|
Bandet består pr. dags
dato av en person og det er meg. Det ultimate for meg og musikken
jeg lager var om
det hadde vært en besettning på 20. Vi var fire,
men mangel på engasjement førte til nedbemanning.
Selv om ordet "undergrunn" i musikk sammenheng har
blitt hyppig misbrukt og utnyttet, vil jeg alikevel
kalle Mack and the boys for et tværs gjennom undergrunns
band. Her er det musikken og teksten som
står i fokus. Jeg vil ikke sammenligne meg med noen andre
musikere. Det får bli publikums oppgave, men
hvis jeg nevner feks. Shane McGowan, Hank Williams, Tom Waits,
Joacim Nilsen, fransk cabaret musikk, 1930 talls minstrell jazz,
balkan og sigøyner musikk alla Goran Bregovic, gadjo Dilo
og Le Mystere des voix
Bulgares er dette alle grupper som har bidratt til utviklingen
av min egen sound. Jeg har på ingen måter
funnet opp kruttet på nytt, men utviklingen har gått
i riktig rettning og det eneste jeg egentlig trenger er
et djevelsk orkester som ønkser å gjøre noe
kreativt framfor å tenke på når en kanskje
får noe penger for
dette.
For de som har lest noe av John
Steinbeck husker kanskje Mack and the boys. De var noen drukkenbolter,
dagdrivere og filosofiske på sin måte. Tekstene mine
handler mye om slikt. Kall det gjern pesimistisk hobo
rock med mye svart humor.
|
|