Kjell Madsens utgivelser av filosofiske essays begynner stadig mer å ligne et sammenhengende livsverk. Meditasjonensfilosofi er hans femte bok på ti år, og alle reflekterer over forholdet mellom indisk og vestlig filosofi. Meditasjonens filosofi består av tretten sammenlenkede essays som nærmer seg meditasjon fra en mengde synsvinkler, både østlige og vestlige. Hovedtemaet er bevissthet og selvbevissthet, og boken behandler indisk tenkning gjennom referanser til en rekke sentrale skikkelser i vestlig åndsliv. Som et underliggende problem diskuteres forholdet mellom den refleksive selvbevissthet som forutsettes av vestlig
tenkning/menneskesyn og den oppgivelse av subjektiviteten som kreves i meditasjon.

Betydningen av begrepet " hengivelse" er i denne sammenhengen et kjernetema som belyses av et kapittel om den indiske guruen Maharaj, som uten formell skolering driver sin skole fra en bakgate i Mumbai (Bombay), og som livsførselsmessig er en parallell til Sokrates. Forskjellene fra vestlig filosofi er samtidig like påfallende. Hos guruen eksisterer ikke de vestlige skiller mellom fornuft og følelse/filosofi og religion. I visse vestlige tradisjoner er ekstase og mystisk forening ("unio mystica") sluttmål for en lang erkjennelsesprosess, i India er disse begynnelsen på en langvarig distansering fra verden.

Som leser blir man brakt inn i en stemning av utforskende melankoli, på leting etter fornuftens innside, svært nær forfatterens stemme, som er båret oppe av inderlig og eksistensielt alvor. Her er referanser til Nietzsche, Wittgenstein, Descartes ogBuddha, til Goethe, Montaigne, Kielland og til Camilla Collett (som er viet et eget kapittel), en betraktning om (kristen) bønn, og et et eget essay om forholdet mellom kunnskap og hengivelse.

Kjell Madsen