Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 23.05.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Tolga NS-lag trer fram i "Fritt Folk" etter Terbovens tale høsten 1940. Egil Storbekken ( under), den senere kjente bygdekunstneren, som etter den norske hærs labre innsats dette året ivret for å gjenopprette "Østerdalske skiløbere". Til høyre NS-høvdingen i kommmunens eldre bondebygd-del, Vingelen, Engebret Eggen, Arnljot Eggens kjødelige fetter.

Vidkun Quisling og skalden Ivar Sæther på NS olsokstevne på Sætersgård 1941, oppslag fra Hirdmannen 2.8.1940. Under begrunner Eystein Eggen den eldres ungdomsvenn Ivar Sæther  i "Østerdølen" julen 1943 sitt medlemskap i NS. "Far min heldt seg borte", hevder Arnljot Eggen i sin motbok mot "Gutten fra Gimle". Vel, EE eldre møtte opp og hørte Quisling på Sætersgård alt i 1933, skrev da et referat i "Fjell-Ljom" der han bebreidet Vidkun Quisling for ikke å være nasjonal nok.

Eystein Eggen den eldre 81 år sammen med sin hustru Emma Eggen, fotografert av sitt eldste barnebarn Eystein Eggen den yngre 23 år, foran den gamle østerdalsstua "Skaugløtt" eller "Eggenstua", som den kalles idag ( lenke til side 64 ). Farfar hadde poetens heftige gemytt, men mest forbannet var han på sin sønn Arnljot, som skrev vers uten rim.

Tolga  sentrum sett oppe fra Håmmålfjell med  annekset Vingelen bak opp mot fjellbandet. Tolga var vokst fram omkring  Røros kobberverk sin smeltehytte nede ved Glomma ,  egnet seg  derfor godt for Nasjonal Samlings tanke om  folkefellesskapet på nasjonal grunn.

Lensmann Erik Østgaard i Tolga. Svigersønn av Jon Skogstad som var lensmann i  Tolga i 42 år sammen med de fremste menn i Tolga stasjonsby omkring 1910. De fleste av navnene går senere igjen i Tolga NS. Skulder ved skulder hadde tolgingene stått ved smeltehytten ved Glommas bredd. De løftet gjerne i flokk. Øvrigheten i Røros bergverk var autoritær. Verkets hytteskriver helt bestemmende. Alle så prost Klute på prekestolen i Tolga rundkirke, slik det var på Røros. Tolgingene fulgte gjerne sine ledere.

Vingelsåsen, gården som avga grunn til Tolga sentrum, og som både Eystein Eggen og hans kone Unni Friis Skogstad stammer fra. Bilde fra NS-bygdeboka av 1942 ( lenke til side 44 ), tatt av fotograf Normann. Fotograffamilien Normann havnet også i kasjotten i 1945, og endel fotomateriale gikk tapt, som fremgår av et etterkrigs brev fra fru Normann til Eysteins mor. At vingelsboka overhodet kom ut, og med en slik høy teknisk standard, skyldes utelukkende Vingelens NS-leder Engebret Eggen, som fremfår av farfars egenhendige brev av 9.10.1942. Engebret brukte sitt kontaktnett som gikk tilbake til da NS ble stiftet i 1933, og som i Østerdalen holdt stand med  sitt lille miljø og sin avis "Frihetskampen".

Olsokstevnet 1941. Billedrevy i "Fritt Folk".
Nederst til venstre inpiserer Vidkun Qusling tolgahirden på Tolga skole, der Engebret Eggen satt som fange noen år senere.
I midten fylkesfører Ørnulf Lundesgaard, og til høyre ankommer eggenfolket til stevnet.

Fritt Folks referat fra Nasjonal Samlings olsokstevne i Tolga 1941: "OG TOLGA LAG ( ...), FORTJENER ALLE DE LOVORD VI EIER FOR ARRNGEMENTET: DE GUTTENE KUNDE ARRANGERE!"

Oliver Møystad og Engebret Eggen, ifølge Fritt Folk sammen med Odd Melsom, Frihetskampens redaktør ( NS avisen i hedemark ) og Ola Furuseth på propagandamøte for NS i Vingelen sommeren 1936 ( referat fra frihetskampen underst). NSUF-leder Pål Tallerås  som senere meldte seg inn i Arbeiderpartiet og ble klokker og skolesjef på Dovre, fortalte den 25-årige student Eystein Eggen som med stipend og signing fra professor Magne Skodvin var sendt ut på grasrota følgende: "Det var bitende kaldt på NS-samlingen. Alle hadde tykke votter, bortsett fra hirdsjef  Oliver Møystad fra Elverum. Store røde bondenever som svulmet i kulden, så kaldt var det."

Ola Furuseth  var også  av dem som satt lengst i varetekt etter krigen. Under er Ola Furuseth på forsiden av "Østeredølen" i
anledning av sin dom i januar 1948. Flyene er blitt mer moderne, men løytnant Furuseth i det norske flyvåpen sitter fremdeles inne.

Eystein Eggen den yngre på samme tid i Vingelen.

side 64 side 66