Espen Hauglid med Ikke nå trio  

leser og spiller fredag 25.8 

Det er ikke så mye jeg husker. Ansikter er jeg ikke noe god til å kjenne igjen, for eksempel. Men noe blir alltid tilbake: Et gatehjørne, et bord, en seng; et frosset øyeblikk, stumt, løftet ut av tiden.
Jeg husker ikke stort, men det jeg husker, husker jeg godt. For godt, tenker jeg noen ganger. Men ikke nå.
Jeg holdt rundt deg, holdt deg fast, og du var myk og varm av tårer, du skalv og jeg holdt hardere, gråten din var lydløs og varm og vi klamret oss til hverandre. Jeg visste at jeg elsket deg da, hvordan kunne jeg unngå å elske deg når noen av tårene dine rant inn i øret mitt og vi sto slik og holdt og ble holdt av hverandre? Hvordan kunne jeg vel unngå å elske deg når vi holdt hverandre slik uten en lyd og jeg ble våt i øret og i ansiktet, for jeg gråt jeg også nå, fordi jeg visste at jeg elsket deg, vi sto og gråt og holdt hverandre, varme og tause, og det gikk en rykning gjennom deg, jeg kjente en iling under håndflatene, måtte jeg ikke elske deg når vi sto slik uten forsvar? Mens vi sto slik og halsen min ble fuktig av dine varme tårer og myke kinn, visste jeg at jeg elsket deg, og jeg tenkte hun er så tynn, så lett, jeg må holde henne hardere, jeg må holde henne godt fast for hun er så tynn, og myk og varm, og vi står her og gråter og jeg elsker henne. Du sto og holdt meg fast og gjorde meg varm og myk, og jeg visste at dette kommer til å ende uten tårer, det kommer til å ende med sigaretter og tørre øyne og en flybillett, og så vil jeg sitte alene på en kafé igjen med en avis og sigaretter og se ut på en eller annen gate og ønske at jeg kunne gråte.

()

Badet er varmt og speilet er dugget til. Tannglasset er fullt av kaldt vann og jeg rører rundt i det med børsten før jeg legger på den korte stripen med skimrende hvit pasta. Nei. Vent. Den lille tanntrådboksen står helt til høyre på hyllen under speilet. Tanntråden er hvit og jeg trekker ut en håndlengde, kutter den av på den lille metalltannen og vikler den først rundt venstre, så rundt høyre pekefinger, holder den fast med tomlene og åpner munnen stort. Bakerst, øverst til høyre og fremover, tann etter tann, trekker opp leppene og renser ekstra grundig mellom fortennene før jeg går videre, helt til venstre og så ned og tilbake, bakerst, nederst til høyre og fremover, tann etter tann, bretter underleppen ut og ned og renser ekstra grundig mellom fortennene før jeg går videre helt til venstre og slipper opp med høyre tommel og trekker tråden langsomt ut. Den kleber litt, og jeg må riste på venstrehånden for å få den til å falle ryddig ned i papirkurven som er tilfredsstillende tom med en ren plastpose i, jeg tømte den igår kveld, gikk rolig ned trappene fra tredje etasje med den halvfulle posen dinglende nonchalant fra høyre pekefinger, åpnet rolig lokket på søppelkassen og slapp posen nedi, slapp lokket ned igjen uten en lyd og gikk rolig opp igjen på høyre side av trappen, lukket døren stille etter meg og sto et øyeblikk rett innenfor og lyttet, hørte ingenting.

Tanntråden går i ett med den hvite posen, jeg må myse for å se den ­ tenk om den hadde landet på gulvet og blitt liggende der og noen andre hadde funnet den, noen som var på besøk, men den ligger trygt i posen i papirkurven ­ tanntråden er ferdig og jeg kan pusse tennene. Tannbørsten har stått i vannet med tannpasta på, og det ser litt grumset ut, så jeg heller det ut og fyller glasset på nytt før jeg begynner, rolig, langsomt, å pusse, med ørsmå bevegelser frem og tilbake, ikke for hardt for da kan tannkjøttet begynne å trekke seg tilbake så den bare uemaljerte nervefylte tannhalsen dukker frem, puss, puss, bakerst, øverst til høyre og fremover tann etter tann, jeg trekker overleppen opp og prøver å se meg i speilet som fremdeles er tildugget, men litt mindre nå enn da jeg begynte, jeg kan såvidt skimte noe jeg kjenner igjen som meg selv der inne, og jeg pusser fortennene ekstra grundig mens jeg trekker leppen opp og flirer som en hund mot det tåkete bildet, før jeg beveger meg videre, langsomt, ettertenksomt, mot venstre, foran, under, bak hver tann, før jeg beveger hånden og børsten tilbake til utgangspunktet, nesten, og begynner på tennene i undermunnen. Fra høyre mot venstre, litt etter litt, det er ingen hast, foran, oppå, bak, jeg bretter underleppen ned og ut og pusser fortennene ekstra grundig.

