Nulling , NS, AKPml og To Konger.
Et essay om nullingen av Eystein Eggens bok " To Konger "

___________________

Jeg leste boken før anmeldelsene kom. En fredagskveld ruslet jeg ned på Kunstnernes hus og traff da en rekke mennesker som kom med lovord om Eystein Eggen. Så ble jeg spurt om jeg hadde lest Aftenpostens anmeldelse, og jeg svarte at "Har det vært noen anmeldelse av Eggen?" Ja, den var fabelaktig, fikk jeg vite.

Dagen etter ringer jeg til forlaget for å få tilsendt anmeldelsen i forbindelse med mitt arbeide som daglig leder for Volapük. Aftenpostens anmelder var over seg av begeistring. Endelig tenke jeg har Eggen fått den kritikken og anerkjennelsen han fortjener for dette praktverket av en bok.

Eystein Eggen ble invitert til opplesning på Volapüks Høstfestival 99, noe han takket ja til. I sensommerettermiddagen på Frogner leste han for et to hundretalls tilhørere med overdøvende suksess.

I begynnelsen av oktober kom sjokkmeldingen. Eystein Eggens bok " To Konger " er nullet. Hvordan er dette mulig.

I artikkelen " Eggen nulles", fra Dagbladet 15.11.99 ble Eggen intervjuet om nullingen av sin bok. : " Som landets mest kjente NS-barn blir det bråk når jeg skriver en historisk roman. Noen lager en grumsete kobling hinsides virkeligheten, sier Eystein Eggen. "Skriver jeg en bisetning om norsk middelalder, blir jeg betraktet som fascistoid. Det er jo som å erklære Harald Hårfagre for nazist, tordner forfatteren! Han ser nullingen i sammenheng med selvbiografien «Gutten fra Gimle», som vakte stor oppmerksomhet da den satte ubehagelig søkelys på de glemte NS-barna. "

Undertegnede begynte virkelig å lure. Dette måtte undersøkes. Nulling er ikke noe nytt for Eggen. Vi skal nå se på en oversikt over Eystein Eggens forfatterskap og vise eksemplerpå at Eggen er Norges mest forfulgte forfatter i vår tid. Hans bok " Generalen " ble nullet da den kom i 1996. To år før ble han utskjelt som selve forfatter - og arbeiderpartimorderen i landets medier, for hans bok om sin svigerfar Agnar Mykle, " Agnar Mykle en dikterskjebne", 1994. Det kan nevnes som symptomatisk i forfølgelsen av Eggen at vi i år har fått Anders Hegers bok om den samme Mykle. Heger går forøvrig mye lenger i dyneløftingen. Eggen ble utsatt for rene hatartikler i mediene om for å ha gjort det samme i 1994. Heger blir i år berømmet for å ha gjentatt Eystein Eggens konklusjoner. Eggen er forøvrig ikke nevnt i personregisteret hos den gamle AKPer Heger.

Men i 1993 kom " Gutten fra Gimle - et NS barns beretning " som vakte stormende jubel blant landets anmeldere. Werner Christie, britisk krigspilot under krigen og general i flyvåpenet etter krigen, anmeldte boken for Aftenposten. Han skrev: " En ærlig vekkende og verdifull bok som angår alle." Johs. Sæland skrev I Fædrelandsvennen, Sæland var sjef for pressekontoret for Norges eksilregjering i London. Etter krigen var han sjefsredaktør i en årrekke for Fædrelandsvennen, sitat : " På meg har boken gjort et sterkt inntrykk. " . Og sist, men ikke minst, kan vi nevne norsk presses gjennom tidene mest berømte utenrikskommentator, Albert Henrik Mohn, under krigen også ved pressekontoret i London, som sa på NRK: " Man skulle jo tro Eystein Eggens skulle blitt et psykisk vrak. Istedenfor er han en følsom personlighet, en glimrende stillist og en modig forteller som har gitt oss en av årets mest vesentlige bøker."

Og i år kom altså boken " To Konger ". Eggen ble uttrykkelig utnevnt til Knut Hamsuns etterfølger i Aftenposten av avisens hovedanmelder Knut Ødegård. Boken handler om Norge i 1450, som var et skjebneår i norsk historie. Det året hadde Norge to konger en svensk og en dansk, men ingen norsk. Boken er ført i pennen av hustruen til han som burde vært norsk kronkandidat, Fillipa av Eberstein. Boken fargelegger et hvitt felt av Norges historie på en helt spesiell måte ved at han lar en kvinne fortelle den kraftfulle og drivende historien. Man kan karakterisere den som et humanistisk, litterært og historisk mesterverk.

Bare hør hva neon av anmelderne sier:

Østlendingens anmelder Rise Grønoset skriver: " En perle av fortellerkunst holdt i en nesten oppsiktsvekkende stil. Det ville være forbausende om romanen ikke kommer til å vekke oppsikt. Vårt Lands anmelderen Marion B. H. Lund: " Dette er mesterlig! Varden, Skien: " Og hvis det ikke er sant så er det drivende godt juge " Adresseavisen: " En ganske sexy bok. " Fædrelandsvennen: " Det er alltid spennende når Eystein Eggen er på bokmarkedet.. Dialogene - med Bjørn i særdeleshet- står i en særstilling. Her rytme og gjentagelse og hektisk ordbruk, så leseren tar seg I å øke farten, men av og til reversere for å få med alt". Ländstidningen, Østersund: " Boken er kul och läsvärd ". Romerikes blad, Thor Sørheim: Eystein Eggens språkføring kan minne om Glomma, med sine kraftige stryk og trange gjel Og Eystein Eggen viser igjen at han er en særpreget forfatter med stor viten og heftig temperament".

