37. grader varmt


av Jan Åge Gundersen

 

-en liten presentasjon av Tor ge Bringsværd som leser p Volapük sndag 21. desember 1997.
 
 

 

Mens andre gjør det de kan for å dekonstruere språket, sånn at bokstavene snart begynner å miste deler, f.eks. en F uten den korte vannrette midtstreken, eller en M uten den venstre horisontale streken (større fantasi har de jo ikke), så dekonstruerer Tor Åge Bringsværd alle autoriteter, fra Gud i det hye til Djelvelen i dypet. Tilbake står han nesten fri (nesten, for han lytter til Ole Brumm, den fem år gamle datteren sin og noe han har i magen, tror jeg) for alle de freudianske merkverdige "sjefene" noe i mange år, dessverre, ennå vil påstå at styrer oss. Da hjelper det å lese Bringsværd og hvis du ikke tror meg så anbefaler jeg at du leser essayet "Det Eventyrlige". Jeg kunne kalt denne lille artikkelen, "Ikke prest, men heks", for Bringsværd er en heks, en ordentlig heks som er glad i mennesket, som er glad i alt som binder oss sammen og som ikke er "sant".

Er det forskjell på myter og eventyr? Ja, sier Bringsværd, en stor forskjell. "Myten handler om gudene, de sterke og mektige. Eventyret handler som regel om den svake, den man ikke tror på - den *yngste* snn. Den unyttig dagdriver. Ham alle ler av. Han som ingenting *eier*...". Og videre: "Eventyret bærer i seg en lengsel etter forandring. Myten - derimot - gjr seg nesten alltid til talsmann for det bestÂende".

Bringsværd tar ingen sannheter for gitt før han har ristet godt i dem, snudd dem på hodet, sparket litt fotball med dem, forsiktig, selvfølgelig, for de er skjøre, de tåler ikke så mye. Jeg tviler ikke på at Bringsværd kan putte en "sannhet" i vaskemaskinen og stå utenfor å titte inn gjennom glasset for å se hva som skjer når den blir utsatt for sentrifugalkraften. Fram for fantasien, det barnlige i oss, dette som voksenverden vil bedve så vi ikke skal tenke for mye, ikke skal skli på glattisen og dukke opp et helt annet sted, nei fantasien er ikke bra, liksom ikke helt "sunn" for det systematiserte samfunnet vi lever i. Det er frst når vi sitter i rullestol på gamlehjemmet at vi igjen får lov til  kjenne p barnet i oss. Og da blir alle voksne like overrasket alle sammen. Nei se, hun er da som et barn igjen, sier de og rister voksent p hodet. Frst da fÂr vi igjen lov til  vÊre litt fri for da er vi jo ikke til plage for andre enn pleierne og de er jo betalt for  holde oss innendrs.

BringsvÊrd er ikke direkte politisk, men det skjuler seg mye samfunnskritikk og humanisme i teksten og mellom linjene. I bunn har han mennesket, men han staker ikke ut noen kurs, bare ber oss om  la fantasien lpe fra et godt utgangspunkt. BringsvÊrd er et merkelig menneske, det er jeg sikker pÂ, han er merkelig fordi han vÂger  vÊre noe for seg sjl, vÂger  g p tvers av alt, og er det noe vi trenger mer av i denne verden s er det merkelighet. Alt som kan f oss til  undre oss, eller stille sprsmÂl, eller se ting i nytt lys.

Mot slutten av denne lille pamfletten p nitti lettleste sider skriver han om KLOVNENS BÿNN: "Herre, jeg takker deg for at du kaller meg til  dele med andre denne din mest dyrbare gave, som heter Latter". "Hjelp meg  huske at din dÂrskap er klokere enn noen menneskelig visdom". Hvorfor ler aldri Jesus i Det Nye Testakvintet?

Jan Åge Gundersen