Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 09.12.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Statsstipendiat Eystein Eggen og dommer i Oslo tingrett, Peter Vogt, på klassefest oktober 2008 for 3Latin/Gresk, Oslo katedralskole 1963.
Eystein Eggen og Peter Vogt i første latin på Oslo katedralskole 1960.
Eystein Eggen og Peter Vogt i fjerde latin på Oslo katedralskole 1962. Mellom dem Ane Hoel. Til høyre for Vogt Jens Evang Reinton og Petter Molaug.
Sittende kriseteam i forgrunnen: Tove Blaker Moe, Mona Magnus Kolberg, Frøydis Hersvik og Karen Nossum Bie.
Klasse 3LG i Riksarkivet okober 2008: Eystein Eggen og Peter Vogt øverst. Petter Molaug, Karin Beate Vold, Maj Britt Egeberg, Riksarkivets
assisterende direktøt Knut Johannesen, han var klassens flinkeste og står nest nederst i trappa, Elen Raknes, Ane Hoel, Helen Backer-Grøndahl Hanoa,
Karen Nossum Bie, Kari Midttun, Anne Kari Holager, Jens Reinton, som tok bildet, Kjersti Kvellestad Haugann, Sissel Andrup, Mette Eggen, Ingunn
Hellevik. Fraværende: Marit Røise, Pål Glad, Anne Martha Askedal, Ivar Guldvog, Gry Vikhammar Thengs, Lise Troland, Frøydis Hersvik, Mona Kolberg,
Truls Winther, Kai Sandaker.
"Integer vitae" av Quintus Flaccius Horatius ble avsunget, og Oslo Katedralskoles russerop fra 1963 gjenoppfrisket: "Vi er Katta, vi er kremen,
de er andre, de er bermen, chickelacke, chickelacke, show show, bom, bom, bø!"
" Se, det er bilde av Eystein i læreboka!" sa Mai Britt Egeberg, hun holdt opp nedenstående bilde i klassen, pekte på den sittende yngling med lekserullen.
Bilde stod i Kattalektor Fredrik Bies lærebok " Romersk Kultur". Bilde viser en latinklasse 2000 år før. En ung germansk adelsmann 2000 år før. En skjegget lærer
forklarer dagens tekst for en sittende germansk eller gallo - romersk adelsmann. Bak stolen en forsentkommer med penal. Neumagener Sulreief pfeiler, fra ca 190 e.Kr.
Rheinches Landesmuseum, Trier. Avstøpning i Zeughaus, Berlin
"Den plass du får i skolegården, beholder du resten av livet," sa kunsthistorikeren Holger Koefoed til Eystein Eggen. Holger gikk i klassen
under Eystein, på engelsklinja. I klassen under den igjen, gikk unge Ulf Andenæs, den senere stjernejournalist. Fritz Peder Michael Treschow i
latinklassen over Eystein, er av de elevene som Eystein husker best. Andenæs og Treschow fra kullboka for henholdsvis 1964 og 1962.
Brødrene medisineren Stein Evensen og bankieren Sverre Evensen hadde skolegårdens bredeste skuldre. Stein gikk i klassen over Eystein, Sverre i parallellklassen.
Sverre beordret nylig Eystein ned i bokhandelen for å kjøpe "Imperium" av Harris, en bok om maktkampen i republikkens siste dager i det gamle Roma. Dessuten rådet
han Eystein til å løfte blikket mot Europa, "ellers blir du et monument", forkynte bankier Evensen.
Av andre latinere fra Katta kan nevnes Achton de Serene d'Acqueira Aall. Achton All hadde et navn så langt at det sprengte skolens protokoller. Han presterte en "nogen"
til artium i 1921, noe som i seg selv var bemerkelsesverdig på Oslo katedralskole. Hans far var den bekjente NS'er Herman Harris Aall. Hans sønn Achton ble også NS. Han
residerte på Ormelett på Tjøme. I Eysteins tid gikk det et hardnakket rykte om at sønn til Oslos kriminalsjef L'abee-Lund ("Labbe-Lund") var opptatt med bare nogener på skolen.