Jeg stanset rett innenfor døren, sto helt stille, hørte ingenting. Hun ville snakket i telefonen, eller sett på tv, sett på reklamen med tennene sammen og ikke snudd seg når jeg kom inn i stuen; hvis jeg begynte å si noe, ville hun skrudd opp lyden litt, bare litt, hun ville holdt en pute i fanget tett inntil seg, hun ville sett på tv eller snakket i telefonen. Eller hvis det var litt tidligere, ville hun sett opp fra tv-en og fortalt meg om noe som hadde hendt med noen som jeg ikke husket hvem var, men som hun hadde fortalt meg om før, noen som jeg antagelig hadde møtt en gang, kanskje til og med hilst på, men ikke husket, hun ville sett tilbake på reklamen mens hun fortalte, og jeg ville prøvd å lytte, men litt etter litt sluttet å følge med. Etterhvert ville jeg lagt merke til at hun hadde sluttet å snakke og blitt taus, sett på tv, jeg ville sagt ett eller annet uforpliktende og hun ville fortsatt å se på tv og sagt faen heller, faen ta deg, du hører jo ikke på hva jeg sier, faen, hva faen er vitsen i å snakke med deg når du ikke gidder å høre på hva jeg sier, hun ville vært litt blank i øynene når hun så fort bort på meg og tilbake til skjermen og jeg ville ikke visst hva jeg skulle si, jeg ville blitt sittende og høre henne skjelle meg ut med lengre og lengre mellomrom mellom ordene, jeg ville prøvd å komme på ett eller annet som kunne redde situasjonen, og noen ganger ville jeg lykkes en kort stund og noen ganger ville jeg ikke lykkes og noen ganger ville vi kysse hverandre uten å vite hvem som begynte, kortpustet og desperate ville vi kle av hverandre hektisk og febrilt og etterhvert skli ned på gulvet i en eller annen mer eller mindre ubehagelig stilling og fullbyrdet det kortvarige hekseriet mens reklamen så på oss uten å blunke. Men nå var det helt taust. Jeg ble stående en kort stund og hørte at det var stille før jeg skjøv døren inntil og låste uten en lyd.

Vannet i dusjen var så varmt som jeg orket, det slo mykt og hardt mot hodebunnen, mot ansiktet, mot brystet, ryggen, armene, bena, ansiktet, hodebunnen, nakken, korsryggen, føttene, underlivet, hodebunnen, ansiktet, hendene; jeg snudde meg rundt under vannet, løftet ansiktet som mot en straffende sol, snudde meg rundt, bøyde nakken som under dine trøstende hender, snudde meg, viste frem innsiden av albuene, håndleddene, snudde meg, gned meg inn med såpe, snudde meg, snudde meg, viste frem alt og gned meg inn med såpe, lot vannet vaske meg, skylle meg, gned meg inn med såpe, viste meg frem til vannet og lot det rense meg, trøste meg, straffe meg, skrudde opp temperaturen og gned og gned mens speilet ble fullt av dugg.

Barberskummet er hvitt og fyller venstrehånden, barberhøvelen er en betryggende tyngde i den høyre. Jeg har åpnet døren på gløtt nå som du ikke er her, for at duggen skal blande seg med den kalde luften fra stuen kjøkkenet soverommet og forsvinne, ut, ut, vekk fra speilet der jeg ser meg selv naken og rødflammet av varme, der jeg ser hånden fylt av barberskum nærme seg det venstre kinnet, bevege seg nedover i små sirkler og etterlate seg et kremet spor, små hvite topper som stikker ut fra ansiktslandskapet og gjør meg til en annen, under og opp til haken, gnir og masserer ekstra grundig langs hakekurven, opp langs det høyre kinnet, små sirkler bort mot øret og tilbake, stadig mindre sirkler mens jeg dekker overleppen, og fremdeles er hånden nesten full.

