Øivind Klungseth Zahlsen
presenterer utdrag
fra musicalen " Ghosts "
presenterer utdrag fra musicalen " Ghosts "
"Handlingen i musikalen Ghosts er lagt til spøkelsesteateret Chien Blanch, et teater som forsvant etter en brann i 1831. Skikkelsene vi møter er spøkelser, men de er ikke gjennomsiktige gjenferd slik vi er vant til det fra spøkelseshistorier. De etterlater seg ikke kalde gufsmen er fargerike karaktere som lever for det de tror på. Er de virkelig døde? Og er de i så fall klare over det selv?
Som vanlige mennesker sliter spøkelsene med trivielle problemer; konflikter og intriger, kjærlighet og savn, men bakenfor hviler alltid den aller største trusselen et spøkelse kan bli utsatt for: Å støte på et levende mennesket. Forestillingen om en slik ond energi, som på et øyeblikk kan tilintetgjøre et spøkelse med kynisme og skepsis, er sterkt til stede.
I historien møter vi Laura og Richard, et amerikansk par på reise i Europa. De har nylig mistet sønnen sin og har ekteskapsproblemer som følge av det. Etter en krangel forviller de seg inn i noen mørke gater. Plutselig står de foran teaterdørene, og straks blir de trukket inn i en virkelighet de ikke har sett maken til før.
melodiene:
Forholdet mellom Wilfred og Katharina er sentralt i Ghosts. Katharina har
i 30 år trodd at hun drepte sin utro elsker Aleksander. Slik hun husker
det, balsamerte hun ham med sminkesaker og murte ham ned i gulvet over
scenen. I nesten like mange år har Wilfred forsøkt å fri til Katharina
uten å lykkes.
Som ung opptrådte teatersjefen med sin kone, men så ble hun plutselig
syk. På dødsleiet, for å holde motet hans oppe, gav hun ham et løfte: "Ta
blomstene som ligger igjen på teatergulvet og bringer dem til graven
min, så skal jeg komme og hviske for deg". Hver kveld etter siste
forestilling låser teatersjefen seg ut og går til graven hennes. Når han
sovner med hodet mot gravstøtten hennes kommer hun som lovet og hvisker
til ham i en søt melodi.
Günther er scenearbeider, og jobbet med noen lamper like under taket
over scenen da han holdt på å falle ned: Han så et lys levende spøkelse!
Günther snakker ikke om annet hele dagen, og et hysteri er i ferd med å
bre seg ved teatret. Alle mener plutselig at de har sett noe underlig.
Forvirringen får en ende når Walter - teaterets maestro - samler sammen
alle. Budskapet er klart: "Ro dere ned! Vi jobber ved et
spøkelsesteater. Det er ikke rart vi ser spøkelser - som er det selv!".
Slukøret lusket Günther og de andre hver til sitt.
Mortimer er en ung kjekkas som hver kveld spiller Romeo i balkongsekvensen
fra "Romeo og Juliet", til ungpikenes store glede. Av natur er han lat. På
et lite, hemmelig rom på kvisten har han satt opp en hengekøye. Alt for
ofte sniker han seg opp til sitt hemmelige tilholdsted og drømmer seg bort.
Mens de andre leter forgjeves etter ham før prøvene, drømmer han bedagelig
om fremtiden og hvordan livet skal bli når han endelig blir oppdaget av
en agent fra Hollywood: Et liv fylt med champagne, vakre kvinner
og lekre cabrioleter utfolder seg i Mortimers livlige fantasi."