|
||
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon. |
||
Venstre bilde: Den rømte Lycée Corneille-elev forfatteren Eystein Eggen på kafeen "Les Deux Magots" i Paris. Høyre: bilde : Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen dinerer på naboetablissementet "Café de Flore". Selv om ikke disse to kafeer har samme flotte beliggenhet som "Kunstnernes hus" i Oslo, har de i hundre år vært de to mest berømte kunstnerkafeer i Paris. Maleren Pablo Picasso bodde i nabolaget da han malte sitt krigsbilde "Guernica", og den amerikanske forfatter Ernest Hemingway var en flittig gjest på "de to aper " ( magots). Paret Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir dominerte "Flore" i lange tider, bodde blant annet i etasjen over kafeen. Flore er stolt av denne tradisjonen og pleier den. Sartre er den som uten å røpe familiehemmeligheter for meget, best har analysert det franske borgerskaps beundring for Tyskland.
Ikke derfor å undres over at det under krigen dukket opp plakater i Frankrike som forsikret om at sammen med sine kamerater i SS banket man bolsjevikene. Halve Frankrike og vel så det, sognet jo til det tyskvennlige regimet i Vichy ledet av marskalk Henri Petain, helten fra Verdun i første verdenskrig. Søkk borte av omsyn til landets gloire. 14. juli 2005. Frankrikes nasjonaldag. Øverst:I spissen ned fra Trumfbuen rir Garde republicaine à cheval til Marseillesen i smektende sommertenor. "Til våpen, i gevær, til våpen, en og hver." Så kommer Fremmedlegionen godt voktet av ti tusen bevæpnet opprørspoliti langstetter fortauet. De saluterer kvalitetssjef Unni Friis Skogstad som en kollega fra intergreringsarbeidet
Eystein Eggen med schäferhunden "Ebafarmens Hummer", oldebarn av "Ulk von Arlett" som ble tysk Sieger i 1995. Ebafarmen i Blekinge/Skåne, bestyrt av Freddy Flinthage, er Nordens ledende kennel. Unni Friis Skogstad med "Ebafarmens Hummer". "Høyættet som en Montmorency". Denne setning fra "De tre musketerer" brente seg i forholdsvis tidlig alder fast i unge Eysteins sinn. Han kunne ikke forstå hvorfor det tyskvennlige Frankrike bare forsvant. Hvor ble det av les Hauldes og les Hautevilles? Som student leste han et intervju i det tyske soldatmagasin "Signal" med en normannisk greve med strittende mustasje i SS-Division Charlemagne. De norske NS-barnas talsmann fransklektor Ole Wilhelm Klüwer har forsket meget i dette: de franske NS-barna er blitt offisielt borte. Skammen over familiesamarbeidet med arvefienden "les Boches" er blitt for stor. Sporene forsvinner i den konservative
Den norske filmen "En herre med bart" var høsten 1942 en stor hit i Oslo. Hovedroller: Wenche Foss og Per Aabel. En verdig pendant til Paul Lorck Eidems engenillustrerte "En herre på nye veier" av samme høst, en verdig oppfølger av salgssuksessen "En herre på byen" av 1941. Storslagen jobbetidshyllest som altfor lenge har stått i skyggen av "Bør Børson" o. l. fra første verdenskrig. Skuespilleren Hauk Aabel med sine sønner Per Aabel og Andreas Aabel. Bilde fra et fortrengt men godt illustrert verk fra 1944: "Norsk film gjennom 35 år", redigert av teaterhistorikeren A.H.Heltberg. Nasjonal Samlings hovedmann på denne front var Rudolf Rasmussen, bedre kjent som "Rulle Rasmussen". Hans beretninger i "Fritt Folk" fra de skrå bredder konkurrerte på slutten av krigen med krigsstoffet i volum. Skuespilleren Hauk Aabel takker 24.4.1944 i personaliaspalten i NS' hovedorgan "Fritt Folk" for all oppmerksomhet på sin 75-årsdag. Aabels takk står under NS-general Carl Frølich Hanssen, som var sjef for NS Arbeidstjeneste og over Bjørg og Sverre Lærums gladmelding fra NS-fødeheimen i Drøbak. (NSH står for Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon, i hovedstaden
|
|
|
|