Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 15.06.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Minner fra første verdenskrig (1914-18). Per Vogt: "Jerntid og jobbetid. En skildring av Norge under verdenskrigen," 1938
Mer som en stattholder som drar hjem fra sin provins enn som en utenlandsk ambassadør som trekker seg tilbake: Førstesideoppslag i "Tidens Tegn" og i "Aftenposten" 29.8 1923 om at Storbritannias ambassadør til Oslo fra 1911, det vil si under første verdenskrig, Sir Mansfeldt Findlay, trekker seg tilbake av helbredshensyn. Tidens Tegn: "Naar Norges historie under verdenskrigen skal skrives, vil Sir Mansfeldt Findlay bli en forgrunnsfigur som ingen historiker kan komme forbi." Men det var nettopp det det som de gjorde. Historikerne altså. Gjorde som Bøygen, gikk utenom. Historien om Sir Mansfeldt ble historien som aldri ble skrevet, muligens på grunn av de
uventede begivenheter sytten år senere, nemlig våren og sommeren 1940.
Øverst fra Aftenposten, nederst faksimilie fra Tidens Tegn.
Øverst a) gården Kleppe i Vågå, dernest b)Håkenstad i Vågå, c) Bjølstad i Heidal., og underst tunet på d) Tofte på Dovre Fire gårder som det i
århundrer stort sett hadde vært samme slekt på. Bjølstad i Heidal var Gudbrandsdalens største gård. Der bodde NS-ordføreren Tord Tofte, bestefar
til de to små under bjørka på bildet. En tettbygd og trivelig gubbe med humoristisk sans. Eystein Eggen intervjuet ham høsten 1971 med stipendium
fra Thorleif Dahls fond for historisk forskning. Det var forbudt å røyke på Hundorp gamleheim; Eystein satt i vinduskarmen og dampet på snadda, tenkte
av og til "Nå skulle professor Skodvin ha sett meg". Eystein stammet på folkeskolen, (se skoleuttalelse side 45) men sluttet med det etter å ha vært
i Gudbrandsdalen.
En artikkel av Eystein Eggen i Aftenposten 19.12.04. Eggen berører i artikkelen blant annet Tord Toftes innsats i Bygdefolkets krisehjelp i 1934.
Kildegrunnlaget er en rappport av Nasjonal Samlings daværende reisesekretær Baard Krogvig. Eystein kjente Krogvig godt. Krogvig var en god venn av
Eysteins onkel Einar, som lettet sitt hjerte over den titaniske oppgave det var "å gjøre et menneske av Eystein". Men Krogvig berømmet tvertimot hvor
klart unge student EE skrev. Eystein Eggen skrev nemlig på denne tiden mange artikler om den norske bygdefascismen i Dagbladet ( lenke til side 41), ( lenke til side 42) og
( lenke til side 43).
Krogvig fortalte aldri noe. Baard Krogvig talte alltid som en foss, kun når det gjaldt NS var hans munn lukket med syv segl. Krogvig skrev en
frisk, patriotisk bok i 1940, kom så til England, der han ble major i etterretningen og etter eget utsagn "vant krigen på Londons barer".
"Det er bureiser du skal bli". Reklameplakat for NS-filmen "Unge viljer" fra 1943. Arbeidergutten blir sammen med datteren til farens arbeidsgiver. De
forserer klasseskjrankene og rømmer sammen, er med på å stifte Nasjonal Samling 17 mai 1933, blir til slutt bureisere i Valdres. Den mannlige
hovedrolle spilles av Karl Aagaard Østvig junior, som året etter falt på Østfronten. Hans elskede spilles av Anne-Eline Christie. Hun var datter av
NS-veteranen byfogd Christie og ble gift med Bjørn Østring, gamlekaras seigeste. Østvig senior var ogaå NS. Han var operasanger; av en eller annen
grunn var alle Oslos operasangere NS.
Nekrolog over Karl Aagaard Østvig jr. ( hovedrolleinnhaver i Unge Viljer ), av Jakob Fogstad Fritt Folk 13.3.1945
Brev til Eystein Eggen fra maleren og forfatteren Tore Hamsun av 19.3.1970. Under krigen var Tore Hamsun sjef for Gyldendal Norsk forlag, et foretagende
som hans far , forfatteren Knut Hamsun fra Vågå, hadde lagt grunnlaget for.
Eystein Eggen tegnet av Unni Friis Skogstad.