Med høyre hånd lar jeg kaldt vann renne fra springen, skyller venstrehånden, ser det hvite bli borte, spriker med fingrene og lar vannet ta med seg alt før høyre hånd vrir håndtaket over mot det varme, mot venstre, drar venstre hånd gjennom det våte håret og ser det stå rett opp i speilet mens høyre hånd fører høvelen under vannet som nå er blitt varmt, skyller høvelen grundig og ser ny damp reise seg mot speilet før jeg tar det første draget nedover høyre kinn, helt inntil øret, en gang til og så litt lenger ut, jeg snur kinnet mot speilet og ser meg selv ren og pen før jeg gjentar bevegelsene på venstre kinn, jeg snur det andre kinnet til og ser meg selv ren og pen før jeg barberer venstre side av overleppen, midten, høyre side, venstre side, gropen i midten som jeg spiler ut innenfra med tungen, høyre side, jeg gjør gropen i midten flat med tungen innenfra mens jeg ser meg i speilet glatt og ren før jeg gjør det samme under munnen, ingenting å spile ut her, tar et drag fra undersiden av kjakebenet på venstre side, rett foran øret, det samme på høyre, og så langsmed kjaken fra venstre, fra høyre og så fra venstre, fra høyre inn til midten av haken og til slutt like til venstre for og over adamseplet frem til det som om noen år vil være åsted for en rynke som markerer ansiktets endelige slutt, fra midten, fra høyre side det samme, og helt til slutt fra venstre, fra høyre en gang til langs hakekanten. Venstre hånd vrir vannet i springen over til kaldt igjen og jeg skyller barberhøvelen grundig, legger den inn i skapet og skyller tuten på barberskumboksen, setter på lokket og setter den ved siden av høvelen, lukker skapet og lager en kopp med hendene, fyller dem og skyller ansiktet én gang, to ganger, tre, fire, dukker ansiktet inn under springen og lar det kalde vannet slå først det høyre, så det venstre kinnet.

Speilet er blankt og nesten rent, bare noen ørsmå dråper lener seg mot rammen nederst før de også skal forsvinne, tørke ut eller fordampe. Fremoverlent tar jeg tak i haken med venstre hånd og trekker hodet og huden mot venstre mens jeg ser, speiler den varme huden og ser og ser, tar tak i haken med høyre hånd ­ venstre hånd nå som om den venter på noe, i brysthøyde ­ og dreier ansiktet mot høyre, ser det rene venstrekinnet; omtrent midtveis mellom kjake og kinnben kan jeg ane skygger av hårsekkenes daglige ofring. Men ikke nok til at det er nødvendig å gjøre det hele på nytt.

Hvis det hadde vært hvis du hvis hun fremdeles hadde vært her, ville hun ha banket på døren, som ville vært låst, for lenge siden nå, ville hun banket på, ville hun klaget hva er det du driver med der inne, hvorfor åpner du ikke døren, ville jeg grepet meg i det, ville jeg sett opp fra studiet, ville jeg ropt et øyeblikk, straks ferdig, ville jeg passet på at håndkleet var godt festet rundt livet, eller kanskje heller tatt det av, tatt på meg slåbrok, lagt håndkleet over venstre arm, vridd nøkkelen om med høyre, presset håndtaket ned og åpnet døren og sagt jeg er ferdig nå, beklager, har du ventet lenge, ville hun ikke svart, men gått inn og lukket døren inntil, men ikke helt, ville jeg hørt vannet i dusjen, ville hun kommet med et lite utbrudd mens hun skrudde ned temperaturen, før hun ropte ut til meg hvorfor i helvete må du ha vannet så jævla varmt, hvorfor kan du ikke skru ned temperaturen før jeg skal dusje, og jeg ville ikke svart.

Med venstre hånd tar jeg et rent hvitt håndkle fra oppå skapet, presser det mot ansiktet og puster langt gjennom nesen, gjennom frotteen, ut, ut, løfter håndkleet vekk og puster dypt inn med stor åpen munn, kjenner lungene spile seg ut, kjenner dem presse mellomgulvet ned, kjenner mellomgulvet presse tarmene ned, presse magen ned, kjenner magehuden presses utover og strammes, kjenner skuldrene løftes, holder luften inne og lukker øynene, ser den grå fugemassen mellom flisene i hvitt etterbilde, ser de hvite flisene mørkeblå grensende mot sort, prøver å se ansiktet hennes, klarer det ikke, puster ut og trykker håndkleet mot ansiktet igjen. Venstre kinn, høyre kinn tørkes, jeg dytter tøyet inn i øyegropene, klemmer det ned langs neseryggen, gnir det over øyenbrynene inn mot sentrum og ut igjen, under haken, klapp, klapp, dekker til håret og gnir med/mot/med/mot klokken, opp fra nakken og ned igjen, gnir og masserer før jeg til slutt henger håndkleet på knaggen og flater ned håret med flate hender.

