Endre er en engasjert fyr som spiller rufsete viser. En positiv anarkist som tror på det gode i alle mennesker, på verdens ubegripelige åpenhet og livets eventyrlige mysterium. Et evinnelig medmenneske som jager musikk gjennom livet, fra drøm til drøm, i en verden av suggererende dødsangst, ekstrem voldsbruk og ubegripelig skjønnhet.

Endre er en av dem som mener de rocka og kompromissløst ensomme trubadurer, Bellmann, Taube, Prøysen, Brel, Edwall, Jara, Vreeswijk, Hoff, Sandberg, Adolphson, Bergersen og de andre, var mer pønka enn pønkerne og fortjener å bli husket for nettopp det.

Endre har tidligere spilt der det har falt seg naturlig, på en perrong i Kjøbenhavn, et bryllupp i Finland, Volapük kultur- og litteraturforum i Oslo, Rodalquilars støvete landevei, et lasteplan i fjellene ved Santiago de Chile, en bro i Praha, stiftelsesmøtet for Attac Gamle Oslo, og i Haukelitunnelen.