Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 02.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen fotografert på gamle frognertomter av Hans Broch-Nielsen i mars 2008.
Den amerikanske ambassade på Drammensveien i Oslo. I Eysteins barndom lå her kong Oscars stiftelse for eldre damer, "Kong Oscars Minde", inne i en stor
eplehage. Eystein stupte i sin tid over trestakittet, iakktok fra buskene den sinte borger med sin spaserstokk som en propell hvirvlende over sitt
hode. I fullt firsprang og forfølgelse av resten av guttene nedover mot Ruseløkka skole. Borgeren hadde hatt på sitt hode. Det var i de dager da
borgerne gikk med hatt.
Den sinte borger hadde forfulgt guttene nede fra Parkveien og opp til nåværende ambassadehjørne. Han var ganske listig. Først så bare gikk han
bedagelig etter guttene opp Parkveien (bildet, med Eysteins bolig oppe til høyre), satte så plutselig inn en pedagogisk spurt. I forgrunnen til venstre
skifernabben der guttene lekte steinaldermennesker. Bildet tatt fra Observatoriegata.
Under klassefesten femti år etter, ble Eystein minnet om da han skled på gelenderet inne i den røde mursteinsbygningen i Observatoriegata. Han var på
besøk hos sin klassekamerat "Pin", alias William Steffens Richter, sønn av skuespillerne Ingeborg Steffens og Georg Richter. "Pin" fortalte at Eystein
akte ned og ut av et åpent vindu i trappeoppgangen. Det kunne Eystein ikke huske. Han husker bare da han akte rattkjelke nedover Parkveien. En stor
lastebil kom oppover. Eystein mener at han må ha akt rett under lastebilen og fortsatt ned til Observatoriegata. Lenke til klassefesten og datidens
skoleuttalelser om Eystein, 44, 45, 46.
Da Eystein ble større, kom han til den russiske ambassade. Den lå lenger ute på Drammensveien, på Skillebekk/Skarpsno, dvs. alt var jo nedre Frogner.
Eystein bodde nede til venstre for det russiske flagget, i etasjen over der forfatteren Dag Solstad bor i dag. Første mai 1933 vaiet det tyske
hakekorsflagget på flaggstanga, og kom på førstesiden av avisen "Tidens tegn" (lenke til side 140). (Den Tyske ambassade ble gitt til den Sovjetiskstat
som takk for hjelpen.)
Russerne overtok den tyske ambassaden i 1945. De gamle NS'erne på Skillebekk fortalte Eystein at de hvite blokkene på oversiden av
trikkelinjen ble bygd på eiendommen til tranfettets oppfinner Carl Dietrich Hildisch, krigstidens generaldirektør i De-No-Fa Lilleborg, en bedrift
Hildisch hadde vært med på stifte. Hildisch hadde tyskfødte foreldre og en herskapelig eiendom på oversiden av den tyske ambassde, men i 1945 tok
jøsingene alt og bygde blokker, berettet gammel-NS'erne på Skillebekk.
Nabohuset til den fordums tyske, nå russiske ambassade: Statsråd Hans Rasmus Astrups privatbolig Drammensveien 78. Ved foten av Storbritannias ambassade
oppe på bakkenabben. Bygd i 1887. Astrup bodde der selv i ti år. Han var Norges rikeste mann. Hans spisesal rommet åtti sittende gjester. Men hans
"livs lys", som han selv uttrykte det, var hans bestemor. Hun var fattigjente fra Ålen i Sør-Trøndelag, en bygd meget omtalt på denne docweb.
Den gründeriske kraft Astrup begynte som ganske ung mann med å styre ei skute med baccalao til Spania, og endte altså ved et stort taffel. Huset
sitt ga han til Det norske Videnskapskademi.
Bak Astrups bolig, helt nede ved Frognerkilens glitrende vann, bygde en annen sjømann sin heim: Skipsreder Rudolf Olsen, Fred Olsens sønn. "Tidens
tegn" brakte mange smashing bilder av personligheter fra det førende næringsliv. Ingen kunne dog, etter Eysteins Eggene mening, helt matche
Rudolf Olsen. Rudolfs bolig var tegnet av arkitekt Ole Sverre, en av datidens ledende i å gestalte tradisjon med trøkk. Sverre tegnet blant annet
hele Norges Landbrukshøgskole. På bildet er Olsens hus umiddelbart til venstre rett nedenfor Astrups.
Over dem begge troner Storbritannias ambassade. Eystein Eggen var alt da han som gutt for første gang leste franskmannen Jules Vernes "En
verdensomseiling under havet", helt overbevist om hva ubåtkaptein Nemo (latin for "ukjent") så i sitt periskop. Kaptein Nemo var en høyt kultivert
mann som dyrket sine videnskapelige interesser på havets bunn. Men så han et bestemt lands flagg oppe på bøljan blå, når han kikket i sitt periskop, ble
Kaptein Nemo helt vill, gikk rundt i sin ubåt og brølte: "Senk den skuta!"
Leiegård rett nedenfor den fhv. tyske, nå russiske ambassde og gamle Hildisch. Forfatteren Eystein Eggen bodde i øverste hjørneleilighet. Hans
venn forfatteren Dag Solstad bor i dag i etasjen under.
