GOETHE & CO

TYSK LYRIKK FOR ALLE

 

TEATERSTYKKET

I „Goethe & Co. – tysk lyrikk for alle“ presenterer Katrin Schulze og Nelly Winterhalder kjente dikt fra Goethe, Schiller, Heine og Rilke og eksperimentelle dikt fra Jandl og Schwitters på en ny måte. Mellom diktene spilles morsomme, ironiske og interessante dialoger rundt lyrikk. Alt foregår på tysk.
Opprinelig oppstod „Goethe & Co“ hos FestSpielHaus München i Tyskland. Stykket spilles fortsatt i München med forskjellige skuespillere.

 ”Das Stück ist super angekommen. Das waren ganz ehrliche Reaktionen“
Bastienne Müller i artikkelen fra Süddeutsche Zeitung, mandag, 24. mars 2003

 SKUESPILLERNE

 Katrin Schulze, født 1975 i Bautzen, Tyskland, studerte på teaterskolen E-Werk i Freiburg.

I tillegg har hun studert psykologi. I løpet av studiene ble hun kjent med teatersport og har ledet flere improvisasjonsteaterkurs og spilt i forskjellige improvisasjonsteatergrupper både i Tyskland og Norge.

Nelly Winterhalder, født 1979 i Löffingen, Tyskland, fikk utdanning som skuespiller hos Artemis-Theater i München. Dessuten studerte hun italiensk og tysk litteratur og teatervitenskap i Tyskland og Italia. Hun var skuespiller, dramaturg og regissør i mange forskjellige teaterprosjekter, blant annet hos FestSpielHaus München, Stadttheater Augsburg, Prinzregententheater München og E-Werk Freiburg. For tiden lever og jobber hun i Oslo.

„Å leve uten å ville skape er som å ha øynene lukket uten aldri å tenke på å åpne dem.” (etter René Descartes)

Fra stykket Goethe&co

DIKTERNE

 Johann Wolfgang von Goethe (1749-1832) var en tysk dikter, forfatter, humanist og naturvitenskapsmann. Som forfatter var Goethe en av de mest ruvende skikkelser i tysk litteratur og europeisk romantikk i det attende og nittende århundre. Goethes Faust regnes som et av de største litterære verker i historien. Goethe ble født i Frankfurt am Main. Han studerte ved universitetene i Leipzig og Strasbourg, og begynte å praktisere som advokat i 1772 i Wetzlar. På invitasjon fra Karl August, hertug av Sachsen-Weimar, flyttet han i 1775 til Weimar. Fra 1786 til 1788 reiste han i Italia, og var leder for det hertugelige teatret i Weimar. Han deltok i krigen mot Frankrike og innledet et vennskap med Friedrich Schiller som varte til dennes død i 1805. I 1806 giftet han seg med Christiane Vulpius. Fra omkring 1794 viet han seg stort sett til litteraturen, og etter et meget langt og produktivt liv døde han i Weimar. De viktigste av Goethes verker fra før han dro til Weimar, var tragedien Götz von Berlichingen (1773), som gjorde ham berømt, og Die Leiden des jungen Werther, en novelle som fikk enorm popularitet i den såkalte Sturm und Drang-perioden. Under årene i Weimar før han møtte Schiller, påbegynte han Wilhelm Meister, skrev dramaene Iphigenie, Egmont og Torquato Tasso, og fortellingen Reineke Fuchs. Til perioden etter at han hadde blitt kjent med Schiller hører fortsettelsen av Wilhelm Meister, den vakre idyllen Hermann und Dorothea, og de Römische Elegien. I den siste perioden, mellom Schillers død og hans egen, kom Faust, Die Wahlverwandtschaften, den selvbiografiske Dichtung und Wahrheit og reisebeskrivelsen Italienische Reise, foruten en rekke vitenskapelige verker. Det er vanskelig å overdrive betydningen Goethe hadde på det 19. århundre. På mange måter var han opphavsmannen til – eller i hvert fall den første som uttrykte – mange av de idéene som skulle komme til å prege århundret. Goethe skrev dikt hele sitt liv, essay, kritikk og vitenskapelige verker: fargelære, mineralogi, evolusjon og lingvistikk m.m. Som forfatter var han en av nøkkelfigurene i overgangen fra opplysningstiden til romantikken.

