Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 23.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Husrekke ( med to flagg på hver sin hende på taket ) i Rådhusgata/Øvre og Nedre Vollgate i Oslo fotografert av Eystein Eggen april 2008. Fra høyre Murmesternes hus, Nedre Vollgate 1, bygd 1953
med Lykke og Enger som arkitekter. "Fedrelandslaget" hadde sine lokale her i 1940 (lenke til side 151).
Så følger den hvite praktbygningen Rådhusgata 23 b. Her lå en eldre gård som i 1917 ble kjøpt av verdenskrigsrederen Christoffer Hannevig. Hans
etterslekt sliter forsatt med verdenskrigen, nå den andre. "Excellencen Hannevig" hadde rimelig god råd. Han rev den gamle bygningen og lot oppføre
den nåværende i huggen sten (Arkitekt: Henrik Bull). Huset er et av Oslos vakreste. Siden 1935 har det tilhørt Nordmannsforbundet. NS-forlaget Blix
hadde lokaler der i begynnelsen av krigen. Da jobbet Eysteins mor i forlaget, med Aslaug Bjørnson som redaksjonssjef.
Til venstre sju etasjer med hjørnetann: Norges Rederforbunds bygning, tatt i bruk 1934 og bygd på Sjømannshjemmets gamle tomt (arkitekter: Andreas
Hesselberg Bjercke og Georg Eliassen). Eysteins skolekamerat fra klasse 7d/gpå Ruseløkka, Terje Gløersen har kontor der i dag. Terje var den flinkeste i
klassen i matte, idag er han direktør i Rederforbundet.
Åpningen av flyruten Stockholm-Perth i Skottland. "Tidens tegn" 23. november 1939. Nederste bilde fra høyre: Generalkonsul Rudolf Olsen (1882-1951). Han
overtok rederiet Fred Olsen etter sin fars død i 1933 (lenke til side 123 ). Rudolf Olsen var en fremsynt mann. Han innså at luftfart var fremtid. Videre
til venstre: Direktør Einar Joys i Det Bergenske dampskipselskap. Direktør sammesteds, skipsreder Thomas Scheen Falck junior. Den britiske
marineattacheen i Oslo, admiral H. Boyes. Sistnevnte endel omtalt i samband med 9. april året etter (lenke til side 147). Øverste bilde fra venstre:
Sjefspilot K.G. Lindner, mekaniker S. Malm, telegrafist S. Picueli, sjefspilot Bernt Balchen. Sistnevnte ble amerikansk statsborger to år etter
og oberst i det marikanske flyvåpenet.
Politihundoppvisning på Kontraskjæret, hvorfra ovenstående fargefoto ble tatt 69 år etter. "Tidens Tegn" oktober 1939. Rasen dobermann ble skapt av
skatteoppkreveren Karl Dobermann i Apolda i Thüringen. Den kom til Norge omkring 1920. Dobermannposten har vært utgitt siden 1939.
Osloavisen "Nationalfascisten" for 15. august 1927. Organ for "Den nationale legion", ledet av Karl Meyer. Ansvarlig redaktør: Reidar Schou. Avisen ble
grunnlagt for å supplere "Tidens Tegn" i bekjempelsen av Arbeiderpartiet foran stortingsvalget 1927, som fremgår av programmet. Legionærene kalte
seg fascister rett fram. De var tydelige, ikke taktiske. "Nasjonalfascistens" grunnholdning var den samme som "Tidens Tegns" ( lenke
til side 113, 116 ).
Legionærenes valginnspurt høsten 1927: Nasjonal-fascistisk kjempemøte "med høitalere" på Frogner stadion søndag før valget. Tale av Karl Meyer og
opplesning av Egil Eide. Sistnevnte var skuespiller og Nationaltheaterets mannlige hovedkraft. Legionærene likte det. De førte Eide opp på valglista.
Eggen spør seg om alle legionærkandidater var blitt spurt like grundig på forhånd. Fascistene var imot partiene (sine egne kalte de gjerne
"bevegelse"). De var også imot demokratiet. "Demokrati" var for dem et skjellsord. Deres ideal var "de ugilde menn", de som som måtte hales til
bordet med makt, slik det het i de gamle bondefortellinger. Tretten år etter, 9. april 1940, fikk flere seg en overraskelse, de så at Vidkun
Quisling hadde satt dem i regjering.
"Vi utnever med lov i hånd de menn fedrelandet idag trenger", erklærte "Nasjonalfascisten". Det var kanskje grunnen til at bygde-Høyres champion,
tidligere statsminister, generalkrigskommissær Jens K. M. Bratlie, kom på lista sammen med Aftenpostens redaktør Frøis Frøisland og Nationens Thorvald
Aadahl ("Frem med den knyttede neve, det er det eneste sprog arbeideren forstår"). Leginær og sirkusdirektør Karl Norbeck gikk for å være Norges
sterkeste mann. Han hadde skrevet boken "Hvordan skal jeg blive stærk?", som regnes som den første norske bok som beskriver bryting og boksing. Jfr.
advarselen "NB. Uroligheter vil bli slått ned med hård hånd!" på Legionens møtekunngjøring.