Det var i de dager da samtlige stasråder hadde minst en avlegger.
Eysteins interesse for krigstiden blaffet som nevnt opp igjen da skolen i året 2002 fylte 850 og utgav boken "Gode, gamle Katta" (redaktør latiner Øystein Eek, drivkraft Hilde Sejersted,
også latiner). Under jubileet gikk det greit frem at man hadde gitt blaffen i skolens NS-barn. "Hun turde ikke gå ut i frikvarteret" "Hva skjedde med henne senere?" "Aner ikke" Eystein gikk
ut uten å ha vekslet et ord hverken med Anders Stang i parallellklassen, eller hans søster Emma Stang, ei heller med Lorentz Klüwer. Kun et hastig møte med Martin Schøyen i Oslo konserthus
førti år etter. "Ships that pass in the night".
Det eneste Eystein fant i annalene, var rektor Johan Bjørge sin rapport fra 1952: "Noen få NS-elever med aggressive tendenser sluttet skolen i 1940-41, fordi det bød seg større muligheter for dem utenfor
skolen." Les: meldte seg til Østfronten. Wehrmacht okuperte gradvis skolen. Det var kulisssen da eleven Ulrich Stang stod som en påle i unghirdens mørkeblå. Skolegården 1942. Det var ikke verre enn at
Stang bestod artium til "meget". Gamlekaras senere irritasjonskilde, Jon-Hjalmar Smith i Dagbladet, gikk i klassen under Stang.
Erik Gjems-Onstad var en annen gammel latiner. Artium 1940. Tre år etter hoppet han ut i fallskjerm over Trøndelagen, og har frem til i dag hatt sine egen private høyreradikale armé, noe Eggen og
Unni Friis Skogstad nøt godt av under sine kamper på Romsås (lenke til side 24, 74) Gjems hadde Krigskorset med sverd. Som latiner stod han forsåvidt i gammel tradisjon: grunnpensum
var "Gallerkrigen" av grenseløst ærgjerrige Gaius Julius Cæsar.
Riktignok bodde Eystein Eggen i en tyskerbrakke sammen med sin oppreisningsvanvittige mor. Det var dog på Smestad. Den sosialdemokratiske
maktstaten trådte kraftig til(lenke til side 44, 45, 46 ): Eystein ble viseformann i skolens elevråd alt i sitt andre år på Katta og var en av de
første nordmenn som kom på NRK's nye svart-hvitt fjernsyn. Jakke og slips fikk Eystein fra Oslo kommunes barnvernsnemd. "Du er jo velkledd," brummet
rektor Karsten Heli til Eystein på sitt kontor.
Under noen "store samtidige" fra klassetrinnene over Eystein: Øverst fra venstre: Hans Christian Bugge, Odd Bondevik, Vigdis Wiesner. Under: Frøydis
Tonning Langmark, Paul Linnestad og Jørg Gustav Wallwitz Mørland. Bugge og Bondevik (senere biskop) satt sammen med Eystein i elevrådet. Bugge gikk i
en plommefarvet v-genser. Utrolig stilig, tenkte Eystein. Langmark ble direktør i Kreftregistreringsinstituttet. I anledning av Katedralskolens
850-årsjubileum i 2003, ringte Eystein til samfunnsforskeren Steinar Stjernø fra latinklassen under. "Virket jeg klin kokos i korridoren?" spurte
Eystein. "Nei, du var en høy, aristokratisk gutt, åpenbart av en meget gammel familie. Din utstråling var noe utilnærmelig."
