Alvor for verden er en (sonettkrans)

Det er en diktsamling basert p respekt for naturen og alt levende liv.

Det er samtidig en moralsk oppsummering av hva min far Sigmund lÊrte meg.

Har skrevet sonetter en stund men den spradelystne sirkusÂnden sonettkrans

har vel aldri tidligere tiltrukket meg spesielt.

Det mÂtte en spesiell opplevelse ute i skogen til for  vekke interessen for denne formen.

MÂlet med denne samlingen er  treffe bÂde poetiske og politisk agitatoriske

poenger ved hjelp av verseformen. En tankevekker som belyser viktigheten av

 se selv det minste krypet som absolutt n¯dvendig i den store sammenhengen.

Foto og design er utarbeidet av Grafisk formgiver og kollega Elisabeth LjÂstad.

F¯rste linje i hver sonett skal ses direkte i sammenheng med bildet.

Med unntak av Mestersonetten , den 15. hvor bildet stÂr til tittelen, Alvor for verden (akrostikon)

i denne.

Elling M. Lien Vistekleiven


sdajj

lien

Liens hjemmeside finner du her


Minuttene

 

Villstrå over gamle tufter mot høst

bærer gule løv av levde gleder.

Minnenes flukt over glemte steder,

gjennom natten til det lysner i øst.



En lengten mot vår lar male en trøst.

Hvert bilde av kulturer og seder

hyller den spirende årstid heder.

Elsket og æret av dikteres røst.



Kraften som bare tiden kan hente,

i noen ganske få soloppganger.

Ved den første til den siste endte.



Fingeravtrykket av nye sanger,

med det unike vi kan forvente

av det neste øyeblikk vi fanger.



TILBAKE I JOTUNHEIMEN

 

Lyngen rimer, den drysser hvert fottrinn.

Brått lukker den åpne vidda sin favn.

Himmel tettes av skyer i fjellvind.

Det uttrykkes ensom sorg i mitt savn.



I søket mot høyden klarner et sinn.

I ett med det hele blant ørn og ravn

leter alene på veiene inn.

her oppe glemmes adresse og navn.



Harmonisk ro, men kjenner et tomrom.

Du er ikke her, jeg unngår venner.

Tilhører ingen, jeg tenker meg om;



Vet hvem de er , men kun få jeg kjenner.

Bedre alene enn å late som.

Lengselens kjerne varmer og brenner.





VÅRT PANORAMA

 

Det er nå jeg trenger deg aller mest.

I dette øyeblikket, i nuet

av en berusende lykkelig fest.

Eller når nerver står spent i bue.



Der alt ved livet må ligne en test,

og gleden vil glemmes av å grue.

Når rådvillheten står i lys lue,

det er da jeg føler deg aller best.



Stiene fører helt opp til fjellet.

For noen øyeblikk setter vi oss.

Årringer alle dager skal telle,



har en varighet som alltid vil slåss

for en rikdom som ingen kan felle.

Den er vårt panorama i en foss.





ELSKE LIVET

 

I din varme er ungdommens gleder.

Et blaff tilbake fra drømmens under

Kysse minnet i ensomme stunder,

nye horisonter, andre steder.



Stødig i takt føl planetens runder,

la fuglene bygge sine reder,

bedøve og hele alle vreder,

puste livet til blomstrende lunder!



Strømmende, pulserende ekstase,

utømmelig helbred av energi.

Hjelpende nerver klarer hver brase.



Det evige spørsmål er: Hvem er vi?

Fra morgengry- helt til siste fase,

et ungt menneske på hver frodig sti.



Diktene er hentet fra min samling Obligatorisk Jordisk ansvar- 2008.

 

Tilegnet Jarl Andre Bjerke(30.1.1918-10.1.1985)

Hyller deg dikter og sprogets mester,

din bundne form er sirlig og metrisk,

stor, eminent og særlig teknisk.

Et meislet sprog består alle tester.

 

Leser dikt av deg for mine gjester.

Du ble belønnet og døpt historisk.

Ditt håndtverk er eviggrønt klassisk,

kunstferdig skapt over gamle lester.

 

Det var på midten av 80 tallet,

en diktskatt til hjertets inskripsjon.

Folkets dikter for meg over alle

 

ble lest med andektig konsentrasjon.

Verbalt testament ble å følge kallet.

En bunnløs glede av inspirasjon.

Elling M. Lien -2005.

 

Et minne om en tvillingsjel

 

Det såre i vår lengten,

så varmt under hvert farvel.

I savn av fantasier,

på gjensyn med uberørte drømmer.

Før bildene gulner

og vekker håpløshet

som frister til å stanse.

 

Noen lånte dager betrakter hestenes ferd

over en steppe av begrensede døgns ord og tanker.

Fra hver høyde i stillhetens respekt for det hellige,

vi eller dere

som hestehover mot grasbakken

slo hjerteslagene,

med intensitet og høytidelighet

i hver tones helende krefter

 

ELLING M. LIEN - 97

Forfatterens hjemmeside finner du her!