Med høyre hånd finner jeg lebepomaden. Med venstre vrir jeg av lokket og holder det fast inne i håndflaten mens jeg stikker lillefingeren nedi den bittelille krukken, henter opp pomade med et par langsomme sirkelbevegelser og gnir den ut over underleppen fra midten mot venstre, fra midten mot høyre, fra venstre mot høyre og så det samme på overleppen. Når lokket er skrudd på uten å bruke fingrene, setter jeg krukken tilbake i hyllen og tar frem flasken med fuktighetskrem, skrur av lokket med venstre hånd og legger det ved siden av pomaden i hyllen, rister ut en stor dråpe i håndflaten og gnir hendene sammen, gnir fra hårfestet nedover og utover mot ørene, inn igjen over kinnene og masserer den tynne huden under øynene, så overleppen og haken med hver sin hånd før langfingrene møtes opp og ned langs neseryggen og til slutt venstre hånd fra høyre og høyre hånd fra venstre under kjaken.

Det store håndkleet henger på en krok på innsiden av døren, jeg løfter det ned og tørker ryggen, brystet, magen med raske bevegelser, nedover armene og grundig, men mykt i armhulene. Nå knytter jeg det rundt livet og tar på meg deodorant opp ned opp venstre høyre, går inn på soverommet og ser at klærne ligger klare på sengen, underbukse skjorte sokker bukse fra venstre mot høyre, går inn i stuen og setter på A Love Supreme, som jeg aldri fikk henne til å like, ser ut av vinduet: det er ingen der. I stuen tørker jeg meg nesten ferdig før jeg går inn på soverommet igjen og tar på underbuksen forsiktig så jeg ikke gjør den fuktig med føttene, trær skjorten over hodet, setter meg på sengekanten og tørker føttene, tar på meg sokker mens jeg sitter der, reiser meg og tråkker inn i buksen først med høyre, så med venstre ben, trekker den opp, trekker opp glidelåsen, knepper knappen, drar beltet gjennom spennen, stikker tannen gjennom øyet og stikker beltespissen gjennom beltestroppen og er ferdig påkledd.

Nå ville hun stått naken på badet foran speilet, hun ville vært fuktig og varm og jeg ville måttet lene meg over og forbi henne mot høyre for å få tak i børsten. Nå ville hun stått og pusset tenner og jeg ville sett over skulderen hennes på meg selv i speilet og børstet alt håret først fremover, så bakover og til slutt til høyre på høyre side av skillen og til venstre på venstre side av skillen, som er på venstre side, som er på høyre side i speilet. Nå ville hun lent seg fremover og spyttet og skylt og spyttet foran meg og jeg ville sett litt mer og så litt mindre av meg selv mens jeg la børsten tilbake og brukte hendene for å glatte ut håret, høyre hånd på høyre side og venstre hånd på venstre side av skillen. Nå ville jeg kanskje ha kysset henne og kjent smaken av tannpasta og kanskje prøvd å late som om jeg ikke merket at hun var naken, eller kanskje jeg ikke ville prøvd å late som, og tatt om skulderen hennes med høyre hånd og snudd henne mot meg, og kanskje hun ville snudd seg og tatt om livet mitt med høyre hånd, og kanskje ville jeg tatt av meg klærne igjen og senere dusjet igjen og plukket opp klærne som lå i en haug på gulvet og kledd på meg igjen og gredd meg igjen, eller kanskje ville hun ikke svart på kysset mitt, men trukket seg vekk fra meg og gått ut og skrudd av platen jeg hadde satt på og tatt med en kopp kaffe inn på soverommet og stått der og tørket seg og tatt med seg kaffekoppen inn i stuen og satt den i en vinduskarm og glemt den der og gått inn på badet igjen, soverommet, stuen, kjøkkenet, badet og soverommet og til slutt vært ferdig påkledd og gått ut uten å si ha det, og jeg ville tatt med kaffekoppen inn på kjøkkenet, tømt, skylt og vasket den og satt den i tørkestativet, satt på platen igjen, satt meg ned i sofaen og sett ut av vinduet og ikke sett noen ting.

Kanskje alt dette. Men jeg har badet for meg selv nå, jeg har kjøkkenet stuen soverommet, jeg har kopper bøker speil plater for meg selv. Kanskje ville jeg heller dele dem. Kanskje ville jeg heller dele rommene, dele tiden, dele meg selv, kanskje ville jeg heller gi slipp på alt dette, enn å leve med denne pausen, denne åpningen. Kanskje. Det er ikke godt å si.