POSITUR

Hanne B. Ramsdal

Hjem fra deg. Meg, deg, meg, deg. Hjem fra kjolene dine henslengt over sengen. Fra barf¯tte skritt da tÊrne dine spredte seg mykt over gulvet, og gangen din duvet. Hjem fra syrinene dine i vasen p bordet ved siden av askebegeret og tekannen. Fra foldene i pannen din, og den ivrige gestikulasjonen i armene dine som fikk stolen til  knake lett under deg da du med et smil om munnen fortalte om elskeren, og jeg sperret blikket opp, om at alt var blitt avsl¯rt fortalte du, fremdeles med et smil om munnen, at du hadde r¯dmet, og plutselig er det  r¯dme vakkert nÂr du har gjort det, tenker jeg og h¯rte deg fortelle at du hadde - allikevel, selv om du r¯dmet, tenker jeg, tatt p deg kjolen din, sakte, og s omhyggelig pakket tingene dine sammen, f¯r du gikk ut med blikket rettet mot konen hans og beklaget hennes ektemanns oppf¯rsel. For det var da hans ansvar, sa du, henslengt i stolen. Og jeg nikket. Dessuten er den beste mÂten  redde seg ut av kinkige situasjoner pÂ,  overraske, sa du. Ja, sa jeg. Om man har mot, om man er kvinne som deg og ikke snart i Indian summer som meg, tenker jeg p vei hjem fra deg, fra nattbordet med marmorflaten, fra brevene du har fÂtt sendt fra utlandet som sÂvidt stikker ut fra dagboken din.

Det var du som sa det til meg, at akkurat som varmt sommervÊr plutselig kan sl ut som Indian summer om h¯sten, ville jeg f min sommer, min kvinnekropp, kanskje snart og plutselig, og om det var litt senere enn andre, s ville det jo vÊre min egen gryende Indian summer, helt utenom nÂr andre hadde sin. Du gjorde alltid tingene mer spennende. Ikke guffen pubertet med ¯nsket om  fullendes. Men midt i en het og gryende Indian summer skulle det bli. Og akkurat da du sa det, var det skj¯nnhet  vÊre meg, sitrende fordi du bar alle forklaringene. Du visste til og med, som et orakel, alt hva den gutten jeg var forelsket i tenkte. Han hadde selvf¯lgelig betrodd seg til deg, sa du, som var du fylt av alle verdens hemmeligheter som var viktige  vÊre taktisk med. ‰, sa jeg, og s mot fotografiet av deg og en mann. VÂrdag. Brostensbelagt gate. Vinden blÂser i hÂret ditt. Det er bustet, vakkert, viltert bustet. Og dere har sorte frakker pÂ, og han holder armen rundt deg. Noen har ber¯rt deg, tenkte jeg, og smilte nysgjerrig. Hva sa han da, spurte jeg forsiktig. Og bare fordi det var deg som fortalte om ham, ble jeg enda mer forelsket, tenker jeg, plutselig fortvilet, for tenk om ikke min kropp blir litt kvinne f¯r neste h¯st eller neste der igjen, jeg som skal g p samme skole som ham denne h¯sten, og han som hadde sagt til deg at bare jeg ble litt kvinne, ville han komme, tenker jeg p vei hjem fra deg. Hjem fra ballettskoene som henger p veggen din. De har den samme matte rosatonen, ballettskoene som nattkjolen din. Blek silke. Som str¯k seg langs huden p armene mine da du klemte meg, da hÂret ditt kilte kinnene mine, da jeg skulle gÂ. Da jeg fanget lukten din som streifet meg i en rask ber¯ring. Bl syriner. S¯t tobakk. Sterk te. Hjem fra ditt rom. Det rommet som en gang skal bli ogs mitt.

Alle lydene du lager m¯ter ¯rene mine. Ogs det lille smattet ditt som kommer nÂr leppene dine Âpner seg og glippen mellom fortennene dine kommer til syne. NÂr setningene myldrer ut i toneleier som er overraskelser, de strutter, de er godnatthymner, de er hele verden, de er ¯yeblikket fortettet. De er deg, og de skal bli mine og bli meg. Det du dr¯mmer om natten skal bli mitt. Og skriften din. Streken i tegningene dine. Lukten din. Og virkeligheten din skal jeg eie, om en stund. Og grÂten din, kom du til  vise meg da jeg fikk sove i sengen din i natt. Ligge i det bl¯te senget¯yet ditt med s¯vnige ¯yne som s seg omkring, halvt stjÂlent, for blikket mitt var tyvens. Og jeg var s nÊr kroppen din at kunne jeg kjenne de ¯rsm hÂrene p armene dine mot min egen arm hver gang du snudde p deg halvt i s¯vne. Og jeg ville lytte. Lytte til dine spor. Ikke sove, men ikke puste for h¯gt s jeg vekket deg.

