"Det var grønt", debutroman Kolon forlag 2012
Det er ikke mye som gjør livet verdt å leve for hovedpersonen i Det var grønt. Angstfylt, trist og sint har han trukket seg tilbake fra verden og fordriver tiden med å jobbe som tannlege, se på tennis og kjøpe sex. En dag kommer den elleve år gamle sønnen hans, Steffen, på døra med ønske om kontakt. Moren hans har nylig dødd etter lang tids sykdom. Det blir en vekker for den misantropiske tannlegen, som ledes til å vende tilbake til barndommen, familiens hemmeligheter, til menneskene og seg selv.
«Det var grønt» er en mørk, nydelig og vittig fortelling om isolasjon, familie og kjærlighet.
Om Det var grønt
«Kjersti Anfinnsen går inn i et mannlig univers der råskapen hersker. [...] Debutromanen har en lysnende troverdighet.»
Tom Egil Hverven, Klassekampen
«Forfatterdebutanten har stram regi på forholdet mellom far og sønn i denne utsøkte romanen. [...] Forfatteren utnytter det kjappe formatet effektivt. Her skjer det mye, og fort, uten overflødige innledninger eller beskrivelser. Dette skaper intensitet. Kompleksiteten er raffinert ivaretatt ved at motsetninger kommer fram helt nede på setningsnivå».
Guri Hjulstad, Trønder-Avisa
«Det var grønt er ein språkleg sikker debut som mørkt og morosamt viser kor stor smerta kan bli når ein sperrer seg sjølv inne ved å stengje både minne, menneske og kjensle ute.»
Margunn Vikingstad, Dag og Tid
«Det var grønt er en tynn bok med en nøktern, likefrem fortellerstemme. Handlingen utspiller seg på et svært avgrenset geografisk område. Allikevel klarer Anfinnsen å antyde mange parallelle fortellinger som gjør fortellingen mer omfangsrik og vidtrekkende enn man i utgangspunktet skulle tro.»
Bjørn Gabrielsen, Dagens Næringsliv
«En solid debut: En velskrevet, liten bok om å forsøke å fylle hull, både i og utenfor tannklinikken.»
Rune F. Hjemås, Adresseavisen
«Kjersti Anfinnsen har med Det var grønt skrevet en fysisk nær og intens debutroman om en depravert person, som bare i mangel av enhver annen skulle bli noens far. Og som blir det.»
Jan Askelund, Stavanger Aftenblad
les anmeldelsen av Kolon antologien Gruppe 11 som Anfinnsen er med i her