Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 22.08.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Tre eggenprofiler. Øverst fra venstre Eystein Eggen og hans fetter Espen Eggen, under deres onkel Arnljot Eggen.

Det var ikke bare i Eggen at de hellet over til NS på gårdene i Vingelen. Her er fra venstrenasjonalismebolet Nygaard rett nedenfor Vingelen kirke,
der Arnljot Eggens oldemor var fra ( lenke til side 83 ). Nyggards hadde NS-avleggere helt ned til Romerike. Bildet tatt av Normann, vårt nasjonale
prospektkortfirma par excellence, inntil firmaet gjennomgikk retttsoppgjøret, gulfilteret falmet, og mange ruller med Eystein Eggen den
yngre og gamle ættegårder sank hen i glemsel.

"Og klaverovergangene var ved Johan Øian" ( lenke til side 64). Unge Eystein, ca syv år, satt i stua på Nygarn da denne pausemelding lød fra
radioen. Gubbene fór sammen, skottet forskrekket bort på Eystein, budbringeren fra den verden som de fortsatt drømte om. Her er bilde av
pianistens far og nygaardfolkets svoger, NS-ordfører, sersjant Jørgen Øian i Vingelens nabobygd Os.

"Han var litt sånn der, du vet", humret farfar etter at han og Eystein Eggen den yngre i 1971 hadde besøkt farfars fetter, bygdekunstneren Amund Nygard
(1893-1981), mester for maleriet av tynsetbygda nedenfor. Farfar presenterte stolt sin sønnesønn forskningsstipendiat EE dy, som med offentlige midler
reiste rundt og spurte ærverdige gårdbrukere om hvorfor de hadde vært nazister. Etter å ha fått Kongens fortjenstemedalje for bygdekulturelt
virke, kunne farfar i lange perioder fortrenge egne fordums bedrifter, og omgiktes da som lyriker i rimnød med den historiske sannhet. Han så klart at
hans eldste barnebarn Eystein så ingenlunde var en vanlig Eggen, men en uradelig Hov, slik farfar i sin landhandlertid hadde ekspedert dem nede på
sletten i Ålen. Men det var en historie den gamle kun turde antyde i dulgte skaldevendinger ( lenke til side 52).

Den eneste sannferdige historiekilde Eggen yngre på sin granskarferd i 1971 fant i Vingelen, var farfars nevø, den gamle NS-høvdingen Engebret Eggen (
lenke til side 44 og 65 ). I motsetning til sin grumme fader, var "unge-Embret" en meget elskverdig og behagelig person. Det hadde gjort ham
til en av Østerdalens fremste fascistiske organisatorer, mannen som to ganger fikk Quisling oppover og som ferdigstilte og fikk utsendt onkelens
verk av 1943 "Vingelen. Sogeminner frå heimbygda" . Det er nok bare i Arnljot Eggens bokstalinisme at fascister er fæle folk som flyr på folk med
kniv. Engebret satt ihvertfall i 1971 under sine solkors og sitt gigantiske slektsre (vannet, beskåret og podet av EE eldre, naturligvis) nede i
sommerstuen i Eggen, og fortalte villig vekk. Eystein yngre fikk følelsen av å være på et politisk møte som hadde funnet sted før han selv ble født.

Engebret Eggen ( 1901 - 1982 ), bonde på gården Eggen i Vingelen, leder for Nasjonal Samling i Vingelen, i styret for Tolga NS.
Fetter av dikteren og stalinisten Arnjolt Eggen, EE dy. onkel

Dom over frontkjemper Eystein Vingelsgaard fra Vingelen, som referert i Fjell-Ljom 8.2.46, samt et av Vingelsgaards treskjærerabeider. Det var
Eystein Vingelsgaards ml-døtre som var den første lille kjerne i arbeidet med på få ut motboken mot "Gutten fra Gimle", et verk som etter normale
forskningskriterier skulle vært nevnt først i motbokens litteraturliste. Eystein Vingesgaard var et greitt uttrykk for det gamle, konservative
Vingelen, som savnes i Arnljot Eggens framstilling. Les Vingesgaards 1943-artikkel "Demjansk" i famileessayset (åpnes i nytt vindu).
Foto: Eystein Eggen den yngre.

"Den (venstre) radikale skriftkulturen i Fjell-Ljom" er navnet Arnljot Eggens satte på den hyenesti som Arnljot selv tasser i den hisotrisk
uetterrettelige motboken mot sin nevøs anerkjente Gutten fra Gimle.

Fjell-Ljom var i mellomkrigstiden en HØYRE-radikal avis. Det hadde den vært siden avisen først på 1920-tallet erklærte Lenin for sinnssyk.
Fjell-Ljoms stjerneskribent i denne periode het Eystein Eggen den eldre. Under er Ljomens førstesidehyllest til farfars femtiårsdag i 1936 samt
redaksjonell ros til Vidkun Quisling i 1932, da bondepartistatsråd VQ ville ha Det norske Arbeiderparti forbudt ved lov.

Vingelen kirke der prost Trygve Klute døpte Eystein Eggen den yngre olsok 1944. Vingelen kirkegård der hans farfar og eldre eggens sover den evige
søvn. Selve gården Eggen ligger på høyre side i skogen nedover mot Glommas dalføre. På venstre side ligger Vingelsåsen på et lite platå ovenfor
Glomma.

Eggengravene på Vingelen kirkegård, Eystein Eggen den eldre halvt utvisket i grå kleber til høyre. Jfr. doktor Espen Eggen, Eysteins fetter, i et av sine
få dikt: "Han(Arnljot) trudde deg(farfar) kverka, der oppe ved kjerka" ( skrevet etter at onkel Arnljot hadde begått motboken mot "Gutten fra Gimle".
Diktet bør roses fordi det er på rim ).

Sollia i øvre Atnedalen, hvorfa Eystein Eggens onkel, daværende vikar i folkeskolen Oddmund Eggen, ifølge lyrikeren Jo Eggen, med majors rang 1940-45
skal ha organisert den hemmelige miltære etterretning i Norge.

Den eneste Eggen som har organisert noe oppe i Atnedalen, er nok Eystein Eggens grandonkel, farfars bror, gammelungkaren Amund Eggen (1877-1963).
Grandonkel Amund var organist og komponerte den uoppførte opera "Olav Liljekrans. " Audun var så sparsommelig. Han tok toget fra Koppang nord til
Atna stasjoen. Derfra gikk han til fots opp Atnedalen, satte seg så til sitt orgel i Sollia kirke.


side 84 side 86