Friedrich von Schiller (1759-1805), er sammen med Goethe en av de mest kjente tyske diktere. Han ble født i Marbach am Neckar, Württemberg, som sønn av en militærlege, J. C. Schiller. Hans foreldre var ikke spesielt velstående, men han ble sendt på latinskolen og senere Karlsschule (universitetet), hvor han studerte jus og senere medisin. Han leste Rousseau og Goethe, og diskuterte klassiske idealer med sine studiekamerater. Som student skrev han sitt første skuespill, Die Räuber, om en gruppe naive revolusjonære og deres tragiske skjebne. I 1780 leverte han sin dissertasjon, og ble militærlege i Stuttgart. Som følge av oppførelsen av Die Räuber i Mannheim 1781 ble han arrestert og forbudt å publisere ytterligere. Han flyktet via Leipzig og Dresden til Weimar i 1787. I 1789 ble han professor i historie og filosofi i Jena. 1790 giftet han seg med Charlotte von Lengenfeld, og i 1799 returnerte han til Weimar, hvor Goethe overtalte ham til å fortsette å skrive skuespill. Schiller skrev mange teaterstykker som tilhører Sturm und Drang-perioden (Die Verschwörung des Fiesko zu Genua, 1783; Kabale und Liebe, 1784; Don Carlos, 1787) og flere historiske stykker (Maria Stuart, Die Jungfrau von Orleans, 1801, Die Braut von Messina, 1803, Wilhelm Tell, 1802/04). I Weimar skrev han de fleste av diktene sine, for eksempel Das Lied von der Glocke (1799) og balladen Die Bürgschaft.  Han og Goethe grunnla Weimar Theater, som kom til å bli et ledende teater i Tyskland. Han ble i Weimar til han døde i 1805 av tuberkulose.

Heinrich Heine (1797-1856) var en av de mest betydelige tyske romantiske poeter. Han ble født i en assimilert jødisk familie i Düsseldorf. Faren var handelsmann, som under den franske okkupasjonen og som resultat av opplysningstiden hadde funnet nye muligheter som åpnet seg for jøder. Da faren gikk konkurs ble Heinrich Heine sendt til Hamburg, hvor hans rike bankieronkel Salomon Heine oppmuntret ham til en kommersiell karrière. Heine trivdes imidlertid ikke som forretningsmann, og han begynte å studere jus ved universitetene i Göttingen, Bonn og Berlin. Imidlertid fant han ut at han var mer interessert i litteratur enn jus, selv om han gjorde ferdig graden sin i 1825. Etter 1825 arbeidet han som korespondent, blant annet for avisen Augsburger Allgemeine Zeitung i Paris. Diktsatiren Deutschland – Ein Wintermärchen skrev han etter sine reiser under feil navn til Tyskland i 1843/44. Heine er best kjent for sin lyriske poesi, meget av den ble satt musikk til av liederkomponister som Franz Schubert og Robert Schumann. I løpet av den andre verdenskrigen var verket sitt forbudt i Tyskland på grunn av sin jødisk opprinnelse.

