|
 |
 |
 |
|
|||
Da Tosca omfavnet Scarpia |
|||
|
Se også: Kulturspeilet omtale av Tosca på Den Norske Oper
|
Slikt hender sannsynligvis bare én gang i operaverdenen: Tosca gir Scarpia herlige kyss og hete omfavnelser. Var vi vitne til en avantgardistisk nytolkning av Puccinis berømte opera? Skulle plottet i snus på hode i et forsøk på å framstille makt og sexpress fra en motsatt vinkling? Neppe. Riktignok var både Tosca og Scarpia i sine kostymer. Men gårskveldens forestilling var en helt spesiell begivenhet på Den Norske Opera. Knut Skram tok avskjed med sitt norske publikum etter nærmere førti år ved operaen. Mer enn noen annen sanger har han vært operaens viktigste solist og støttespiller i alle disse årene. Ovasjonene som møtte ham etter teppefall både helt til slutt og etter annen akt da hans rolleskikkelse egentlig skal ligge blødende ihjel på politisjefens kontor, var enorme og av italienske dimensjoner. Publikum takket ham for alle de gledesstundene han har gitt operavenner i Norge. Folk sto, hujet og slo på stolsetene og da operasjef Bjørn Simensen kom med laurbærkransen og sa 'Det var det, Knut', lød unisone 'Nei!'-rop fra salen. Og mest spontan var sopranen Anna Shafajinskaya som sang Toscas rolle i forestillingen. Sympatisk og med varmt hjerte lot verdenssopranen det ikke være tvil om hvem som var aftenens store stjerne.Neppe har en brutal og usympaitsk politisjef blitt tildelt varmere klemmer på en operascene! Dette var Knut Skrans avskjedsforestilling. Lett indisponert sang han seg gjennom en rolle som han har feiret store triumfer med - i Oslo som i Paris. Hans Majestet Kongen var til stede og understreket at her var det to konger som møttes: en ute i salen og en på scenen. Men de publikummere som protesterte mot at dette var siste gang vi så Knut Skram på operaens scene har nok rett. Selv om den offisielle avskjedsforestillingen nå er unnagjort gjetter vi ikke for mye i å anta at vi ser ham både en og to og tre ganger når det måtte være bruk for ham... |
||
|
Kjell Moe
|
|||
