Tekst og foto: Hanne B. Ramsdal

I 1997 kom Marianne Hansen fra Troms¯- og Trine LudWigsen fra T¯nsberg til Oslo, nÊrmere bestemt til Einar Granlies kunstskole. Der m¯tte de Mai Hofstad Gunnes og Vibeke Knagenhjelm, begge fra Oslo. Like f¯r det f¯rste Âret med intensiv undervisning nÊrmet seg slutten, kom Mai opp med en ide: Inspirasjonsreise til Spania!! S kom de tre andre til, og planleggingen startet. Etter at det praktiske var ordnet, satt de til slutt tilbake med en mangel: Det endelige mÂlet - resultatene p en vegg. Deretter ble Volap¸k kontaktet og utstilling i september ordnet.
Vi sitter p trappen utenfor Volap¸ks utstillingsrom. Det er sannsynligvis en av sommerens eneste fulkomne varme dager og de fire jentene er tydelig preget av reiseyrhet. Om to dager befinner de seg i en trailer p vei til Barcelona. Deretter gÂr ferden til Can Serrat, et atelier drevet av norske kunstnere like utenfor byen .
Har dere hatt utstilling tidligere?
- Joda, vi hadde avslutningsutstilling p skolen i juni, sier de. - Men p skolen m man stille ut, enten en vil eller ikke, sier Vibeke. - Ogs er det nesten bare foreldre som kommer for  se, innskyter Trine.
- Men Mai har stilt ut p Paragrafen, sier de andre tre. - Ja, jeg hadde noen bilder hengende der, innr¯mmer hun. Men dette er anderledes. Dette er vÂr egen utstilling, sier hun.
Hva slags forestillinger har dere om reisen? - Vi har faktisk planlagt fra dag til dag, sier Marianne. - F¯rst fire dager i Barcelona, s en uke i Can Serrat, ivrer Vibeke. - S er det Madrid f¯r vi reiser tilbake til Can Serrat, sier Mai. - FÂr vi tid til  f gjort noe nÂr vi skal reise s mye da, undrer Trine.
- Vi beh¯ver da ikke  f¯lge planen slavisk, sier Marianne, men jeg har lyst til  lage skisser fra bÂde land og by. - Ja, vi vil ha motiver fra bÂde landskap og gater p skisseblokken, sier de tre andre. - Ja, det er vel for det meste skisser vi kommer til  lage, sier Mai. Etterhvert kan jeg da lete etter noe jeg vil fordype meg i, utvikle mer, fortsette p nÂr jeg kommer hjem. Det viktigste er  fange stemningen. Men den kommer som oftest underveis mens jeg maler. - Vi tar med skrinet med oljemaling ogsÂ. S kan vi lage sm formater som vi forst¯rrer nÂr vi kommer tilbake, sier Trine og Vibeke. - Vi kommer nok til  famle litt, fortsetter Vibeke. Men jeg skal begynne i et hj¯rne og utvikle det videre derfra s jeg har en trÂd  n¯ste pÂ.
- Ja, det er p en mÂte en tur for  samle seg, sier Marianne, f¯r de fire reiser seg fra trappen for  g hjem og pakke til den store utenlandsreisen.

September- 1998

Reisen er over og vi sitter igjen p verandatrappen i krusesgate. Det er ikke lenger sommer, men det er heller ikke h¯st. Midt imellom akkurat som Marianne, Vibeke, Trine og Mai er det. Skissene er laget, malerier pÂbegynt. Siste delen av prossessen f¯r utstilling gjenstÂr.
Har det  vite at dere skal ha utstilling, vÊrt konstrutivt? -Vi tenkte mye p det, og det var litt stressende i begynnelsen. Men det ble etterhvert fint  jobbe under tidspress.
Hva med forventningene, planene og arbeidsprosessen?
-Vi ble bombardert av inntrykk da vi kom til Barcelona. Og jeg liker det. Jeg ble fascinert av annerledesheten. Byen, gatene, de h¯ye veggene i bygningene, menneskene, sier Trine. Det er det jeg vil formidle. - Jeg har - av alle ting- holdt meg til stilÈben, sier Marianne. Motivvalgene falt p gjenstander fra naturen. Som plommer og mandel i kapsel. Jeg ble ogs inspirert av skulpturer som sto igjen etter andre kunstnere som hadde vÊrt p Can Serrat og arbeidet tidligere. -Jeg klamret meg til krokien, sier Vibeke. Da vi kom til Can Serrat, hadde vi krokitegning med hverandre som modell hver morgen, og siden jeg brukte s lang tid p  omstille meg og komme igang med mine prosjekter, brukte jeg det som utgangspunkt. Jeg oppdaget ogs nye uttrykksmuligheter gjennom det. Men naturen inspirerte. Alle materialene rundt stedet; jorden, barkstrukturen, luktene; s¯te frukter - blandingen av t¯rt, varmt og saftig, sier Vibeke. Ogs urtene; lavendel og rosmarin- jeg f¯lte meg som en lammestek i den skogen. - Men det ble mye tettere mellom oss enn vi hadde tenkt det. - Ja, det ble av og til vanskelig  gj¯re sin egen greie, f¯lge sin egen ide, sier Trine.
- Vi begynte nesten  tenke likt etterhvert, sier Marianne. Men ogs det er en utfordring. Og vi ble bedre kjent med hverandre bÂde p godt og vondt.

Noen rÂd til andre som fabulerer om utfart?
- Reis!!

S¯ndag den 27. september p Volap¸ks mÂnedlige multikuturelle arrangement vises utstillingen " Imatges." Akvareller, tegninger, malerier.