Rasmus Opsahl

forfatter

 

«Mennesker er som datamaskiner med litt feil,» sa Herr Hansen.
«Og disse små feilene skaper problemer for oss. Misforståelser. Vi kunne hatt det helt annerledes. Bare se på hva som skjer i verden. Ta grådigheten, for eksempel. Det at så mange mennesker karrer til seg mye mer enn de trenger, fører til utarming av jorda. Ta hovmodet, lysten på makt. Hvor mange kriger har vi ikke startet, ikke fordi vi måtte, men fordi vi ville herske over hverandre?»

Hans kone så på ham, litt trist i blikket.
«Ja, du ser feilene med oss,» sa hun,
«men ser du det som er bra med oss?»
«Selvsagt,» svarte han,
«det er mye som virker. Og det er jo bra.»
«Kanskje du skulle tenkt litt mer på det som er bra med oss,» sa fru Hansen,

«og litt mindre på det som er feil. Du har rett, for all del. Det er en grusom verden. Men du snakker så ofte om det som er galt med oss mennesker, at jeg noen ganger blir litt matt. Jeg er et menneske, og når din kritikk av oss ikke kjenner noen grenser, merker jeg at jeg blir lei av å høre på. Hva med meg? Jeg antar at du ser noe som er bra ved meg. Kanskje du kunne si noe om det. Noe litt rosende.

Noe som ikke er om alle mennesker, men eksklusivt om meg. Og som ikke er kritikk, men hyggelig. Det kunne jeg trengt å høre litt oftere.»
«Det var da svært da,» mumlet herr Hansen.
«Jeg forstår at din selvtillit ikke virker som den skal idag.»
Toget gikk inn i en tunnel.

«Du ønsker å høre noe bra om deg selv, fra meg. Jeg kan tenke meg tre mulige årsaker til dette. Den ene er at du selv ikke ser det, altså en feil ved ditt selvbilde. Den andre er at du ser det, men likevel ønsker at jeg skal fortelle deg om det, for å forvisse deg om at også jeg ser det.

Hvis det er årsaken, skyldes ditt ønske en feil ved din tillit til meg og min observasjonsevne. Den tredje er at du lyver. Hvis dette er tilfelle, er ditt ønske slett ikke er oppriktig ment, men en slags spøk. Hvis dette er tilfelle, skyldes ditt utsagn en feil ved din moral.»

Da han var ferdig med sin analyse av situasjonen, hentet herr Hansen seg et påfyll på kaffen.  

       

Jeg heter Rasmus Opsahl, er 35 år, opprinnelig fra Oslo, og sysler med musikk og tekst. Når jeg skriver, er det skjønnlitterært, og noen ganger lengre, andre ganger kortere historier. Jeg har fullført førsteutkast til en lengre historie, som om den sjangermessig skulle plasseres ville være en roman, og skrevet fem kortere historier som jeg planlegger skal gå inn i en rekke på tolv kortere historier, disse ville om de sjangermessig skulle plasseres, være noveller.

Historiene jeg skriver veksler mellom å utspille seg i et landskap vi gjenkjenner i den virkelige verden rundt oss, og et mer drømmende landskap, der grensene mellom hva vi opplever som virkelig og uvirkelig periodevis viskes ut. Spesielt de kortere historiene utspiller seg ofte i grenselandet mellom det naturlige og det overnaturlige.