 

Rainer Maria Rilke (1875-1926) var en av de mest betydelige tyskspråklige lyrikere, kjent for sine formfullendte og estetiske dikt (f.eks «Panteren»). Han skrev også fortellinger, en roman og tekster om kunst og kultur, samt tallrike oversettelser av litteratur og lyrikk fra bl.a. fransk til tysk. Hans omfattende brevveksling er en viktig del av hans litterære verk. Allerede som gutt skrev han dikt og i 1894 ordnet han dem til sin første diktsamling, Leben und Lieder. Senere fulgte flere, noen av de mest kjente er Das Stunden Buch (Timenes bok, skrevet mellom 1899 og 1903) og Das Buch der Bilder (Bildenes bok, første del 1902, andre del i 1906), Neue Gedichte og Der neuen Gedichte anderer Teil (Nye dikt og Andre del av nye dikt, 1907 og 1908) og Das Marienleben (1912). Rilke møtte og arbeidet som sekretær for Rodin i 1905-1906, noe som ble av stor betydning for ham. Også hans møte med den franske maleren Cezannes' arbeider i 1906, rett etter malerens død, var en banebrytende opplevelse for ham. Under og etter første verdenskrig gikk Rilke igjennom en krise og fikk ikke skrevet noe. Men langsomt overvant han den, og ut kom hans mest kjente diktsamling: Duineser Elegiene (Duinos klagesanger), skrevet mellom 1912 og 1923. Som et overskuddsprodukt av arbeidet med «elegiene» oppsto Sonettene til Orfeus, som ble det siste han skrev. Rilke døde 1926 på sanatoriet Valmont i Sveits. Han hadde da alt i lengre tid vært plaget av leukemi, og da han stakk seg på en rosentorn, døde han av forgiftning som en følge av dette.

 

 Kurt Schwitters (1887-1948) var en tysk billedkunstner og forfatter. Schwitters deltok i Dada-bevegelsen under og etter første verdenskrig. Han ble likevel aldri fullt ut godtatt av den øvrige Dada-bevegelsen. I følge lederen for dadaistene i Berlin, Richard Huelsenbeck, var han for «borgerlig». Han er særlig kjent for sine «Merz»-bilder, som er collager sammensatt av billetter, emballasje o.l. Ifølge Schwitters sjøl er ordet avleda av «Commerzbank», og det gir dessuten assosiasjoner til det franske «merde». Noen av kunstverkene kunne fylle et helt rom, og er tidlige eksempler på det som senere har fått betegnelsen installasjoner. Hans egen leilighet i Hannover var et «Merzbau».

I 1937 var Schwitters' arbeider med i nazistenes utstilling av Entartete Kunst i München. Schwitters søkte tilflukt i Oslo, og bygde opp et nytt Merzbau på Bakken på Lysaker. Dette gikk senere tapt i en brann. Etter den tyske invasjonen måtte Schwitters flykte til England. I 1947 begynte han arbeidet på et tredje Merzbau, i landlige omgivelser i Lake District.

Som forfatter er Schwitters kjent for sine lyddikt, der ordene gjerne er uten mening, og virkninga oppstår under framføringa, gjennom hans særprega stemmebruk. Tilhørerne ble møtt med en akustisk form for poesi, der kombinasjonen av rim, klang, rytme og lydrekkefølger kunne nærme seg barneregler. Han eksperimenterte med moderne opptaksmuligheter, og det er bevart lydopptak av flere dikt. Hans innspilling av Ursonate er senere blitt brukt som sample av Brian Eno i hans Kurt's Rejoinder, på albumet Before and after Science (1977). Schwitters døde i Kendall, England, og ble gravlagt i Ambleside.

 

 Ernst Jandl (1925-2000) jobbet etter studiene i tysk og engelsk litteratur som lærer i Wien. Tidlig begynnte han å skrive dikt for forskellige aviser. I 1956 publiserte han sitt første – og relativt konvensjonelle – diktsamling Andere Augen. Etterpå skrev han mer eksperimentelle lyrikk, for eksempel i diktsamlingen Laut und Luise fra 1966). Fra 1967 til 1971 produserte han sammen med Friederike Mayröcker flere hørspill. Allgemen og internasjonal suksess fikk han med sitt språkoperaen Aus der Fremde i 1979/1980. I 1984 fikk Jandl den tyske Büchner-Preis.

Info in Deutsch finden sie bitte hier