Irsk slektsdrama

Elsa Lystad og Nina Woxholt, Foto: Erik Berg

Foto: Erik Berg

Historien tar utgangspunkt i utspringet til bestemor Fraochlán, spilt av Elsa Lystad som er et resultat av et kort møte mellom en voken ugift kvinne og en nordafrikansk eller spansk sjømann i slutten av forrige århundre på en øy i Irland. Hennes oldebarn Millie - Ingunn Øyen - formidler deler av sin families historie ved kortere og lengre tilbakeskuende scener.

Det starter med en dramatisk tilbakevending av Millies far - Øyvind Bang Berven - som har vært borte i fem år og hvor han blir tatt imot av Mai, Elisabeth Sand, med andpusten kjærlighet. Så følger vi familien i snaue to år hvor vi får skissert mange av slektmedlemmenes dramatiske liv. Dette veksler med irske myter og fortellinger samt drømmer og lengsler og hverdagslivets kjærlighet og begjær ispedd barsk humor og ironiske replikker.

Teksten er bredt anlagt. En del av stoffet er lite interessant og bidrar ikke til utdyping. Deler av teksten har en insistering på at dette er spennende og farverikt uten at dette blir gjennomført. De ulike scenene er ujevne. Noen blir spilt godt med tett dramatikk og innlevelse. Andre har et preg av at de ikke er ferdig prøvet slik at karaktertegningene blirr lett karrikerte.

Stykkets dramatikk blir bare delvis forløst og det er et mangel på driv og tempo i flere partier.

Elsa Lystad har en rolig styrke i sin formidling av det til tider demoniske slektsoverhodet. Hun viser en rå og varm humor som brått veksler til skarpt alvor og ironi. Elisabeth Sand viser i store deler av rolletegningen et nyansert spill. Ingunn Øyen formidler lange partier både som forteller og Millie blir noe tilbakeholden i deler av fortellerrollen.

Aksel Otto Bull gjør inntrykk av å ha et noe tamt og til tider diffust regigrep.