Sentrale lærere ved Oslo katedralskole fotografert året før Eystein begynte. Fra venstre: Harald Noreng, Alf Malterud. Det er Malterud det helst tales om når mannlige elever møtes. Malterud er
post mortem blitt en slags manndommens talisman, sikkert tegn på at kapteinens gutter er i ferd med å bli eldre herrer. Den største ære i Eysteins skoletid, var å ha slåss med Malterud, såvidt Eystein husker ble den bare Per Seglen til del.
Helene Vindenes arm i arm med Rolf Pedersen ("Krølle"). Latineren Fredrik Bie. Henriette Galtung Gjerløw, norsk adesdame. Eystein tegnet hennes torso og hengte den opp sammen med bilde av president Kennedy i vindushjørnet der
han og Petter Molaug satt i hennes engelsktimer. Barske rektor Karsten Heli, sosialdemokrat og fhv. styrer på Berg arbeidsskole for utagerende gutter. "Vi skal gjøre en stor mann av deg", var det første Heli sa til Eystein, som etterhvert
satt mye inne på Helis kontor. Eystein var Elevrådets nestleder. Rektor Heli berettet om "Jern-Gustav" og de andre som han hadde hatt møtt i tysk konsetrasjonsleir. Bokstavene NS ble aldr nevnt. Det var det samme på folkeskolen.
Eysteins begavede famile var reddere for de bokstavene NS enn for noe annet. Så Borgny Jystad, spesialist på den inntrøndske bondeadel. Jørgen Vasshaug fra Nordland, Eysteins naturfaglærer, og Reidar Norseth.
Eysteins klasseforstander på gymnaset, professor Jens S. Th. Hanssen, ble tilsatt samme høst. Hanssen var en glimrende latinlærer. Han førte Eystein inn i den klassiske poesi. Han fortalte ofte om sin sin gyldne ungdom, da han fikk visittkort
av tidens dominante tyske lærde, som åpnet alle akademiske dører i Europa for ham. Das alte Berlin. Dernest ga Hanssen seg til å besvære seg over de frekke tyskerne som rustet seg til tennene og i 1940 hærtok hans hjemby Skien og hele vårt
vakre land. Eystein påpekte denne dualisme overfor Hanssen. Eystein er kanskje den eneste eleven som hanssen personlige fløy på inne på lærerværelset.
Et annet personfunn på Katta, var skolelegen, dr. Ardis Storm-Mathiesen, overlege i psykiatri på Vindern. Etter inngående samtaler med Eystein, konkluderte hun til familien Eggens ergrelse at Eystein etter omstendighetene hadde greidd seg
imponerende bra (lenke til side 44, 45 ). Storm-Mathiesen understreket at det ikke lenger var god tone å snakke nedsettende om NS. Det var i 1965. Treogførti år siden. Det var første gang i Eysteins tolvårige folkeskole- og gymnastid at bokstavene
NS ble nevnt, skjønt den egentlige skoletid var da over.
Oslo Katedralskoles skolegård da Eystein Eggen gikk der. I anledning Kattas 850-årsjubileum i 2002, opptok Eystein Eggen gallupen "hvem syntes best i
skolegården før min tid" blant eldre elever. Kyndige menn kom frem til at det måtte være Johan Jørgen Holst.
Eystein erindret at han en gang i 1985 møtte Holst i Vitenskapsakademiet på Drammensveien (lenke til side 145). Anledningen var lanseringen av den nye
stortingsbaserte afghanistanhjelpen ( lenke til side 50 ). Statsråd Holst hadde plassert seg midt mellom alle honoratiores som var sprekkeferdige av
stolthet over å ha nedkjempet det fæle SUF/AKP(ml) og deres dominans i hjelpearbeidet. Holst så på Eystein som om Eystein var et hår i bondegrauten
fra Norgeslanbrukshøgsle og helt uønsket. Eystein, kledd i sort genser av samme type som i skolegården, stirret tilbake og signaliserte telepatisk:
Systempudding, du er vel vitende om at det er min kraft som har lagt grunnlaget for at vi demokrater forsamles her.
