Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 20.04.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Førsteutgaven av Johan Falkbergets bok "Bjørneskyttern" fra 1919. Boken ble skrevet i 1914 som en oppfølger til Eli Sjursdotter, men først utgitt på svensk.

Unni Friis Skogstad og bokbransjeskytteren Eystein Eggen

I bakgrunnen Vingelen i Nord-Østerdal, lyser som en lysegrønn smaragd under fjellet. Til høyre Vingelsåsen, som både Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen stammer fra, utgangspunktet for slektene Skogstad og Eggen. (lenke til intervjuet ). Gården Eggen ligger i den mørke lia til venstre på bildet.

Mellom Vingelen og Ålen ligger rørosvidda og Røros bergstad. Vingelen kirke ligger på 701 moh, Ålen kirke på 375 moh. Før Røros kobberverk kom i 1644 var rørosvidda en del av Ålen, som ligger bak bygdefjellet Storskarven i bakgrunnen av bildet. Ålen arbeiderparti begynte i den nye gruven på Kjølifjellet. Dette er samme synet som møtte birkebeinerne utpå nyåret 1206, da de kom sørfra med kongssønnen ned i Ålen, "og da mente de seg seg å være utenfor all fare."

Likesom den fordums "hermetisk lukkede fjelldal" Ålen er omgitt av fjellets vegger på tre kanter, var heller ikke adkomsten oppover Gauldalen til
hovssletta noe enklere: Eggafossen nedenfor Storlia, her er Gauldalen, "lang og trang" (Bjørnson), på sitt trangeste.

Adam Buvolden, gruvearbeider og dagbokskriver.

Vingelen kirkebygd. Etter at prost Klute olsok 1944 hadde døpt Eystein Eggen den yngre i Vingelen kirke og året etter grunnet genrell tyskvennlighet
(Klute var ikke medlem av NS) hadde mistet kappe og krage, satt hans gamle venn og nasjonalistbroder Eystein Eggen den eldre inne i furuskogen på
øverste bilde ( x) og speidet etter sin gamle kompis eksprosten på sin daglige mosjonstur på grusveien opp fra Tolga. Etter mai 45 snakket EE den
eldre og Klute ("der har vi bunnfallet, bermen og slagget", som EE eldre skrev 17 mai dette bevegede år ) aldri mer sammen. EE eldre var blitt som en
gammel pirat fra de karibiske farvann og skvatt til bare han så sin ungdoms helt prosten nede på veien, det var som han så en gammel høyreist sjørøver
med trebein og sort lapp for øyet. I forgrunnen på nederste bilde Vingelen landhandel, som Eystein Eggens farfar bestyrte inntil norksdommen tok
overhånd og han sammen med prosten innviet bautaen.

Prost Klute og fra bautainnvielsen olskok 1929. Bautabildet stod i NS-utgaven av Vingelen bygdebok fra 1943, men ble tatt vekk i nyutgivelsen
på 1960-tallet. "Kva er det som kavar, kva er det som kling bak rimkvite bjørker i bratta?" spurte EE eldre i sitt beste bygdedikt. Det er ikke nevnt
i motboken mot "GfG", rimeligvis fordi diktet er en malerisk skildring av hvorledes gamle Vingelen så frem til at prost Klute ville bestige
prekestolen og foredra juleevangeliet for sin menighet i Vingelen, "og da kunne man høre en knappenål falle". Ingen kontaktet Klutes etterslekt før Eystein Eggen den yngre ringte 50 år etter.

Norskdomskompisene Klute og Eggen på Fjell-Ljoms førsteside julen 1929, etter vel utførte nasjonale dåder. Ikke omtalt i motboken mot "Gutten fra Gimle".

Eystein Eggen eldres referat fra bauta-avdukingen. Fjell-Ljom 9.8.1929. Eystein Eggen yngre foran bautaen 1997.

Ålen altertavle fra 1701. Tavlen er satt sammen av to skilderier. Øverst på bildet av den blødende Kristus står: Anne Jensdatter Digre/Jacob Bersvendsen Hov, som om den gamle høvdingeslekten fortsatt stirret ned i kirken. Jacob var lensmann i Ålen og bygdas største eiendosmbesitter. Anne var datter av Jens Digre i Singsås. Jens var en mann med mange dommer i tingbøkene. Hans juridiske tilnavn "Villmann" ble slektsnavn for hans etterkommere, en fanejunkerslekt i Børsa, som bl.a. sykkelrytteren Jostein Villmann stammer fra.

side 58 side 60