TOBAKKSLOBBYISTER FORSINKET HELSERAPPORT I 12 ÅR

Av forfatter Tone Bergli Joner

Det er nylig avslørt at tobakksindustrien i USA har brukt politisk press for å stoppe en EPA-rapport som viste sammenhengen mellom passiv røyk og lungekreft. Industrien tok alle midler i bruk for å mistenkeliggjøre forskerne bak rapporten, De forsøkte å presse myndighetene til ikke å offentliggjøre den, og klarte å presse ut en av forskerne bak den, James Repace, fra hans stilling i EPA (Environmental Protection Agency). Lobbyistene klarte ikke å stanse den, men via en domstol, ledet av en tidligere tobakkslobbyist, ble rapporten forsinket i 12 år.

En farlig rapport
EPA fikk i 1987 et oppdrag fra den amerikanske kongressen. De skulle informere folk om innendørs miljøforurensninger. Det første utkastet til risikovurderingen var klart i 1990. Etter en vitenskapelig granskning var EPA­rapporten klar til utgivelse i 1992. Den viste at det hvert år dør ca 3000 ikke-røykere i USA av lungekreft som følge av passiv røyking.

Politikere i kommuner og delstater som ønsket å innføre regler for et mer helsevennlig innemiljø på arbeidsplasser og i offentlige lokaler kunne nå henvise til denne rapporten. Den ville føre til restriksjoner på røyking innendørs og erfaringsmessig et minsket tobakksalg. Tobakksindustrien som forsto at dette var en farlig rapport som kunne krympe fortjenesten, satte i gang en rekke tiltak for å hindre bruk av rapporten.

Mistenkeliggjøring og lobbyisme
Det ble trykket artikler i ulike medisinske tidskrifter av forskere som tidligere hadde vært knyttet til tobakksindustrien ulike steder i verden. Artiklene var alle svært kritiske til EPA-rapporten, og forsøkte å mistenkeliggjøre både forskningsresultatene og forskerne bak rapporten.

I tillegg førte industrien en intens og direkte lobbyvirksomhet mot EPA selv. Den ivrigste lobbyisten var den republikanske kongressmannen Thomas Bliley fra Virginia, der Philip Morris har en av sine største sigarettfabrikker. Allerede i 1983 hadde Bliley skrevet til Philip Morris at han ville kjempe på deres side i "tobakkskrigen". Han bombarderte nå EPA-sjefen med brev på opptil 30 sider. Bliley forsøkte i brevene å svekke troverdigheten til enkeltmedlemmer og respekterte forskere i EPAs vitenskapelige råd som sto bak rapporten. En av dem var James Repace.Ett annet delmål var å forsøke å forandre selve sammensetningen av det vitenskapelige rådet.

Endrede regler for risikobedømming?
Industrien hadde lenge forsøkt å påvirke daværende president Bush (den eldre) til å forandre reglene for risikobedømming, bl.a. av passiv røyk. Dette ville ha forsinket EPA-rapporten.

I det stille hadde tobakkslobbyistene også arbeidet med å få presidenten til å
overføre bedømmingen av helserisikoen ved passiv røyk fra EPA til arbeidsmiljømyndighetene. Av flere grunner lyktes ikke dette. EPA-rapporten ble forsinket, men likevel offentliggjort, januar 1993.

Tidligere tobakkslobbyist som dommer.
Philip Morris forsøkte etter dette å fjerne rapporten via domstolene. De tok ut stevning mot EPA ved en domstol i Richmond, hvor dommeren, Thomas Osteen tidligere hadde vært lobbyist for Philip Morris. Osteen var overbevist om at domstolen burde oppheve EPA-rapportens konklusjon om at passiv røyking øker risikoen for lungekreft, og gjorde dette, men avgjørelsen ble anket.

Syv års tautrekking i rettsapparat fulgte, inntil en høyere domstol i Richmond i desember 2002 omsider opphevet Osteens dom. Philip Morris måtte dra tilbake sin stevning av EPA.