Du s p meg, plutselig. FÂr du ikke sove, spurte du. Nei, n¯lte jeg. Har du ligget og tenkt, gjespet du og s p meg gjennom rommets halvm¯rke. Og sp¯rsmÂlet ditt gjorde alt iherdig trangt innunder pusten i brystet mitt, men som om du visste at jeg ikke kunne svare da, strakte du armen bakover i en leken bue og fant fyrstikker ved siden av den r¯de dagboken p nattbordet. Du tente stearinlyset og jeg s p skoene som hang p veggen over sengen. Sammenbundet med en tilsynelatende tilfeldig knyttet sl¯yfe. Har du danset i de skoene, spurte jeg. Nei, ikke jeg. Du hadde stÂtt bak scenen. Som liten pike gjemt bak dette lange sorte teppet som hang fra skinner h¯gt der oppunder taket, fortalte du med en sigarett i munnviken.

Om bare vi kunne kunne sitte hele livet sÂnn i nattkjolen midt p natten med stearinlyset og historiene dine som tar meg med ut i verden, til elskeren, til kjÊrlighetsh¯sten, til sitringene, tenkte jeg, og til operaen. Da du hadde sett p danserinnen. Moren din. Du s muskelsammentrekningene hennes, du s arabeskene hennes, du s hjertet dunke. Og du visste pusten hennes. Jeg s smilet, fortalte du, mammas smil og skinnet i ¯ynene. Og skoene de trippet ikke, de svevet, mamma svevet i den gr¯nne alvedrakten, hun var s vakker mamma, og hun var i piruetter mens jeg holdt om min egen kjolekant, fortalte du, men mammas ballettsko var r¯de ytterst p tuppen, sa du stille f¯r stemmen din stanset.

Du t¯r  stanse, tenkte jeg og s p deg. Rynket pannen min og knep ¯ynene sammen. Hva vil du jeg skal si, tenkte jeg. Hva ville du svart om du var meg? Det bl¯dde fra skoene, sa du, og mamma smilte helt til hun kom inn bak teppet der jeg sto og bet p leppene mine. Hun kastet seg grÂtende ned p gulvet. Og publikum klappet. Hun rev av seg skoene. Og applausen fortsatte. Hun kysset meg p pannen. TÂrene hennes kl¯dde p huden. Salte, fortalte du meg. Hun smilte igjen, fortalte du, hun smilte helt til dere kom hjem. Hun snakket aldri mer om det, mamma. Aldri sp¯rsmÂl. Aldri svar. Bare smil. Det var det som gjorde vondt - de innpakkede smilene. S reiste du deg i sengen med dine tÂrer fra dine ¯yne, og tok ned skoene fra veggen. De var fremdeles flekkete, og du str¯k hÂnden din over det bl¯te stoffet. Fortell mer, sa jeg med ¯ynene mine. Gi meg alle bildene dine, tenkte jeg. Du vet ikke hvorfor. Og du fortalte at du hadde stÂtt opp om natten. Du hadde fors¯kt  vaske bort blodet, men det spredte seg utover skoene. Og du hadde malt dem r¯de ballettskoene, s ikke lengre blodet kunne komme til syne. Men farvene prellet av. Vannfarver fester seg ikke til ballerinaens sko. Bare f¯ttenes spor fra innsiden setter fra seg merker. Og st¯rknet blod, fortalte du meg. Jeg nikket og r¯rte ved tÂrene p hÂndbaken din.

Da visste jeg grÂten din. Du lytter s fint sa du. Synes du det, svarte jeg.

Tidlig morgen. Ingen mennesker ute. Saften fra syrinene stikker s¯telig mot tungen min nÂr jeg putter den lille stilken mellom leppene og sutter og lener meg mot grenene fra busken. Bladene kiler kinnene mine akkurat som hÂret ditt gjorde da du klemte meg. N er det meg, og huden min er meg. Den er m¯rkere enn din hud. Du er blekere. Mykere. Jeg har kl¯e p huden. Skorper og kl¯e under klÊrne. Jeg lo av det, vi lo av det sammen. Hvem kan ta p meg nÂr huden er s ekkel, tenkte jeg midt i latteren som plutselig ville kunne bli grÂt, og jeg kan ikke grÂte nÂ, tenkte jeg, de tÂrene som ville komme er for mye meg. De dirret bak ¯yelokkene, tÂrene, og hvorfor skal det presse s mange tÂrer s plutselig for s lite  grÂte over? Bare skorper og kl¯e. Du har ikke kl¯e. Ikke kl¯e, men fregner. Stjerner p kroppen din. Din stjernehimmel nÂr du stÂr naken i m¯rket. ‰ vÊre deg m vÊre som  flyte i det rolige havet om natten og se p stjernene, og kjenne at de speiler seg mot huden din. ‰ vÊre alene,  vÊre fylt av sin egen tanke, av din plass for deg.

Snart skal jeg ogs fortelle s fint som deg, og grÂte like fint som deg. Jeg skal dit du er. En dag skal jeg bli deg sammen med andre mennesker, mennesker jeg skal komme til  m¯te, mennesker du ikke m vite om. Da skal jeg eie din r¯st, s dine ord kan stemme gjennom mine. Etter at jeg har kapslet bevegelsene dine i kroppen min. Og andre mennesker skal tenke, nÂr de ser meg: Jeg vil ha den r¯sten, det uttrykket!

Bl lukt mellom hendene. Kvaster fra et stort tre. P vei hjem fra deg. Meg, deg, meg, deg. Du har detaljene og minnene. Jeg har observasjonen.

Opplest p Volap¸k 28. september 1997.