Bak det første store vinduet til høyre for øverste hjørnevindu (fjerde fra hjørnet), var det at det gule gulvteppet fløy i taket under Eysteins idelige
avspilling av preussermarsjen "Fredericus Rex" på grammofonplata om Tysklands historie. Etter at familien Eggen i 1957 hadde svindlet til seg ny
leilighet på falskt sosilat grunnlag, hadde Eystein og hans mor bodd i tyskerbrakke på Smestad, pikeværelse i Ullevålsveien og kondemnert
patrisierhus lenger borte på Drammensveien (lenke til side 100, 101). Da de takket være hans mors utrettelige innsats omsider satt med stor leilighet på
beste vestkant, solgt under bordet av gamle Jahr fra NS, gikk det med 17-årige Eystein som da Donald Duck svarte korrekt på hvor mange dråper det
gikk gjennom Niagarfossen pr. sekund. Det gikk trill rundt for ham. Som vanlig syntes prøvelsene ikke utenpå Eystein, jfr. uttalelsen fra Ruseløkka
skole. Misunnelsen tok igjen overhånd hos eggenfamiliens fortrengere. De fortsatte hetsen mot Eystein og hans mor som to farlige
samfunnsundergravere.
Nabogården til forfatterne Dag Solstad og Eystein Eggen på Skillebekk i Oslo. For noen år år siden ble en ettromsleilighet oppe i Niels Juels gate
solgt for 3,25 millioner, mer enn en million over takst. Det var ikke så merkelig, mente Eystein, for fra takterrassen kunne man jo se både
Skillebekk, fjorden og hele Ruseløkka skolekrets. Motstandsmannen fra Kristiansand, Sven Nordahl-Hansen, befant seg i gården, slik dynamiske
Ottar Samuelsen beretter i boken "Det var her det skjedde. Oslo under annen verdenskrig".
Kaptein Ottomar Elligers bodde i gården mellom den nå flott gullgallonnert røde og den til d'herrer Solstad/Eggen. "En gang Heimevern, alltid
Heimevern", proklamerte 86-årige kaptein Elligers i 2005. Da hadde Elligers vært 60 år i HV, noen av dem med unge Eggen under sin kommando. Eystein fikk
utlevert en tysk mauser fra depotet under sine livsfarlige aketurer borte i Parkveien. Han hengte mauseren opp på veggen i rommet sitt på den andre
siden av gata, og leste videre i Willliam Shirers "The Rise and Fall of the third Reich".
Eystein ble fortalt at bror til kaptein Elligers ble skutt av tyskerne i samme gård hvor kapteinen nå bodde. I 1956 lagde regissøren Nils R. Müller
en dokumentarfilm om motstandsmennene Oluf Reed Olsen og kaptein Elligers, som spilte seg selv under sitt eget navn, Ottomar. Hans falne bror het
Carl-Sigurd Elligers. Filmen var så realistisk at guttene på Ruseløkka snakket om den, selv om de ikke var gamle nok til å se filmen.
Skillebekk/Skarpsno fotografert fra Rodeløkken kafé på den andre siden av Frognerkilen.
NS holdt midsommerstevne på Rodeløkken i begynnelsen av krigen. Den eneste orden som partiets leder Vidkun Quisling fikk, var visstnok Det britiske
Imperieorden. Til venstre på bildet er fabrikkeier Conrad Langaards villa. Den forbindes ofte med "Lillelord", hovedpersonen i Johan Borgens romanserie
av samme navn. Til høyre oppe på nabben troner Englands ambassde. Byens flotteste tomt. Huset ble bygd av bankieren Thomas Heftye, ble britisk
ambassade i 1902. Her residerte i sin tid de berømte og meget omtalte ambassadører Sir Mansfeldt Findlay og Sir Cecil Dormer (lenke til side 72,
73).
Fabrikkeier Conrad Langaard (1890-1950). Fabrikkeier Langaard var gift med Andrea Margrethe Quisling, en slektning av NS-lederen. En av sønnene deres
var den eneste som - indirekte - ble antydet som etterfølger i et mulig quislingdynasti. Ikke just som noen "Lillelord"-type: "Ser dette ut som
pappagutthender, kanskje?" spør ynglingen på vei til og fra Arbeids- og Landtjeneste, stikker sine flabbete never opp i kameralinsen, glor tungt
på "Fritt Folks" fotograf under krigen. Unge Langaard var juniorsjakkmester.
Rule Britannia, Britannia rule the waves! Hersk, Britannia, hersk på havet. Englands ambassade sett fra Drammensveien og den fordums tyske, nå russiske
ambassade på veiens nedside. Frankrikes ambassade til høyre.
"De typene er like over hele Europa, " sa de to akterutseilte sjømennene, de så framvokstringen Eystein vandre under granittmuren grublende over Frogners
mysterier. En sår Lillelord-følelse grep unge Eystein ved disse ord: Hvorledes kunne sjøfolkene vite at hans far drakk sprit, hans mor var fra
forstanden og at han fikk sitt første slips av vergeråden i Oslo? De så nok bare en arrogant vestkantgutt kledd i lys beige blazer fra Ferner Jacobsen,
dr. Page Barkers flassfjerner i håret og med grønt silketørkle i halsen, sukket Eystein for seg selv, senket blikket ned mot Skarpsnoparkens
gigantiske piletre, av Eystein definert som en tysk Lindenbaum, med Langaardvillaen bak. Tobakk, øl og brennevin. Det ble Langaards residens og
de flankerende to kalt, der de lå på rad i bakken opp mot bergesen-palasset, benevnt etter den business som hadde finansiert de tre
boligene.
Førstesiden av "Tidens tegn" for torsdag den 27. april 1939. De fleste av Storbritannias ledende politikere fra dengang er med på tegningen fra
statsminister Neville Chamberlain sin tale i Underhuset: Sir Samuel Hoare, Sir John Simon, Howard Kingsley-Wood, Winston Churchill, Alfred Duff Cooper,
Clement Attlee, David Lloyd George, kommunisten James Maxton fra Skottland, Archibald Sinclair, Georg Lansbury.
