Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 15.03.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Prost Ole Stuevold Hansen var fra den øverste fjellgården oppunder Skardørene. Hans bror falt i ungdommen ned fra toppen til venstre for skaret, da guttene var på tur sammen, noe prosten gripende skildrer i novellen "Spurveguld" i sine "Optægnelser fra Tydalen", som ut kom i 1871. Her er hva prosten beretter om Skardørene og Hov i Ålen, jfr. sidene foran.

Skardørene. Det milelange fjellpasset over til Sverige er i midten av bildet, som er tatt fra ålbyggsetrene som Eystein Eggen ofte var på i barn- og ungdom, siste gang påsken 1961, da han gikk Aursunden rundt på ski og ble etterlyst nede i bygda. Den siste svenske katolske erkebiskopen, Olaus Magnus, mente at passet måtte være uthugget av "forna tiders fyrster".

Eystein Eggen 7 år, 1951, fisker i Gaulhåen, det lille vannet på bildet ovenfor. Elven Gaula kommer derifra, renner så ned i dalen, forbi morsfolket til forfatteren Agnar Mykle og munner ut i havet i Melhus der agitatoren Martin Tranmæl ble født.

Eystein Eggen 7 år, 1951, fisker i Gaulhåen.

Åsgutta på skitur våren 1986. Øverst Torbjørn Wekre, nå leder av Stenkjær
Næringsselskap, i midten Eystein Eggen, og underst Arild Haglund, gutten som
forandret norgeshistorien.

Ålbyggbunader slik de i dag kan erherves på Skreddarstua i Ålen.

Filmplakat fra 1939 for Eli Sjursdotter, som i følge dikteren Falkberget også var av Hovsfolket. Til høyre kommer den svenske her gjennom Skardørene, til venstre forsvarer Eystein Eggens forfedre sitt fedreland. Filmen ble en enorm suksess. Filmen ble forøvrig innspillt i Ålen.

Intervju med Eystein Eggen om Ålens historie av Richrad A Smith i Arbeidets Rett 9.6.1993

Eystein Eggens grandonkel Lars Kirkbakk, Arbeiderpartiordfører i Ålen fra oktoberrevolusjonen i 1917 til landhandler Eggen den eldre kom til bygda i
1931. Det var visstnok i hans periode at de borgerlige ga opp å stille liste, og Det norske Arbeiderparti fikk et flertall på 1000 % i Ålen
herredsstyre. Konsekjvent kalt "levebrødspolitikeren" av sin gode venn og svoger, John Løberg, Eysteins morfar. Den revelusjonære plakaten er fra 1917,
brukt som forside på en interessant bok av Eystein Eggens tremenning, Ole Kirkbakkd.y. med tittel "Fra gatekamp i Paris til Arbeiderforening i fjellbygda Ålen".

To sønner av arbeiderpartoprdføreren: Lars Kirkbakk, styremedlem i
Sør-Trøndelag Arbeiderparti og Ole Kirkbakk ved siden av sin kusine, Eystein
Eggens mor.På det ene bildet er L. K. i ålbyggbunad. Han var de begevede skoletyrer
for Arnljot Eggen og Einar Eggen, og da sistnevnte ble skremt av et tysk fly
i april 1940, måtte han for en tid flytte hjem til sin skolesyrer i Hovli.

Hovsfolket 1927 tre av arbeiderpartiordfører Kirkbakks barn pluss i midten bak Lars Hov den aller yngste som i 1945 fikk 120 dager
på vann og brød for å ha vært Nasjonal Samlings Jegermester i Ålen ( gammel fangstkommune ). Foran ham " Kristenguten ", som
har byttet ut felen med trekkspillet, det var Kristenguten som gikk først i Ålens første førstemaitog og spillte " Internasjonalen " på fele.
I midten med tversoversløyfe ANders skobestyrer, som noen år senre fikk lokal berømmelse ved å ha ropt " Leve Franco " på Folketshus
i Glåmos, og neders til høyre Jon STentrøen, den gode nabo

Side 48 side 50