Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 6.02.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Valgplakat for Det norske arbeiderparti til kommunevalget i 1931.
Eystein Eggen 7. des 2007 fotografert i Volapüks bakgård på Frogner i Oslo av Hans Broch Nielsen
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen
Eystein Eggen og schäferhunden Odin.
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggens schäferhund Hummer tyve måneder gammel.
Til venstre schäferhund i tjeneste i det engelske fengselsvesen. Til høyre viser en rasefrende i det britiske politi aggresjon på kommando. Fra boken
"German Sheperd Dog" av dyreforskeren Dr. David Sands.
Folket forlanger at Arbeiderpartiet skal overta rattet og styringen av staten. Tegning i Arbeider-Ungdommen 11. november 1933. Ved stortingsvalget
det året vant Arbeiderpartiet den største valgseier som noe parti til da hadde hatt her i landet. Partiet fikk en framgang fra valget i 1930 på over
125 000 stemmer og gikk fram med 22 representanter fra 47 til 69. Framgang til tross, de holdtt ikke til flertall i Stortinget. Partiet krevde likevel
regjeringsmakten, men uten å få den før i 1935, da motsetningene mellom Venstre og Bondepartiet i jordbrukspolitikken åpnet veien for kriseforliket
mellom Arbeiderpartiet og Bondepartiet.
Ved rattet Jens Hundseid fra Bondepartiet, Johan Ludvig Mowinckel fra Venstre og Høyres Carl Joachim Hambro. Karen i sjåføruniform og med hendene
på kjerra, er Det norske Arbeiderparti. Etter tegningen å dømme ønsker selv "Tidens Tegns" abonnenter at den trauste karen skal overta riksrattet. Han
virker mest betryggende.
Den spanske borgerkrigen begynte året etter at Arbeiderpartiet fikk regjeringsmakten ( lenke til side 127 ). Under hele borgerkrigen 1936 til
1939, var hovedstaden Madrid på republikkens hender og ble beleiret av Francos styrker. Det fleste ledende norske arbeiderpartifolk beøkte den
beleirede by. Under er en plakat for evakuering av kvinner fra det beleirede Madrid.
"La pasionara", "lidenskapens blomst", Dolores Ibarruri Gomez (1895-1989). Spansk kommunistisk politiker. Generalsekretær og partiledfer i eksil. Hun
formulerte slagordet "No pasaran!": de skal ikke passere ( bryte gjennom Madrids forsvar ), som og ble titelen på hennes selvbiografi. Fra fattig
gruvearbeiderfamilie i baskerlandet, gift med en gruvearbeider. Ble valgt til den spanske parlament i 1936 og i 1976. I mellomtiden hadde Dolores bodd
i eksil i Sovjetunionen. Mor til seks barn, hvorav fire døde i oppveksten. Hennes eneste sønn døde under slaget ved Stalingrad.
Plakat for Den norske Spaniakomite. Spaniakomiteene spilte en stor rolle for den nye norske regjeringspartiet. Der ble nye folk skolert, nye
tverrpolitiske kontakter ble knyttet. Arbeiderungdommen beroliget borgerlige damer med at Arbeiderpartiet slett ikke hadde tenkt å skyte bøndene og å
brenne kirkene.
Det går greitt fram av unge Einar Eggen, Eysteins onkel, sine bekjennelser, at familien Eggen ikke hadde noe med spaniakomiteene å bestille (lenke til
side 70). Tvert imot. Ikke engang litterært. Enda så mange kjente forfattere som talte republikkens sak. Enda Eggens bodde i rørosdistriktet. Derfra var
Jens Galaaen som i 1939 redigerte boken om de norske frvillige på republikansk side. Det var først etter krigen at de begavede eggenbrødrene
leste Hemingway og innbilte seg at de liksom hadde vært med på republikansk side (lenke til side 100, 101 ).
De begavede egggenbødrene vokste opp i en francolomme i det røde Ålen. Det nærmeste de kom til å bli kjent med Spaniakomite og AUF'ere, var Eystein Eggens tremenninger, Kirkbak-brødrene, skolesjefefens sønner (lenke til side 80, 81, 88, 89, 91, 92, 93 ). Derfor debuterte forfatterspiren Arnljot Eggen i 1939 ikke i "Arbeiderungdomnmen", men i "Tidens Tegn".
Det fascistiske flyvåpen dominerte luftrommet i den spanske borgerkrigen. "Han skrev at han tok blodsenkning også, han", sa Eysteins onkel Einar Eggen med en litterært distanserende geip om sin svoger flyverløytnant Ola Furuseth (lenke til side 64 ). Ola Furuseths bok "Livet bak skyene" ble publisert av NS Rikstrykk i 1942. Selv på 1970-tallet husket de begavede eggenbrødrene detaljer om sin fascistiske svoger og hans bedrifter i luften. Etter krigen ble Furuseths bok utgitt som guttebok.
