Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 23.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Postkort fra Eystein Eggens far fra Salzburg i Østerrike sommeren 1950. Til Eysteins mor. Eystein, 6 år, sikret seg frimerket og tegnet videre på Mozart. Dette var de dager da facisthustruene måtte sy og spinne som bare svarte for at deres menn med sine bleke, "melete" nederlagsansikter kunne møte opp på ODESSA og de andre treffene, der de diskuterte: hva nå? Transcribering: "Kjære Liv. det er svært vakkert og meget varmt hernede - og fryktelig dyrt på festspillene ( om du kunde legge ved en femkroner når du skriver. Jeg har vært nødt til å arbeide nok så meget med engelsken, og desverre volder det meg ennu mange vanskeligheter. Skal skrive en lenge oppgave nu. - Skriv snart igjen Hjertelig hilsen Egil"
Da berlinmuren falt sommeren 1990, stod Eystein Eggen klinisk edru på Stephanplatz i Wien og betenkte fortiden.
Da ser han i skimrende aftensol det tyske flagget komme mot seg i spissen for et opptog fra en sidegate. "Hilsener fra Tysk-Østerrike" står det på
transparenten i togets front. I sin begynnede søken som norsk NS-barn har Eystein alt tatt seg inn i det avskaffede Øst-Berlin og lyttet etter "livets
klokke" mellom stalinistisk leiegårdsfunkis. Det var den klokken som i fordum slo like mange slag som det i timen ble født guttebarn i det tyske
riket. Nå hører han atter historiens klokke. Toget består av unge menn i de tradisjonelle, gamle studenterluene og ditto brystbånd, som også bærers av
et par eldre herrer. Eystein stuper inn i toget, får stukket en fakkel i hånden. Spydige tilrop fra fortauet blir ikke oversett, studentene går bort
og forklarer med høflige smil. " Men i herrans navn, er vi ikke i Østerrike?" "Jo," svarer studentene "men vår kultur er og blir tysk". Toget
stopper i skumringen på noe som Eystein gjekjenner som Karlsplatz. Det var der Hitler i 1938 ble hyllet etter sitt inntog i keiserslottet Hofburg.
Studennlederne klatrer opp på sokkelen av Karls ryttestatue, der de plasserer sitt slogan. Formannen leser en ultrakort tale: Den flamme som
seierherrene prøvde å slukke, "lodert", luer atter i tyskernes bryst. Formannen avslutter med å slå hæla sammen og rope "Heil Deutschland!". "Heil
Deuschland!" svarer studentene. Den tyske nasjonalsang avsynges. ( Jfr. med lua på hjertet ). En lun og hyggelig kar forklarer Eystein at han er nå midt
i studentforeningen "Albion", en av Wiens to eldste. Tidligere æresmedlemmer: Moses Mendelssohn, den internasjonale sionismes grunnlegger
og Ernst Kaltenbrünner som ble hengt i Nürnberg. Eystein blir invitert på nachspielet.
Det er akkurat som i en amerikansk studentfilm om gamle Heidelbarg. Luer og kårder på anno dazumal-tapet. Eystein blir plasser til høyre for formannen
midt på tverrbordet. Messingfornaglede mørkerøde sangbøker sklir bortover bordene. "Syng Heidenröslein!" foreslår Eysten. "Kennen wir nicht". "Der
Lindenbaum, da?" "Ærlig talt, vi har glemt alle de gamle sangene." Eystein gulper ned to seidler og får en lys ide: "Syng Panzer rollen in Frankreich
hinein!" foreslår han. Den kommer som et skudd. Studentenes reportoire av krigsssanger høres uuttømmelig. Er det mulig? "Treulied, da!" Den tør de nok
ikke , tenker Eystein, og ser til sin store forbauselse at studentene reiser seg, knyttet neve bakpå korsryggen og avleverer SS-Leibstandartes sang.
"Hvorfor sang ikke du?" spør Eysien sin sidemann. "Jeg har drukket øl. da synger jeg ikke hellige sanger." Drevet til machodesperasjon reiser Eystein
seg og tar en kort repetisjon av sin tale til årets osloruss: "Gå alltid på rødt, gutter, det er livets og kjærlighetens farge." Dempet dundring.
Studentene klapper ikke, de dunker med knokene i bordet. Den satt, tenker Eystein, ser forventnigsfullt på formannen da han reiser seg. Formannen
takker gjesten fra Norge for den vakre talen, gjør en liten pause, tilføyer med et ørlite smil om leppen: "Jeg for min del går nå helst på brunt, da."
Dundrende bordbanking.
Hvordan går dette an, midt i byen, spør Eystein ut i de små timer. Slik har studentene vært til alle tider, svarer hans lune føringsoffiser. Eystein tar
meldingen: dette er østerrikske ns-barn , eslet til å representere tysk teknologi i det nyåpnede øst. På nytt er den tyske ingeniør med stålblikk
ettertraktet, og da kan man ikke arrivere som et ødipalt fortrengningsvrak. Det må gjennomleves. Derfor har man studentforening. Eystein tar til å
skimte hvor høyt lista må ligge i hans kommende saga om "Gutten fra Gimle". Neste dag oppsøker han kontoret til Wiens mest kjente nervelege,
Dr. Sigmund Freud, men kontoret er stengt og blitt museum.
Germanische Leitstelle, Drammensveien 99 i Oslo 1941-1945. Eystein Eggens far satt i andre etasje sammen med løytnantene Emil Bruun-Evers og Felix
Thoresen. Karl Leib satt under dem. De verdifulle veggmaleriene i første etasje tildekket av tysk soldatstrie. Inngang til venstre for fasaden. Ingen
skiltvakt. Innenfor døren bilder av Hitler og Himmler og en tysk krigsinvalid med hund. "Hunden var livsfarlig", erindret Thoresen.
