Gunn Mari Johansen
leser egne dikt på Volapük

Gunn Mari Johansen, født i skyttens tegn 1980. Lillehammer.

Veien hit:

Jeg har vokst opp i Vingrom og i Tana, og er halvt samisk noe som har gitt meg et veldig nært forhold til kunst, kultur og natur. Har utdannet meg gjennom tegning, form og farge og frisørlinje. Flytta til Oslo for tre år siden, og jobber som frisør. I tillegg er jeg, og har alltid vært, opptatt av å lese biografier, språk, historie, geografi, religion, politikk, konstruksjonsteori og mye annet.

Har vært ishockeykeeper i ni år, nå for damelaget til Vålerenga. Sport opptar mye av tiden min. Både å se og å høre. Er veldig engasjert i de fleste former for sport. Det er veldig mange ting i livet mitt som gir meg inspirasjon. Jeg er
aktiv og brenner like mye for alt, men ingenting er mer viktig for meg enn noe annet.

Henter inspirasjon fra alt hva det nå enn måtte være. Alt fra materielle gjenstander til mine åndelige verdier. Noe som gjenspeiler seg i mine dikt og tegninger. Skrivingen har blitt en måte å få ut følelser som ligger inne i meg, og
som har kommet gjennom erfaringer med mennesker jeg har møtt. Har alltid likt å skrive, men ikke før i de siste månedene har jeg funnet min måte å skrive på. Måten jeg får best frem det jeg vil. Det er noe humor og humør, men det meste er mørkt. Det å skrive er veldig rett for meg, og jeg føler at jeg har mye å gi.

VILJEN

Gjennom ilden skjules tørste menn.
De kom sammen.
Av jord sto de opp.
Kald vind tok ilden med til havet.
Som ble Mare Nostrum.
Ilden ga den tørste mann luft.
Trodde han.

Gjennom vannet kom jorden.
Land strømmet opp av dypet
og reiste seg mot himmelen.
Himmelen revnet
og stjernene ble strødd utover.

Det var blitt land.
Og hit førte ilden vikingene.
Hvor viljen ga dem styrke.
Til å dø ved vannet av tørste.

-------------------------------------------

MED VENNLIG HILSEN

Jeg inviterer herved mørket til meg
Klokken åtte på fredag
kom gjerne ti over.
Smyg deg inn, synk ned
og ta over hele sinnet.
Med vennlig hilsen.

Jeg inviterer herved ilden til meg.
Klokken åtte null ni på lørdag morgen.
Mens det ennå er litt dugg i gresset.
Kryp frem, ta ut klørne
og skap frykt.
Med vennlig hilsen.

Jeg inviterer herved brannvesenet til meg.
Klokken åtte femten på lørdag morgen.
Mens solen tar dugget i gresset,
skal jeg komme smygende, synke ned,
krype inn, og med klørne ute
skal jeg gi dem
en vennlig hilsen.

------------------------------------------------

TYNGDE

Blodet drypper. Kniven faller.
I dag har vi reist solen til himmelen.
Brutal og våt henger den der.
Minner om et åpent sår.
Og fråden av strålene
som spruter ut mot oss lager skygger.

En skygge faller over ansiktet ditt.
Som når en bloddråpe drypper.
Et sted i verden regner det.

Fjernt fra folk og under en stein
ligger hun.
Angeren.
Hun må flytte på steinen for å se den.
Sola.
Steinen er tung.

Gunn Mari Johansen