KUL og krigsbarna

Vi sitter nok en gang på Volapüks kontor I Kruses gt. 7 med Norges mest forfulgte forfatter, Agnar Mykles svigersønn og landets mest kjente krigs og NS-barn, Eystein Eggen.

Vi har ikke behandlet KUL og rådets leder, Ole Jacob Bull, så inngående ennå. Er det noe nytt I saken?

Ja, absolutt. På mandag kommer ABC til byen med tretti mann og to kamerateam. ABC er verdens største fjernsynsselskap. Dagen etter kommer BBC televisjon fra London. CNN ligger også i løypa. Disse mediagigantene kommer til å spa opp krigsbarnas helvete på en måte som vil få Aftenpostens gigantoppslag til å ligne en julekveld i bygdenorge. Det er en ubeskrivelig orkan som er i vente. Det kommer til å staves ut hvorledes Norge bokstavelig talt, I fysisk forstand, kastet seg over krigsbarna da freden brøt løs. Det er den rene orgie. Krigens machobehov ble tatt ut på barna.

Hva har dette med KUL å gjøre?

KULs siste åndshøvding i Norge, Harald Berntsen, prøvde en gang å forklare meg at NS-barna var den største trusselen mot demokratiet i Norge. Og deres fremste akademiske representant, professor i litteraturvitenskap Linneberg, kåserer stadig om at nazistene er i ferd med å ta makten i Norge og at Arbeiderpartiet har blitt fascistisk. Den samling i raddisbånn som KUL utgjør, har således en hovedmisjon in å rettferdiggjøre disse overgrepene som skal belyses. Med en vanvittig demonisering av hele den tradisjonalistiske kultur av typen Hamsun, som var mye av verdigrunnlaget for taperne, har endelig rødvinsbordet fra Blindern fått sin sjanse til å spille en rolle i norsk kulturliv.

Men KULerne mener jo at de har støttet og hjulpet deg?

Joda, i den grad et så sekterisk fenomen kan støtte noen som helst. Det er riktig det at de alltid har vært beundrere av min lærdom og elegante, horatiske stil. Men KULs kulturverden er som et slott fullt av flaggermus. Det er ingen kraft I det. Hvorledes kunne det være det?

KUL definerer jo det som gjør et menneske til et menneske som fascistisk, som f.eks. når de skriver at det sentrale hos Hamsun er " norskingens fiktive kjerne, omkranset av kvasimoderne urgermanisme og avantgardistisk høyrerevolusjon". Fra Landbrukshøgskolen husker jeg at KUL skrev mot en brosyre fra Statoil. Statoil mente at oljevirksomheten kunne gi penger til sauebøndene langsetter kysten. KUL var så sinte på denne brosyren. De mente at sauebøndene måtte avskaffes. Det sier seg selv at KULs originale tenking var dårlig egnet til å tilbakeføre den åttende samurai, som jeg ble kalt på Ås, til sivilisasjonen.

Her kom altså jeg fra Landbrukshøgskolen, hvor jeg hadde funnet opp Lundteigen og fått den siste KULer depotert til Dillingøya gamlehjem, og så møter jeg i Aschehoug så godt som hele Blindern KUL i beste velgående. Som så mye annet med KUL, gikk det så lenge saken var uberørt av menneskehender. Så fort mine bøker kom ut i samfunnsdebatten, stakk KULerne halen mellom beina og logret for mainstream, noe som visstnok betyr at stalinistene, som står med ca. 100 millioner ofre på verdensbasis, nå er de ledende i den norske bokheimen og har fått sine erkefiender i KUL til sine forsvarere. ( red. Merk.les: AKPml )

For å ta Gutten fra Gimle først. Ole Jacob Bull levde seg inn i teksten på en både betagende og fintfølende måte. Så foreslo han å utsette utgivelsen til våren. Det var kun takket være direksjonen at boken ble høstens knallutgivelse. Dernest fikk han ideen til en bok om min svigerfar Agnar Mykle. Det er ikke mulig å skrive bedre om Mykle, mente han, ville forsvare utgivelsen med liv og lemmer. To måneder senere krevde han etter press fra Gyldendal, Cappelen og Mykles familie, at jeg skulle dementere 30 prosent av boken etter press.

Så fikk han ideen til Generalen, som omtaler general Fleischers suksesserike felttog i Narvik 1940. Den fikk terningkast fem i VG og ble nullet så det suste. Men nullingen av To konger tar kaka. Instruksen for Norsk Kulturråd pålegger rådet å ha en selvstendig holdning overfor norsk kulturliv og ta selvstendig initiativ, men hvordan er dette mulig når rådets fremste litterære fagmann unnlater å protestere på vedtak som han er helt uenig I? Klarere kan det ikke sies, at nullingen av " To konger " er politisk.

Hva er KULs bidrag til nullingen?

Schizofrenien. Man kan ikke samtidig støtte professor Linneberg og Eystein Eggen. Man kan ikke samtidig hevde at Eystein Eggen er født brun og derfor må ha en særlig avstand til sine romanfigurer, samtidig som man vil fremme forfatterskapet. Det stod det nemlig i en konsulentuttalelse for To konger: Fordi Eystein Eggen er født brun, må han ha en særlig avstand til sine romanfigurer. Ellers blir de nazistiske. Jeg grep straks etter uttalelsen for å få lagt dette åndsbidraget fra KUL ut til offentligheten, men de luktet lunta. KULerne bruker jo bare sitt gamle apparat og trekker inn gamle medsekterister. Kommer det en inn i oppgangen, strømmer de andre til og setter progressive sprøyter på hverandre. Det var ille å være krigsbarn, men ikke stort bedre å være i KULs klør. Det er ingen forskjell på denne konsulentuttalelsen og utsagnet " Jeg skal drepe deg, din vesle Hitlerspire, " som hovedmannen bak det gigantiske oppslaget om krigsbarna i Aftenposten sa til meg i går kveld, jeg spurte ham om hans verste opplevelse som krigsbarn.