Skuespilleren Egil Eide som Bento Mussolini i Finn Halvorsens skuespill "Diktatoren". Stykket hadde premiere uken etter Adolf Hitlers
maktovertagelse i Tyskland i 1933. Paul Gjesdahl anmeldte det 9.2.33 i "Tidens tegn". Han framhever Ingolf Schanche (regi), Odd Frogg, August
Oddvar, Tore Segelcke og Hans Jacob Nielsen. En meget respektabel rolleliste, som også omfattet Alfred Maurstad, Trygve Larssen, Harald
Schwenzen og Toralf Sandø. Norge skal alltid være progressivt selv under nasjonsosialistisk styre. Seks år etter ble skuespillere Diktatorinnen satt opp
på samme scene.
Lederatikkel i "Nasjonalfascisten" foran 1927-valget, med oppfordring om å gå med "alle fascistiske meningsfellers" merke. Det kan erholdes i
Sjøfartsbygningen nr. 660, Oslo.
Mot valg: Førstsiden av "Nasjonalfascisten" 15. september 1927. Den nasjonale legion stiller ikke liste i Akerhus fylke, men anbefaler de to
frisinnede herrer, "Tidens Tegn"-redaktør Dr. Rolf Thommessen og oceanografen, professor, Johan Hjort. Tre år etter ble Thommessen valgt inn
på tinget. Han etterfulgte forlagsbokhandler William Nygaard eldre som Frisinnedes hovedstadsrepresentant. Rolf Thommessen lanserte Vidkun Quisling
i norsk politikk (lenke til side 117, 118, 119, 122, 129 ). Når Nygaard eldre i TT-intervju i 1937 prøver å vri seg unna valgblåveisen fra året før,
og dermed fremstå som "gammel-liberaler", presterer han fremdeles å omtale regjeringspartiet DnA som "ytterparti" (lenke til side 71). Det viser hvor
dypt motsetningene stakk.
Mer om stortingsvalget i samme nummer av "Nasjonalfascisten" pluss leserbrev fra "vi fascistbønder her oppe i fjelldalene".
Det har liksom ligget et latterlighetens skjær over "Den nasjonale Legion". Kaptein Hjalmar Riiser-Larsen ble senere sjef for det norske luftforsvaret.
Eggens inntrykk av "Nasjonalfascisten" er at bladet argumenterer på klar og ryddig norsk. Av og til roser det Arbeiderpartiet for å være ledet av
politisk dyktige folk (det gjør a farligere). EE har aldri sett noe tilsvarende i "Tidens tegn" eller i NS-pressen forøvrig.
"Nasjonalfascisten" hadde samme klassgerunnlag som "Tidens tegn". Bilannonser i "Nasjonalfascisten" nummer 4 1927.
Norsk prospektkort fra 1920-tallet
Fra "Nasjonalfascisten" nummer 7, 1927. Fascistisk studentopprop. Leserbrev fra stud. jur. Trygve Schiøll. Karl Meyer anbefaler Eiliv Skards lille bok
om Mussolinis mars mot Rom fem år før. Syv år etter ble Skard professor i klassisk filologi ved Oslo universitet.
Valgdag for stortingsvalget 1927. "Nasjonalfascisten" 15. oktober 1927. "I minst 6 år har du vært høiresur", sier bladet til leseren. Men nu: enten
Rolf Thommessen fra Frisinnede eller Karl Meyer fra Legionen! Overskrifter som tangerer gamle Ola Thommessen i heftighet.
Slaget er tapt. Legionærene dimitteres. "Nasjonalfascisten" 15. november 1927. Det gikk skeis. Legionen fikk tolv hundre stemmer og 0,1% av velgerne.
Jødene får skylda. TT hadde siden oktoberrevolusjonen i Russland hatt "jødebolsjeviken" som gjennomgangsfgur. I "Nasjonalfascistens"
avskjedsnummer er det "jødekapitalsten" som pisker Ola nordmann mot stupet. Tegningen er fra Arne Wold i "Nationen".
Ingen kunne tevle med det gamle Bondepartiet i antisemittisme. Eystein Eggen skrev som student en oppgave for idéhistorikeren Jens Arup Seip. Oppgaven
var å gjøre rede for antiparlamentariske drag i mellomkrigstidens norske trontaledebatter. "Dansen rundt gullkalven" var på plass i Bondepartiets
reportoire alt i 1921.
Unge Erling Winsnes blir ny redaktør for avskjedsnummeret. "Winsnes gjorde eit voldsomt inntrykk på bondeungdom som eg i den tida," betrodde bonden
Olav Raastad i Vågå til unge forskningsstipendiat Eggen i 1971: "Vår vei heter Nordveien, Norges vei". Det er likevel samme grunntanke som hos den
fascistiske teoretitiker, sicilianeren Julius Evola, han som etter krigen skrev boken "Cavalcare la Tigre", kunsten å ri tigeren, "en
overlevelseshåndbok for sjelens aristokrater." Det problemet slapp Erling Winsnes. Han døde i 1935, fikk under krigen sine åndfulle trekk foreviget i
en byste som ble oppstilt på Arbeidstjenestens kontor.
