Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 20.04.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggens foreldre før og etter nederlaget. Øverst fra våren 1942, de begge har tatt portretter av hverandre samme sted, da de forlover seg med annonse i "Fritt Folk", Nasjonal Samlings hovedorgan. Eystein Eggen er usikker på hva hans mor har bak på hodet, det minner om en slags tysk løsflette. Under portrettene kan man se Liv Eggen sammen med sin sønn, den kommende forfatter og statsstipendiat Eystein Eggen på et besøk på Ås landbruksskole i 1984 og bilde nederst i denne seksjonen er tatt først på 1980-tallet av Eysteins far Egil Eggen sammen med sin klasse i Harstad "Vi tar hatten av oss for den lærer som tok hatten av for oss," skrev klasse 3 Rb ved Egil Eggens bortgang i 1984, tre år etter Liv Eggens død.
Førstesideoppslag i "Fritt Folk" , NS hovedorgan, våren 1941, da Eystein Eggens mor arbeidet
der og gjentatte ganger fungerte som "Cover girl" ( lenke til 55 )
Under øverst fra venstre:
Norsk oversettelse av Hermann Löns berømte "Wehrwolf", en historisk roman fra tredveårskrigene på 1600-tallet sett fra Lüneburger Heide. Utgitt på den
nasjonalsosialistiske Kamban forlag i 1942. Til høyre "Tysklands stemme" den norske utgaven fra 1940 av den tyske propagandaserien "Germany speaks".
Under fra venstre: Tysk utgave av Hans Dominiks berømte "Treibstoff SR", en slags "nazi fantasy" om hvorledes tysk vitenskap temmet universets krefter,
heller det som drivstoff på tanken, berger Japan og Italia, og banker sine fiender, så at det blir fred på jord. Første krigsår umiddelbart oversatt
til norsk og gikk som føljetong i "Fritt Folk". Den eneste nordmann som greide å hevde seg i det tyske føljetongkjøret var Johan Woll på Elverum.
Han var blitt nasjonalsosialist i Tyskland tidlig på 1930-tallet, da han traff der Führer personlig i München. I Norge ble Woll redaktør av avisen
"Østerdølen/Østlendingen", som under hans ledelse ble landets mest nazifiserte avis, faktisk mer enn partiorganet "Fritt Folk", der Woll bidro
med gamle skaldebiografier i bilaget "Hirdmannen". I "Østerdølen" gikk Wolls krigsromaner "Hekseslottet" ( mye lest i familien Eggen ) og "Ånden i
krukken" som føljetong. "Hvor ble det av Woll?" spurte EE engang gamle arbeiderpartiordfører Sæther i Elverum. Svaret var at i 45 ble Woll sammen
med sine to smellvakre blondinedøtre sporløst borte fra bygda.
Østerdølens førsteside 15. november 1943, hvori innbefattet "Om værlag og vokstvilkår" av Eystein Eggens farfar, Eystein Eggen den eldre. Artikkelen
er det beste farfar noensinne skrev. Den dokumenterer til fulle hvor hjemme han kjente seg i NS-staten. EE eldre tar utgangspunkt i avisens intervju med
Lars Aukrust samme høst. Lars Aukrust var bror av dikteren Olav Aukrust og Bondepartiets lederskikkelse i Nord-Østerdal, og i 1945 ble Lars Aukrust
avsatt som bestyrer av Storsteigen landbruksskole i Alvdal.
Østerdølens førsteside fire dager før, den 11. november 1943. Anmeldelse av forfatteren Dagfinn Grønoset av Eystein Eggen den eldres bok "Vingelen -
sogeminner frå heimbygda." Det medfører således ikke riktighet når Arnljot Eggen i motboken mot "Gutten fra Gimle" hevder at "det stod ikk et ord ( om
EE eldres bygdebok) i den forbannede Beggerud-prsessen". Anders Beggerud var ansvarlig for NS-kontrollen av norsk presse. egelsen i Hedmark fylke.
Ikke nok med at Nasjonal Samling sendte ut EE eldres bygdebok i 1943: Farfar kunne dette året smykke seg med å blitt nevnt i boken "Trønderne i moderne
norsk diktning", tilegnet Johan Bojer. Bojer var samme år marskalk i Erik Lies begravelse ( lenke til side ) og ble etter krigen stilt for
forfatterforeningens æresrett. Selv om det muligens kommer som en overraskelse for familien Eggen, står faktisk Eystein Eggen den eldre omtalt
som innskrevet medlem av NS i det moderne standardverket om motstandsbevegelsen i Hedmark fylke.
