Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 22.03.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Hovedgrunnen til at forfatteren Torgrim Eggen i en femten års tid har strødd rundt seg med påstander om det eggenske litteraturgeni, og hevder at når han i tidens fylde har skrevet boken som overstråler "Gutten fra Gimle" vil Eystein Eggen den eldres skaldebu ( idag på Vingelen kirke- og skolemuseum) bli solgt som forfatteren Torgrim Eggens barndomshjem. Torgrim Eggens morsgren anså seg for å være høyest på vigerustenes slektstre, grunnet en Amble som var gift med presten i Vågå.

Etter krigen kalte noen segAmble-Næss og ble skuespillere i Sverige. Før krigen gikk skuespiller og forfatter Alf Amble rundt i Oslos gater og hengte opp nedenstående plakat på byens jødiske forretninger, inntil han ble arrestert. Men Amble ga ikke opp: Sitat fra en annonse i NS-avisen Fritt Folk den 13.12.1942 : "Har du en god venn som ennå er jøssing, så gi ham boka "MAK BENAK" til jul. "Mak Benak" skildrer de jødiske ritualmord ved rettsdokumenter, tekst og billeder, og vil nok åpne øynene på ham. Pris kr. 4,29. AMA Forlag, Nye Teater, OSLO." AMA er et anagram for samme Alf Amble, " kanskje den her hjemme som har
skaffet sig de grundigste kunnskaper om jødefolkets liv og historie. Hans bok fortjener utbredelse", konkluderer signaturen "Hk." anmeldelsen i Fritt Folk den 21. oktober 1940.

To gode venner og naboer. Til venstre Eystein Eggens grandonkel Per Hov, til høyre hans farfar Eystein Eggen den eldre, slik Eysteins farfar så ut da han før krigen var landhandler i Ålen. Herrene bodde i de to hvite husene litt til høyre for bildet under. Farfars nærmest, og Per Hovs gård på den endre side av veien. Begge eiendommer var nylig utskilt fra Oppigard Hov litt lenger ute på hovsletten til høyre. Buskene til venstre for Per Hov er
løberglunden, som landhandler Eggen skuet inn i hver morgen når han stod opp og drømte om at han egentlig skulle vært en stor dikter, aspirasjoner som absolutt forplantet seg videre i landhandlerens avkom.

Til venstre Eystein Eggen den eldres bursdagsgratulkasjon til Per Hov i Fjell-Ljom 4.5.1938. Det er en fortetting av intervjuet som farfar hadde med sin nabo seks år før. Men gjett om Per Hov fikk hovshakeslepp da han syv år senere leste sin gode venn og nabos frigjørinskantate i ljomen av 29.5.1945. Per Hon kunne jo ikke høre sin nabo "live", Per var arrestert som fortalt på side 48 ( lenke )

På 1950-tallet var 1maitoget blitt meget større enn da "Kristenguten" (Kristen Hov) gikk i spissen og spilte Internasjonalen på fele. På bidet er toget i ferd med å nærme seg landhandler Eggens hus. Landhandleren holdt seg inne på slike dager, gløttet frem bak sitt gardin og mumlet "Nei, skal dem nå ut og vifte med den røde kluten att!" I bakgrunnen Eggens argeste konkurrent: Samvirkelaget. "Kopens hyller er fulle av varer, og full er også dets bestyrer," som den unge forfatter Arnljot Eggen skrev i "Familien Eggens julehefte, julen 1936". Fanebærer på bildet er Valmar Aspåas. Han hadde sin legemhøyde fra sin morsslekt Løberg, som Eystein Eggen den yngre.

Eggens landhandel i Ålen, rett utenfor forrige bildes venstrekant. lager første til venstre, butikken til høyre, med privaten over, hvorfra landhandleren beundret de røde faner. Trappen oppp til privaten var glatt og bratt. Når dikteren Johan Falkberget kom på besøk, hadde han ofte med seg Adam Buvollen, sin gamle arbeidskamerat fra gruvene, for Falkberget var blitt "storkar" og kjørte med bil. Da sa sosialdemokratiets grand seuigneuralltid "Pass deg" (for trappen ), Adam!". Landhandlerens begavede sønner holdt til på "salen" over lageret til venstre, men den yngste, Einar Eggen, sov med sine pappmansjetter mot epilepsi mellom sine foreldre. Likevel sugde han inn rike inntrykk fra hovssletten og kunne senere fortelle sin kone Tordis Vigerust hvor mentalt tilbakestående hovsfolket var, noe som ideligen ble
formidlet videre til Eystein Eggen den yngre, så at Eystein i det minste kunne være takknemlig for å ha genier som lyste opp på hans livssti.

Lange Løbergs var sersjanter i to hundre år, her fra Holtaalske Skiløbere 1774

Anti-fascistisk kulturarbeid av forfatteren Arnljot Eggen da Tysklands fascitstiske hær stod i vårt land. To suksessive forsider av den nazifiserte Arbeidets rett på Røros, 31. juli og 4 augsut 1942

side 51 side 53