|
||
forfatter |
||
Marstein f. 1973 er bosatt i Oslo. Hun debuterte med Sterk Sult, Plutselig Kvalme og for den ble hun tildelt Tarjei Vesaas debutantpris. Bibliografi * Sterk sult, plutselig kvalme, roman (1998) f. 1973 er bosatt i Oslo. Hun debuterte med Sterk Sult, Plutselig Kvalme og for den ble hun tildelt Tarjei Vesaas debutantpris. Jeg debuterte i 1998 med Sterk sult, plutselig kvalme, en korttekstsamling. Året før gikk jeg på forfatterstudiet i Bø, og har ellers noen år fra Blindern. Plutselig høre noen åpne en dør er min andre bok. Det er en roman, og den kommer ut i begynnelsen av mars 2000. Boka handler om en alenemor og student, den tid det tar henne å skrive ferdig en hovedfagsoppgave. Alt er sett fra kvinnens perspektiv; ingen bakenforliggende forteller griper noen gang inn med supplerende informasjon til leseren. Sentralt står jeg-personens refleksjoner rundt hva som er ekte og naturlig i motsetning til det tilgjorte, kunstige; både hos seg selv og andre - blant annet datteren, venninna, barnets far og andre menn. Følgende utdrag er fra omtrent midten av boka. JEG FÅR DET TIL, JEG HAR SAMMENHENGEN. Jeg ser gjennom det en gang til, magen min skjelver, jeg ler lavt, ler lykkelig for meg selv. Sara ligger på sida bak tv-en med beina trukket opp og blar i en bok, hun skulle vært i seng nå, men det gjør ingenting. Jeg reiser meg, det ene låret mitt er numment, jeg spretter på tærne bort til henne, sparker vekk boka, hun skvetter og ser opp på meg med åpen munn, jeg bøyer meg og tar rundt håndleddet hennes, trekker henne opp fort og hardt så hun et øyeblikk ikke berører gulvet, svinger henne voldsomt gjennom rommet og trekker henne mot meg igjen, jeg kjenner det rykker i albuen eller skulderen hennes, men hun hviner av fryd, jeg tar tak rundt lårene hennes, rett ovenfor knærne, og snur henne opp ned, og jeg tenker at sånn lekte aldri mamma med meg, jeg slipper henne ned i sofaen, forsiktig og del for del så ikke nakken bøyes, jeg griper henne i skuldrene og rister henne så hodet kastes fram og tilbake. Jeg ser på den svarte vindusruta, lysene i vinduene på andre sida. Jeg tenker, tenk om noen så skikkelsene våre men ikke smilene. Jeg slipper henne. Nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Sara ler begeistret og klenger seg inntil meg. Jeg er andpusten, svett under armene, det klør i hodebunnen. Jeg retter på Saras buksesele, går bort og setter meg foran pc-en. Jeg trykker på noen taster og jeg tror jeg kan høre blodet dunke i hodet. Jeg føler meg skamfull, som Nusse da han var gammel og på grunn av en plutselig refleks, et gammelt instinkt han ikke hadde brukt på mange år, spratt fram fra teppet under panelovnen og angrep mammas garnnøste. Han besinnet seg liksom i det samme, kikket seg virkelig over skulderen for å se om noen kunne ha sett det, og så begynte han, som en avledning, å slikke seg på poten. Jeg drikker litt vann. Jeg rekker ikke reagere, Sara stuper over fanget mitt, brølende av latter, glasset slår mot tanna mi og vann skvulper ned over hånda, jeg roper au, Sara kaver med armer og bein, skjønner hva hun har gjort men kan ikke holde opp, vet ikke hvordan hun skal holde opp, hun krampeflirer, kjølig beregnende fjasete, jeg setter fra meg glasset, velter ungen ned på gulvet, sier, herregud Sara hva faen driver du med. Hun stopper å le, øynene ser på en måte ville ut, det kommer en lyd fra strupen hennes, hun puster med dirrende stemmebånd, en rallende lyd. Jeg legger hånda over panna hennes og presser hodet inn mot magen min, sier hysj, hysj, så så, slapp av, med rolig stemme, nakken hennes er bøyd unaturlig, hun skoggerler, jeg ser de små hvite tennene hennes, øynene er smale streker, så forskjellige vi er, tenker jeg, kanskje hun trenger et avslappende bad. Trude Marstein Biblioteksnetts side om Marstein Norske Wikipedias side om Marstein Nytt intervju med Marstein i Klassekampen |
||
|
Oppdatert 22.02.00 |