Tobakksindustrien mislyktes i å stoppe EPA-rapporten. Men de hadde klart å forsinke rapporten I 12 år og forhindret at den skulle få full effekt i det forebyggende folkehelsearbeidet mot tobakk.

James Repace og Norge
Repace var en av forskerne bak EPA-rapporten og som følge av presset fra tobakkslobbyistene mistet han stillingen I EPA. Men han er nå en verdenskjent spesialist på passiv røyk og ventilasjon og driver et privat konsulentfirma. Repace var invitert som ekspert til konferansen "Tobakk 2004. Han har forsket på emnet i 34 år, utgitt 60 publikasjoner, og vært brukt som spesialist ved 40 røykerettssaker i USA. Repace store ekspertise på passiv røyk har gjort ham til en farlig mann for tobakksindustrien. For er det noe denne industrien forsøker å benekte, så er det at passiv røyk er farlig.

Repace har, sammen med to andre forskere, i fire år lett etter dokumenter som kunne bevise at tobakksindustrien står bak de trakasseringene som EPA-forskerne er blitt utsatt for. De har gransket de mest relevante blant de 5 millionene interne tobakksdokumentene som denne industrien ble tvunget til å frigi under Minnesota-saken (1994-1998). Nylig ble deres avsløringer presentert i bl.a. British Medical Journal.
Sammen har de tre forskerne for første gang bevist at et enkeltmedlem av kongressen, sammen med sin stab og advokater fra tobakksindustrien, har arbeidet for tobakksselskapenes interesser på bekostning av folkehelsen.

Også i Norge har vi opplevd grove forsøk på å svekke den vitenskapelige troverdigheten til James Repace (Økonomen Erik Nords artikler i Aftenposten 20.3.03 og Dagbladet 14.4.) Nord har beskyldt Repace for ikke å være "balansert" nok som forsker fordi Repace er astmatiker og hans røykende far døde av lungekreft 59 år gammel. Jeg spurte derfor Repace om andre hadde beskyldt ham for å være for lite "nøytral" som forsker. Han svarte at det kun er tobakksindustrien som forsøker å hevde dette. Det avgjørende for å få antatt publikasjoner i anerkjente fagtidskrifter er dyktigheten som forsker, ikke om du har astma eller ei.
Det er også interessant å notere seg likhetspunktene mellom det som har skjedd I USA og medietrakasseringen av helsemyndighetene og de fremste ekspertene på passiv røyk Erik Dybing og Tore Sanner. I en rekke medier har Erik Nord, Per Fugelli, Jan Helge Solbakk og Ivar Sønbø Kristiansen tillatt seg å hevde at Sanner og Dybing ikke er "nøytrale" nok, selv om forskningsresultatene sammenfaller med Repace' og internasjonale eksperter.

Nord & co har, uten selv å ha spesialkunnskap på helseeffekter av passiv røyk, hatt den frekkhet å forlange at myndighetene skal endre sammensetningen av den ekspertgruppen som skulle vurdere farligheten av passiv røyk, akkurat som man forsøkte overfor EPA i USA.
Nord og flere har påstått at god ventilasjon på røykerom fjerner de giftige stoffene i røyken, og blitt trodd. Repace fortalte på tobakkskonferansen at det finnes ikke slike ventilasjonssystemer. Det må en tornados vindstyrke til for å fjerne de farlige giftpartiklene og kreftframkallende stoffene.
Nord & co har villet stoppe loven om røykfrie utesteder og anbefalt varmt en undersøkelse som viser at passiv røyk ikke er så farlig, uten å opplyse om at den var betalt av tobakksindustrien. Det er derfor grunn til å spørre om denne gruppen, uten å være klar over det, er blitt brukt som brikker i et spill av norske eller utenlandske tobakkslobbyister.

Oppdatert 09.06.04