Den store engelen over Oslo katedralskoles sentrale trappeoppgang. På veggen nomenklaturaens navnetavler. Der står navnene på kjente elever fra tidligere
århundrer. Det var litt mørkt i gangen der engelen hang. Da Eystein begynte høsten 1958, gjorde derfor den eldre eleven Per Glad furore med sitt innlegg
i skoleavisen: "Jeg sier som den døende Goethe: Mehr Licht!"
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen i Oslo Domkirke i anledning Oslo Katedralskoles 850-årsjubileum i 2002.
"Vi må ikke glemme at det er Wergelands og Abels skole", pleide rektor Heli å si ved høytidelige anledninger. Såvidt Eystein husker, da. Jubileumsboken
til 850-årsjbileet hadde eget kapittel om Eysteins klasseforstander Jens Sigurd Thorarinn Hansen fra Skien. Han ble utnevnt til professor i gresk og
latin ved Universitetet i Bergen, ville ikke bosette seg der, ble Eysteins klasseforstander i tre år. Lærerstaben ellers, se side 108 (lenke).
Jubileumsboken hadde også kapitlet "Best og verst - Katta i norsk skjønnlitteratur 1953-2003" av Alf B. Glad og Hilde Sejersted: "Oslo
katedralskoles litterære tradisjon er som kjent fullstappet av størrelser - fra Wessel og Wergeland til Olaf Bull og Arnulf Øverland. Også i de siste
50-60 år har mange Katta-elever gjort seg gjeldende i litteraturen. Blant de mest fremtredende kan nevnes: Harald Sverdrup, Jan Wiese, Eva Seeberg,
Erling Christie, Kjetil Gjessing, Ola Jonsmoen, Stein Mehren, Marion Berntzen Koksvik, Svein Erik Brodal, Eystein Eggen, Espen Haavardsholm, Ole
Paus, Geirr Lystrup, Torill Eide, Inger Elisabeth Hansen, Gudmund Vindland, Jostein Gaarder, Jan Kjærstad, Heidi Bonde, Hanne Bramness, Cathrine
Grøndahl og Andreas Bull-Hansen."
Enkelte tidigere elevgrupper skulle i anledning 850-årsjubileet utarbeide historikk fra krigen Det stod intet om skolens tallrike NS-barn. Eystein
ringte rundt: Tidligere elever ga blaffen i krigsbarna. Noen av barna var blitt mobbet og forsvunnet ut til ukjent skjebne. I 1942 stod eleven Ulrich
Stang rett opp og ned i skolegården, i mørkeblå unghirduniform med bandolær. De fleste gamle medelever ville ikke engang huske det, langt mindre tenke på
Stangs skjebne og eventuelle etterslekt.
Etter Eystein Eggens mening var Oslo Katedralskole særlig farlig for NS-barn: det var for mange politisk skyldige som ville ha sine barn inn på
prestisjeskolen. Foreldrene skjøv i sitt oppreisningsvanvidd og respektabiltetshysteri barna sine foran seg. Det verste som kunne skje på
skolen, var at barna møtte noen andre fra NS-miljø. Det var endog verre enn at rektor var Arbeiderpartiet. Foreldrene ble rabiate. Det nyttet ikke
engang at Hans Majestet kong Olav V sa i anledning sin sønn Haralds klassefest: "Her skal alle komme, uansett hva deres foreldre var". Mange
gamle norske familier greide seg gjennom rettsoppgjøret, for så å tryne på Oslo katedralskole.
Bjørnstjerne Bjørnsons grav rett ovenfor Oslo Katedralskoles hovedinngang.
Byste av Oslo katedralskoles rektor Anton Henrik Ræder på skolens rektorkontor. Ræder skrev som rektor i 1926 under på det fascistiske opprop
i "Tidens Tegn" om å sette Stortinget under en sterk manns bestyrelse (lenke til side 126).
