Vannspredere, dikt av Marianne Søndmør


Dikt på Volapük nett publisert 14.03.01	Marianne Søndmør Dikt
	Vannspredere 1 Med hevet buestreng: Her Her er mitt første ord 3 Vær her litt Så også jeg kan se meg enda litt til 4 Hvisker ordene dine, nå mine ord 5 Alle disse verdenene som yngler 6 Her er jeg Og du På andre siden 7 Nærende nært Tett innpå er du min hud På avstand er du derimot kvalmende 8 Nå forsvinner du Nå trer du fram 9 Lik vannspredere 10 Stillhet, sier du Jeg lytter på hjerteslagene dine 11 Hvis jeg ikke var blitt full ville jeg ikke smøget meg inntil deg Jeg ville aldri lest en skarp forfatters bok du anbefalte Jeg ville aldri skrevet nøyaktig disse ordene Akkurat som jeg aldri skrev de andre ordene 12 Ikke ta ordene mine! Ikke lag verselinjer og refreng av de. Ikke meisle de inn i stein eller produser tapetstrier av de, ikke barber de fram i hodebunner eller riss de i huden, ikke dyrk de i hagen eller gjødsle de. Anvend de heller når du fisker eller ror. Helst når du går ned fra fjellet. 13 Laksetanker I all verden ble det samboere ut av oss? Dine tanker har jeg forsøkt fange mang en gang. Jeg skjønner godt at du fanger fisken selv. 14 Andre ord er ingen ord. Like fullt er de ord de også 13 Du har en god og en dårlig historie. Først når du ser den gode historien i forhold til den dårlige blir den gode dårlig og den dårlige god. Slikt vekker ubehag. 14 Først var jeg gammel. Nå blir jeg stadig yngre. 16 En dag forteller du de andre historiene. 17 Forretningsløst gjenstår kaskader av ord 18 Ensomme er vi litt døde. Slikt blir det drøssevis av fødsler utav. 19 En kunstner flytter på rom, en annen rydder opp i rom., en tredje maler rom. Selv har jeg nok med min egen husholdning. 20 Melkekartongmetaforer er brukbare som tomme shampooflasker, sier du og jeg skjønner at jeg aldri kan like Jason. 21 Bla om 22 Over sidene dine, forbi. Leser deg ikke lengre. Stillheten i ditt fravær. 23 Transparent: liggende over en kvinne, en jente, over en annen manns kvinne. Samme ansikt, samme gester. Jeg hører mine ord i din munn, hører dine historier i kvinnens latter. Du kaster meg ut og inn av bisetninger, i undertekst, en vits. 24 En dråpe renner ut i gatene og forsvinner i det uendelige havet. 25 Nå er du en annen, jeg en annen. Nye navn, nye gater. Historiene bærer vi med oss. Som Gudetanker. 26 Tegn avler tegn 27 Du har det gode og det uvitende 28 Vi var en elv som ble to. Enda renner du i mine årer. 29 Med våte selskinnstanker skal tørsten slukkes. 30 Slikkes grundig av en hissigrød tungespisskysserske. 31 Tungefakler kan også brenne. 32 Natta er ikke to mjuke lår innsvøpt i kort sort skinn. 33 Katastrofen i vår spissborgerlige idyll er alle deilige kaker hvis oppskrift er morsommere enn selve smaken. 34 Jeg er i storform nok til å satse på en Komponist 35 Der lyset er som mørkest Griper du etter midja mi Akustikken er upåklagelig for vår skyggesymfoni 36 Skyer drysser blader av gull Av gullkyss vokser kjærlighet til disse fjell av tindesølv 37 I skyggen av et sommerhus streifes vi av nattesol Og ler som klukking fra en bekk 38 Stritt regn 39 striregn Marianne Store Søndmør (24). Oppvokst i Longyearbyen og Tønsberg. Debuterte med opplesning på Volapuk..ehhm vår/sommerfestival(?) 1995 eller 1996 med bandet "Rhøst". Debuterte på trykk med essay i antologien "Feminisjon" som kom ut i fjor. Har jobba som journalist for avis/nett og radio i Tromsø. Studerer medievitenskap i Oslo. Skriver for tiden for ung DÅT (skuespill) ved Det Åpne Teatret.