LE CORBEAU
 
Velkommen inn i bjerkeskogen, hvor den lave sola gir alt et gyllenrødt skjær. Mørket kommer og du er omringet av svarte taggete åskammer.Du krysser en gammel jernbanebro høyt over en elv i rødblå skumring.
 
Bilder som dette har vært den største inspirasjonen for utgivelsen og bandet, egentlig et enmannsprosjekt, ihvertfall på plate, som går under navnet Le Corbeau. Le Corbeau er fransk for "Ravnen", og hentet fra filmen med samme navn fra 1943. Nærmest i forhold til tekstene kommer vel en annen "Le Corbeau", Baudelaire's oversettelse av Edgar Allan Poe's "The Raven", om umulige drømmer og begjær.

 
En slentrende Buddy Holly-kassegitar, omringet av murrende, romklangdruknede elgitarer går igjen gjennom hele skiva. En bass skummer avgårde i bakgrunnen, også full av romklang. En gølvtam og en skarptromme utgjør trommesettet, og det
er julebjeller på hver låt. Synginga er rolig, i en krysning av Bilinda Butcher/Lee Ranaldo & Oliver Ackermann (A Place To Bury Strangers)-stil, og selvfølgelig er det gitt på en delfjær-romklang her også.
 
De tre instrumentalene går i andre stemminger, EHCDHC, EHEECH og DADGAE, ellers er det prøvd a sette noe av det samme preget på de fem låtene, med mye hel- og halvtoner, unisone strenger og åpne drone-strenger i akkordene. Tette toner,
med andre ord. Kort sagt, mye i Sonic Youth og John Fahey-stil.
 
Nå har det vært en del gitarstøy ute og gått en stund, men det finnes faktisk ikke på denne skiva. Det er bare riff hele veien, rytmegitar, en tilbakelent affære. Vi får se hvordan den neste skiva blir, med 2 kontrabasser, trommesett og kanskje no' preparert gitar, kanskje no'n uglelyder.
 
Tord (Riverendings/Zimmer Songs) og Henning Sandsdalen (Hanne Hukkelberg/Tvang/Easyriders) tar seg av batteri og bass på Volapuk.
 
Øystein Sandsdalen (Serena Maneesh, Angora Static)

Øystein Sandsdalen