Hilde Susan Jægtnes

leser dikt/tekster

Jeg heter Hilde Susan Jægtnes, har akkurat fylt 30 og føler meg mindre voksen enn noensinne. Jeg har kun en ting klart for meg: Jeg vil bli forfatter. Har gjort mye forskjellig i mange land og snakker mange språk. Elsker å kommunisere, studere mennesker og dyr og skape/leke. Liker ikke så godt å bo i Norge. Er veldig ulykkelig forelsket og håper at det går over snart. Skulle ønske jeg kunne leve av å være forfatter, men det er en barnslig drøm. Synes ennå vi har til gode å finne en god samfunnsmodell. Skulle ønske at folk flest var flinkere til å legge livet til rette for egen lykke. Elsker musikk og hater kontaktannonser. Urovekkende hvor flink jeg er til å skrive i kontaktannonsesjangeren. Synes at selskapsleker er undervurdert og tror at uforholdsmessig mange beundrer de som har hatt trekantopplevelser. Ellers nevner jeg: Er livredd for å stivne.

del 1 av 4 i korthistorieserien "Den Utrolige Hulken".

DEN UTROLIGE HULKEN ­ I Drosjesjåførens Vold

av Hilde Susan Schmiedeknecht

En gang snublet Den Utrolige, Grønne Hulken da han gikk ut av badekaret, og datt rett på den kraftige, svulmende kjeven. "Aaaaaauuuu!!" skrek han fortvilet. Det blødde og gjorde sabla vondt, så han tenkte at han fikk nok ta seg en tur på legevakten og fikse det. Han tok møysommelig på seg det sexy, brune lendekledet sitt, svelget unna en del blod og stavret seg ut av den hypermoderne leiligheten på Grünerløkka og mot nærmeste drosjeholdeplass.

- Hvor skal du? snøftet drosjesjåføren.
- Til... til legevakten, snufset Hulken. Ansiktet hans hadde hovnet kraftig opp nå, og den store, muskuløse, grønne kroppen skalv av smerte og fortvilelse.
- Åkei, men du betaler meg på forhånd, din grønne jævel, knurret sjåføren. Så kjørte de i vei.

Smerten tiltok, og etter 5 minutter var Hulken besvimelsen nær. Drosjesjåføren sa ikke et ord, men fulgte nøye med den merkelige passasjeren sin i bilspeilet.
- Tror du... jeg kommer til å dø? klynket Hulken mellom hikstene sine.
- Veit ikke... det hender jo, mumlet sjåføren, ikke uten et sadistisk smil.
- Men... det er ikke rettferdig! Jeg som har berget mang en brystfager jomfru ut av kjeltringers griske klør! Jeg som har stagget foreldreløse ungers tårer og straffet griske skattesnyltere og barnslige taggere! JEG FORTJENER IKKE Å DØ!!!
- Verden er ikke rettferdig, flirte drosjesjåføren. Inne i seg takket han Gud for å ha fått denne stakkarslige superhelten til rådighet for å få gnidd av seg mindreverdighets-komplekset og sin generelle hevnfølelse mot verden.

Det begynte å mørkne. Gatelysene tentes langsomt og i utakt med hverandre. Litt etter litt økte mengden av sildrende høstregn.

Hulkens pust ble ujevn. Et lag med tynt slim la seg over de store, hengivne, sårede øynene hans. De sterke hendene lå patetiskt slapt over drosjens slitte, kremfargede seter.

Drosjesjåføren fulgte med i speilet. En hevngjerrig humring støtte ut i økende tempo fra hans bart-dekkede, uappetittelige munn.

Plutselig kvapp Hulken til og prøvde å rive seg løs fra setebeltet (det gikk dårlig - det er ikke sånn man kommer seg løs fra setebelter; man må naturligvis åpne mekanismen på anvist måte). I klaustrofobisk panikk smalt han så hodet desperat inn i bilvinduet. Nå hadde naturligvis ikke du eller jeg klart å knuse et bilvindu på denne måten, men Hulken var overnaturlig sterk, som vi vet, og kjørte hodet ut gjennom vinduet. Et glass-skår gikk beint gjennom halsarterien hans, og blodet stod ut fra halsen som en praktfull fontene i et eller annet fint land. Drosjesjåføren stoppet bilen ved neste anledning.

- Faen! Se på dette SØLET!!!

Med en kjapp bevegelse (eller en grasiøs kombinasjon av kjappe, velkoordinerte bevegelser) smatt sjåføren ut av bilen, åpnet Hulkens dør, åpnet setebeltet (på den korrekte, anviste måten) og veltet den store, grønne kroppen ut av bilen. Blodets hastighet hadde avtatt betraktelig, og sjåføren klarte nesten å slippe unna blodstenkte klesplagg. Han jumpet inn i drosjen sin og klampet gassen i bånn.

- Jeg for...tjener ikkeeee.... å døøøø.... SPJOING! og så fôr sjelen til den enorme, kraftige, sexy og blodige Hulken ut av den svære, muskuløse osv. kroppen hans. Det grønne liket ble plukket opp av en fiskehandler neste morgen, gudene vet hvorfor.