Egil Eggen (under til venstre) ,Emil Bruun-Evers (h) og nederst Felix Thoresen. Emil Bruun-Evers var født 1921 i Haugesund, og falt ved Narva 7. april 1944. Hans lik ble hentet inn av Thoresen. Forfatteren Stein Mehren planla en gang å skrive en roman om Felix Thoresen, etter krigen reklametegner i Dublin, Irland, senere norsk
forfatter. Noen sier at Thoresen gikk inn i Fremmedlegionen. Det hørte Eystein Eggen aldri noe om, selv om det godt kunne være tilfelle. Skryt var
Thoresen totalt fremmed. Thoresen var født 1924 i Kragerø og døde på Diakonhjemmet i Oslo i 1991, ildfullt åpen og engasjert til siste åndedrag.
Gammel tysk slekt, Jordan fra Prenzlau i Uckermark. Onkelen Felix Hartmann fikk EK I som frivillig i første verdenskrig, nevøen dro som 17-årig
frivillig i SS-Divisjon Wiking sommeren 1941 inn i Russland, presenterte gevær for Adolf Hitler i Tarnopol, ble såret ved elveovergangen Dneprprotovsk, kom til SS-Junkerschule Bad Tölz, hvor han ved avgangseksamen foredro sitt dikt "Evig kjemperslekt" for Heinrich Himmler, og ble offiser i SS.
Tilbake i Oslo traff han Eystein Eggens far på Germanische Leitstelle, fikk opp et nytt par støvler fra Lepinski i Warzawa, iførte seg den sorte
uniformen med sølvtresser til Germanske SS, og tok dovrebanen på spaning etter nye rekrutter. Han dro til Gimle på Bygdøy, men kunne ikke komme nær
Vidkun Quisling, som ifølge Thoresen var omgitt av en mur av blåhird. Fra våren 1944 fra Narva ved finskebukta ned Balticum til Modlin, der
mg-skytteren hans nyttårsaften tømte magasinet ut i den polske natt. Mente at Wehrmachts "Grossdeutschland" var den flotteste tyske divisjon, opplevde
at den ble tilintegjort ved Königsberg, sluttet seg igjen til SS-divisjonene "Wiking", "Das Reich" og "Leibstandarte" i Ungarn våren 45, så "dødens grønne lys" i soldatenes øye på morgenparaden, lærte at det var tegn på død før sol gikk ned, satt i kommandobilen ved siden av sinbataljonssjef ved Plattensee på puztaen, da sjefen plutselig fikk en russisk kule gjennom sitt hode, alle ble forfremmet, og Thoresen ble kaptein i den tyske vernemakt. Hans livs mareritt var å bli beskutt i Røde kors- tog gjennom Østerrike. Sitat: "Krigen er menneskenes søndag, freden deres
hverdag." Fotoet tatt av Heinz Günther Mebusch i 1977, da Thoresen var 53
Eystein Eggen i Lillelords rike på Frogner i Oslo. Festningen i bakgrunnen, skipsreder Brydes palass fra jobbetiden, defor kalt "Forbrydelsen", var
under krigen sete for "Höhere SS- und Polizeigericht Nord", men ble også benyttet når Sturmbannführer Leib viet folkefeller på oldgermansk vis, med
sverd, brød salt og "Min kamp" på alterduken. "Bruden møtte beruset, men det gjorde ikke noe, da hun var høygravid," mintes vitnet Thoresen En
militæravdelig nede i buskene dekket Frogners mange SS-faciliteter. Leib bodde i Prisessealléen, nabo til NS-minster Stang. SS_leithefts første Oslo adresse ( 1942)
var Prinsesseallen 8 på Skøyen, "Skulle jeg fortelle om alle de prominente borgere som jeg så i SS-Casino, da ville det blitt ramaskrik, da," sukket Thoresen under en samtale med Eystein Eggen.
Thoresens informasjon bidro meget til Eggens bok "Gutten fra Gimle".
Felix Thoresens dikt til avslutningen på SS-Junkerschule Bad Töltz sommern 1943, da Thoresen selv leste diktet høyt
for Reichfürer SS Heinrich Himmler. Relieffet under ble laget og avduket i samme anledning av Thoresen og den nederlanske frivillige
Anthon Siegerink.
SS Junkerschule Bad Tölz ved Alpenes fot i Bayern. Junker er tysk for "kadett".
Skolen ble bygget etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933. Den ble utstyrt med sove- og oppholdsrom, auditorier, selskapsrom og to kantiner.
Den ligger dominerende på en høyde 800 meter over havet. Trass i høyden er klimaet heller varmt om sommeren. Skolen hadde et stort sportsanlegg med
svømmehall. Stall med over hundre ridehester. Under krigen offiserskole for frivillige i Waffen-SS. Foto ved en av dem, nordmannen SS-Untersturmführer
Oscar Bang. Etter krigen base for US Army's 1st Batallion, 10th Special Forces Group til 1991.
De norske frivillige i Tölz juli 1943, da Felix Thoresen leste opp sitt ovenstående kvad for Heinrich Himmler. Den stolte skald står selv i 3/4
profil midt under midterste døråpning. Thoresen var en Borger med stor B. Han fant det velsignet at i "Waffen SS var det overhodet ikke noe
demokrati", som han meddelte Eystein Eggen. Skolens sjef sommeren 1943 var den 69 årige SS-Generalmajor Gottfried Klingemann. Han står helt til venstre
i forreste rekke. Nummer to til høyre for Klingemann, er den norske artillerigeneral Carl Frølich Hansen, uniformert leder av norsk
Arbeidstjeneste.
Eggens familiens populære svoger SS Obersturmführer, intervjuet i Germaneren nr 40 / 1944.
