denne romanen bygger alt opp om et godt regissert univers. Ingebrigtsen er uten tvil blitt en av de mest slagkraftige og særegne stemmene i det norske litterære landskapet” ”Forfattarmagien tek til ved noko universelt gyldig: Hovedpersonen har levd før første side i boka … Det er absolutt autentisk. Og det er gjort etter ei oppskrift som burde vera lett å læra, men som berre eit ørlite fåtal har funne ut av … forfattaren portretterer eit menneske som må vera utanfor hans personlege røynsler på dei fleste viktige område, og han gjer det med bravur. Like virtuost turnerer han stoffet i dramatiske passasjer … Alt dette går opp i den organiske einskapen som Ingebrigtsen har komponert med den fine romanen sin, der språket er ein fulltreffar frå første setning av, ja, der alt er rett og ingenting verkar dumt, klønete eller påklistra … dette er også ei heilt uvanleg stilig bok, med ei formgjeving som set lesaren i noko bortimot andaktsstemning” ”Overbevisende roman … En av litteraturens oppgaver er å få liv i de etablerte figurene, å kroppsliggjøre sjablongene. En slik kroppsliggjøring får vi i Eirik Ingebrigtsens nye roman, Vendrakovic … Slik overbeviser romanen om gyldigheten av det lett polemiske Bjørneboe-sitatet på tittelbladet: «Det er mulig at det vakreste av alt er gamle mennesker». Boka har åpenbart slektskap med feelgood-film, og det er ei fallgruve; men forfatteren unngår å gjøre det altfor lettvint for romanpersonene … 31 år gamle Ingebrigtsen gjør en solid innsats i å skrive fram en 69 år gammel kvinne som blir troverdig” ”Romanen er full av små, morsomme observasjoner … Slutten strikkhoppet er et flott grep som gjør at romanen lever i hodet lenge etter at den er lagt vekk” ”Helstøpt kvinneportrett, overbevisende romankunst … Språket er nært, tett, detaljtro, og forfatteren greier på elegant og nesten umerkelig vis å skape interesse for helt trivielle tildragelser og observasjoner … Dette er på alle måter en flott og tiltalende roman; selv ikke i design og papirkvalitet er det spart på konfekten” ”De fem ”aktene” spiller taktfast opp mot den endelige finalen hvor Elenas kreative galskap kommer til sin fulle rett i et siste frydefullt glansnummer. Historien er empatisk og humoristisk, og språket får ved hjelp av hyppig bruk av utropstegn og pekeord som ”her” og ”der” en særegen rask og direkte rytme. Vendrakovic er også en sjeldent vakker utgivelse … Dette er altså en bok du definitivt ikke har vært i nærheten av å lese før og du vil bli umåtelig overrasket over hvor medrivende skjebnen til en slovakisk tvangspensjonert skuespillerinne kan utarte seg. Hvor enn Eirik Ingebrigtsen henter sin inspirasjon fra håper jeg kilden ikke renner tørr med det første”
Av Eirik Ingebrigtsen Lenker: NRKS SAMLESIDE OM INGEBRIGTSEN INTERJUV I BERGENS TIDENE MED INGEBRIGTSEN MARS 2006 DAGBLADETS MAGASIN SIDE OM INGEBRIGTSEN INTERJUV MED INGEBRIGTSEN I DAG OG TID MARS 2006
|
|
|