Det ble meg fortalt at poengene på møtet i Forfatterforeningen som jeg var på høsten 1999 med professor Linneberg som innleder, var de samme som på Undsetdagene. Denne schizofrenien er grunnlaget for at direktør Bull i Norsk Kulturråd på den ene side mener at jeg blir nullet fordi jeg skriver mer elegant enn andre, og på den andre siden unnlater å gripe inn. Her er det nok å vise Statstjenestemannsloven paragraf 12, som sier at hvis en statstjenestemann, i eller utenfor jobben, oppfører seg på en slik måte, at det er grunn til å tro han er uskikket for jobben, kan han enten få avskjed eller en reprimande Det er grunn til å slå i bordet når en offentlig litterær nemd ikke aner hverken hva en fortelling er eller en litterær arv betyr.

Hva med forlaget?

KUL er Aschehougs antifacistiske blomst i knapphullet, men jeg vil si at her står KUL i fare for å kill the child, for å snu på det engelske ordsspråket. Nødvendigheten av en slik KUL kosmetikk, fremgår av følgende kvad:

Mot øst, mot øst er ropet nå
Mot hunneråk, mot jødisk vold.
Germaner-ungdom! Fram, gå på.
Vår veg er jord og blod og stål.

Men hva er dette?

Dette er et dikt av Einar Rustad, hovedkilden til professor Dahls monumentale verk om Vidkun Quisling. Diktet ble bl.a sunget ved hovedkildens avreise fra Oslo østbanestasjon i juni 1942, på vei for å lede den germanske bosetningen i de okkuperte områder i øst. Som alt annet av betydning i Norge har naturlighvis nullingen av meg bakgrunn i andre verdenskrig. Ascheoug forlag har det man kan kalle et professor Dahl kompleks. Det sørgelige med slike komplekser er at de har en tendens til å ramme den uskydige etterslekt.
Det er selvfølgelig grunnen til at forlaget har et flaggemusreir av KULere. Etter at jeg for to middelalderromaner er blitt lagt på samme hylle som fru Undset av kritikerne, er det tankevekkende at jeg de siste tre årene ikke har drevet det lengere i forlagets regi enn å lese for enn syv personer på Billy Grahams kafe på Lillestrøm.

Tror du dette er bevisst sabotasje?

Delvis, helt opplagt. Det som er enda mer tankevekkende enn nullingen, er at min kamp mot nullingen har vakt større mishag enn selve nullingen. Det er tankevekkende at det bare er William og vaktmestern som hele tiden har støttet meg. Dette kan bare forklares ved at KULerne, og mange andre forlagsfolk, bak alle fagre ord om mine skriveferdigheter likevel har som fremste interesse å beskytte det modernistiske vampyrbol. For å si det brutalt: de trenger noen krigsbarn å suge blod av. De setter sine egne politiske interesser foan driften av forlaget. Det er så men at de får anledning til det, kan bare forklares utfra en generell frykt for at forlaget skal fremstå i et tvilsomt skjer. Professor Linneberg fortsetter å dosere om at situasjonen i Norge i dag er den samme som i Tyskland i 1933, og at store deler av Arbeiderpartiet er blitt facistisk.

Og grunnen til at det trauste norske Ascheoug ikke greier å få buktmed denne galskapen kan bare være professor Dahl komplekset. Her er " mainstream " , som de ynder å kalle seg, ikke bare på kollisjonskurs med hele det offentlige Norge, med jødenes soleklare interesse av at det ikke popper opp nye Haidere, som beundrer gamlekara. " Mainstream " er imot selve tidsånden. De er også til de grader på kollisjonskurs med litteraturen. Det er ikke tvil om at hvis Kransen av Sigrid Undset var blitt påmeldt til innkjøpsordningen i dag, så ville første bind i trilogien om Kristin Lavransdatter blitt nullet, både på grunn av den tradisjonalistiske fortellermåten og ikke minst pga. det det historisk katolske suset i boken.

Det er fint å få dette stavet ut. Ondets rot er altså at den mest sære, politiske degenererte gruppen som kom ut av 68er opprøret, har trodd at de kunne bruke meg for å bekrefte sitt verdensbilde. Det går ut på at KUL alltid har rett. Da ingen vil ta i KUL med en politisk ildtang, kommer jo KUL heller aldri med i politikken, og kan fortsette å produsere sinnsvake teorier. Det er som vaktmesteren sier: det er som, å spille ludo med seksåringer, de forandrer reglene hele tiden. De er neppe de rette for " å skaffe løven et fint dekke", som er deres plan for å fremføre Eystein Eggen i det dannede litterære selskap. KULs hovedbiddrag til fagbevegelsen de siste tiårene, er å produsere så mye sinnsvakt teori på Landbrukhøgskolen, og dernerst bli banket så sønder og sammen, at Lundteigen ble inspirert til sitt politiske korstog. Det er ikke mindre oppsiktsvekkende sitater å hente i KULs Agora.