Til høyre Eystein Eggen. Han ligner overhodet ikke på de begavede eggens i utseende. Eystein ligner på sin morsslekt. De begavede eggenbrødrene ble som tidligere dokumentert først motivert for å hjelpe den stakkars gutten etter han ble backet av sosialdemokratiets statsapparat (lenke til side 44, 45,
46 ). Eggens stod ellers på samme standpunkt som Eysteins mormor, Sofia Hov. Sofia sukket som enke på sine eldre dager "Nei, tenk at e vart gift med en
fusse frå oppi holtestuggun". Bilde av hennes mann, Eysteins morfar, på side 48 (lenke).
Til venstre fussens nevø, Jon Larsen Holte (f.1899). Antagelig den person som har fått flest stemmer noensinne på Det norske Arbeiderpartis liste i
Ålen, der Arbeiderpartiet nå har hatt rent flertall i hundre år. Samt en medalje som ble gitt til en annen av fussefolket fra holtestua, nemlig
generalløytnant Reidar Kvaal (f.1916): Kommandørkorset av Den kongelige Sankt Olavs orden. "Det er klart at han har orden i toppetasjen, han er jo
generalløytnant," som en ålbygg tørt svarte da Eystein la fram eggenteorien om at Eysteins morsslekt hadde vært mentalt tilbakestående siden
middelalderen.
Forfatteren Arnljot Eggen. Han er født i 1923. Etter egne utsagn skulle han som patriotisk tyveåring i 1943 ligget på skauen med partisangruppa "Røde
stjerne", men skrev istedenfor en masse dikt i NS-pressen. Så derfor som femtiåring sitt livs sjanse i maoismen som skulle knekke Det norske
Arbeiderparti for godt. Knekket ihvertfall i 1975 Den norske Forfatterforening, som senere har vært regjert av en småborgerlig AKP-klikk
med Arbeiderpartiet til hovedfiende. Bilde fra avisen "Klassekampen" i 1980, i anledning av nye kolli med AE's sjølproletariserte knekkprosa.
Forsiden av lektor Tormod Valaker sin bok fra 1999: "Litt fascisme, hr. statsminister!" Boken er et banebrytende arbeid. Valaker har bakgrunn i
Arbeiderpartiets ungdomsorganiasjoner. Derfor har han et annet blikk for helheten enn litterater som kaller familieløgnene sine for "anti-fascistisk
kamp".
Helheten er fykten for Det norske Arbeiderparti. I mellomkrigstiden reagerte Aftenposten konservativt, Tidens Tegn fascistisk. Aftenposten var en
høyreavis som holdt seg til parlamentarismen. Tidens Tegn var avisen for gamle Venstres nasjonale elitister. Avisen var partibyggende fellesorgan for
våre to fascistiske bevegelser Nasjonal Samling og Frisinnede Folkeparti.
Tormod Valaker er mest forbauset over pressens holdning til Italias krig i Etiopia. Foreningen av norske NS-barn er mest forbauset over at ingen
progressive idag har diskutert forfatteren Arnljot Eggens rolle i AKP(ml), se det eggenske familiessay med Norges mest konsentrerte samling av
antisemittiske utsagn (lenke).
Grunnet en inkurie ble datoen for Norges Handels- og Sjøfartstidendes lederartikkel i 1933, som ga navn til Valakers bok, gjengitt feil i
oslopressen. Datoen i Valakers bok er korrekt. Her er lederartikkelen i NHST fra 27. desember 1933, pluss notis om at oslodamen fru Rusken Fearnley
Larsen stilte i årets rally Monte Carlo. På tampen av Adolf Hitlers første år som rikskansler. Samme iniativrike ånd førte i 1947, fjorten år senere
til opprettelse av "Libertas". Det var en klubb for takt og Thon familien. sjefsnuller og AKPer Jahn Thons familie, ikke Olav, og fritt næringsliv (lenke til side 115, 126 ).
Sjefsnuller Jahn Thons farfar, Eivind Thon, var redaktør i Norges Handels- og Sjøfartstidende. Lektor Valaker mener at NHST var Norges mest facistiske avis i mellomkrigstiden. Jahn Thons far, Sverre Thon, arbeidet i "Libertas". Det var en organisasjon som ble gransket av Stortinget i 1950, og i 1959 ble kalt "en belastning for de borgerlige partier" av høyres Carl Joachim
Hambro.
