Med disse tolv novellene plasserer Henning Næss seg i en burlesk og humoristisk fortellertradisjon, men hvor alvoret og forvilelsen aldri er langt unna.
Novellene er som giftige piler, som sikter inn mot noen sentrale smertepunkter i den menneskelige eksistensen. Fortellingene er varierte i fortellerperspektiv og språk, og vi møter personer av forskjellig alder og med varierte stemmer.
Felles for de fleste av personene er at de opplever å miste kontrollen over livene sine, når eksistensen tar en annen retning enn de hadde regnet med på forhånd.
Enkelte av personene i fortellingene nærmer seg et eksistensielt nullpunkt.
Henning Næss under en tidligere opplesning på Volapük