I forbifarten kan vi nevne den eneste anmelderen som gir boken dårlig kritikk er Trygve Hjortøy i Gudbrandstølen, fordi han baserte sin anmeldelse på den utrolige tabben å tro at Eggen hadde funnet boken i et kloster i Tyskland.

Sitat fra Aftenpostens anmeldelse: Knut Ødegård. " Som sådan et stort og egenartet verk, en roman Så går vi litt tilbake skrevet av et usedvanlig fortellertalent og en god språkkunstner som også er en meget lærd mann. Det er mulig Eggen på denne måten erter de mange som ikke vil innse de betydelige skjønnlitterære verdiene i hans tidligere bøker som f.eks. " Gutten fra Gimle " og " Generalen ". Går de enda en gang på kroken og klassifiserer hans bøker som biografier, faglitteratur, eller hva det nå enn heter?"

Er ikke dette et forvarsel om det som skulle skje?

Hvem var disse menneskene som stod bak dette? Norsk Kulturråd med Jon Bing i spissen har nylig utnevnt nytt Vurderingsutvalget for Prosa, som i år og neste år består av, jeg ble igjen overrasket når jeg så navnene: Aud Nordgarden Grimstad, bibliotekar fra Fredrikstad, Kjersti Bale postdoktorgradstipendiat ved UIO og til slutt forfatteren og skribent i Dag og Tid, Oddmund Hagen. ( Dag og Tid var avisen som under Kosovo krisen gikk til et frontalangrep mot Nato og norsk establishment. Kanskje forsvarte han sine kamerater kommunistene i Serbia? )

Hvilken kompetanse innehar disse som kunne begå en slik tabbe å nulle denne romanen? Overraskelsen består selvfølgelig i at disse menneskene er helt ukjente for allmennheten. Burde ikke et slikt utvalg være et bredt sammensatt et, med landets åndshøvdinger i spissen istedenfor en bibliotekar? Vel alle kan tilgi en glipp fra et nyutvalgt råd. Derfor
har man Ankenemda for Skjønnlitteratur. Etter sigende skulle kompetansen og erfaringen sitte der.

Men på nytt ble nullingen opprettholdt. Da gjenstod det for undertegnede igjen å undersøke hvem disse menneskene var. Jeg ble ikke skuffet. Ankenemda for skjønnlitteratur består nemlig av Jahn Thon, Ingrid Nymoen, Unni Langås, Øyvind Berg, Nils-Tore Andersen.

Jahn Thon har vært med AKPml fra starten. Han har fungert som partiets litterære overkelner. Da den kjente arbeiderdikter Arnljot Eggen, sitat: " Et rødt flagg har flammet før i vår grend ", fylte sytti år, var det Jahn Thon som skrev hyllningsartikkel i Klassekampen. Overskrift.: " Den norrøne Eggen ". Thon har også skrevet en avhandling om Profilkretsen, ml - genienes litterære rugekasse. Ingrid Nymoen, anmelder av skjønnlitteratur i Klassekampen, poeten Øyvind Berg, Unni Lyngås, en moderne kvinnefronter. Dermed er saken klar AKPml eller venstresiden har flertall i en av Statens viktigste nemder. Medlem ellers er Nils - Tore Andersen. Da avgjørelsen om nulling av Eggen ble tatt, var det dissens i utvalget.

Man kan stille seg følgende spørsmål: hvordan kan det ærverdige råd oppnevne disse medlemmene? ( Etter at de er blitt foreslått av diverse organisasjoner er det opp til Kulturrådet å godkjenne dem ) Spissene blant de oppnemte er frempå for å bevare ml-erne litterære hegemoni som nå har tyrannisert oss alle i en mannsalder. Ml- erne drev forfatterforeningen som de drev heismontørenes fagforening. Dette styret gikk ut på en fullstendig ensretting og nådeløs forfølgelse av annerledes tenkende. Parolen var: Hvis du ikke satte politikken over kunsten var du fascist. Hvordan kan kulturrådet har trådd så feil?

Det er kanskje ikke så rart når man på internett kan se Jon Bing, formann i Norsk Kulturråd, oppfordre til å kjøpe aksjer til Klassekampen.

Jeg synes det er betimelig å spørre om det utrolige har skjedd igjen. Som et fatamorgana fra en svunnen tid har AKPml trollet dukket frem igjen. Undertegnede oppfordrer herved til en gjennomgang av kulturminister Haga av prosedyrene for både utnevnelsen av disse utvalgene og hele beslutningsprosessen i de faglige kriteriene som ligger til grunn for avgjørelsene. ( Norsk Kulturråd er et rådgivende organ for Statsråden.) Og alle andre kunstnere til å protestere mot en slik nypolitisering av kulturen.

To Konger, sitat fra første avsnitt : " Jeg tilga aldri min mann at han ikke ble konge. Kanskje var det min feil jeg er for senesterk. "

 Oppdatert 4.1.2000