 |
Nest etter Debussy er det mange som hevder at Olivier Messiaen
er den største franske komponist i det 20. århundret. Også når
det gjelder det internasjonale musikkliv var Messiaen svært toneangivende.
Han ble født i Avignon, og i hans barndomshjem spilte poesi og
teater en viktig rolle.
Etter a ha lært seg a spille piano pa egen hand, fikk Olivier
- kun ti ar gammel -undervisning i harmonilære etter at han var
flyttet til Nantes. Av sin lærer, J. de Gibon, fikk han partituret
til Debussys Pelleas et Mélisande, en hendelse som skulle få en avgjørende betydning for Messians
musikalske utvikling. I en alder av elleve år kom han inn ved
Musikk-konservatoriet i Paris der han var student i ti ar og mottok
1. pris i alle fag; bl.a. i harmonilære, fuge, musikkhistorie,
greske modi og rytmer, orgel, improvisasjon og komposisjon!
Messiaen fikk med andre ord en svært solid og tradisjonell skolering,
og til tross for at han har tilført store fornyelser i 1900-tallets
musikk med sin personlige stil, videreførte han den klassiske
musikalske arv. Kun 13 ar gammel komponerte han 2 ballades de Villon for sang og klaver, i 17-arsalderen La tristesse d'un grand ciel blanc for klaver, men ingen av disse er dessverre trykt. Det første
verket som ble utgitt, Le banquet céleste for orgel, ble ferdigkomponert i 1928. Året etter skrev han
vokalverker, klaverpreludier pavirket av Debussy, og fremfor alt
Diptyque for orgel. Orkesterverket Les offrandes oubliees fulgte i 1930, og samme år ble Messiaen organist i Trinite-kirken
i Paris der han i praksis spilte hver søndag i årevis. De tre
nevnte religiøse verker er etterfulgt av mange andre i samme ånd.
Manipulasjon av "psykologisk tid" er kun en av de mange fascinerende
aspekter ved musikken til Messiaen; en av de helt spesielle komponister
i det 20. århundre som også var en fremragende utøver og pedagog.
Han hadde en dyp forankring i kristen tro. Kirkens trossetninger,
liturgier og mysterier ble derfor svært betydningfulle for hans
liv og komponistgjeming, og han er blitt 1900-tallets store katolske
musiker. Interessant er det at motstridende trekk i hans personlighet
avspeiles i hans verker. "Den brennende sensualitet som preger mange av hans lyriske stemninger,
har fått hans arge motstandere til a anklage ham for kjetteri,
direkte ondskap og til og med for kanskje a ha hemmelig samkvem
med helvetets makter". (Cappelens musikkleksikon, bind 4).
Messiaens tro i all sin renhet vises i L'Ascension, fire symfoniske meditasjoner fra 1932, senere omskrevet for
orgel. Videre er La naivité du Seigneur for orgel komponert i 1935. Det verket som understreker Messiaens
dobbelte tilhørighet "au ciel et a la terre" er Poemes pour mi for sopran og klaver fra 1936 (senere orkestert) som ble tittelen
pa den andre store sangsyklusen, Chants de terre et de ciel (1937).
Ved siden av kirkesang og salmer var naturen - og spesielt fuglenes
sang - viktige inspirasjonskilder til en rekke av hans verker.
Men han hadde interesser som favnet vidt:billedkunst, gregoriansk
sang, kristen symbolikk, greske modi, rytmers lek, hinduisme og
fargeskalaens skimrende spill. Han var av den overbevisning at
fuglesangen i seg selv er en syntese av modi, rytmer og farger.
Messiaen hevdet at for ham er hver tone er farge.
Fra kirkens trossetninger, liturgier og mysterier håpet Messiaen
a gripe essensen til andelig kontemplasjon og meditasjon. Dette
er påfallende i Le banquet céleste (1926) for orgel som han skrev i en alder av 17 ar. Lytteren
har svært liten opplevelse av puls, taktart eller tidsforløp,
og stykket beveger seg usigelig langsomt
fra begynnelse til slutt. Når det gjelder verkets harmonikk, får
man ingen følelse av akkordprogresjoner. Komponisten er her først
og fremst konsentrert om endringer i klangfarge.
11936 sluttet Messiaen seg til gruppen La Jeune France, i opposisjon
til den rådende neoklassistiske tørrhet, Komposisjoner som Les corps glorieux for orgel (1939) og Quatqpr pour la fin du temps, komponerte han under krigen mens han var fange i leiren Stalag
V111 A i Gbrlitz i Schlesien. Theme et variations for fiolin og klaver komponerte Messiaen i 1931 til sin første
kone, C. Delbos. 11943 skrev han Visions de 1'Amen for to klaver. Dette verket uroppførte han sammen med Y. Loriod, som skulle bli hans andre kone.
Préludes (1929)
Den komponist som mest av alle påvirket og inspirerte Messiaen
er utvilsomt Debussy. Et blikk pa de tidlige Préludes bekrefter denne pastand. En annen inspirasjonskilde er Stravinskij
som best kan merkes pa måten Messiaen skaper musikkens form og
dens kontinuitet. Lik Stravinskij utvikler ikke Messiaen sine
musikalske ideer, men han plasserer han dem side ved side.
På denne CD'en spiller pianist Madeleine Forte fem satser fra preludiene som er Messiaens første store klaververk
som denne tonekunstneren komponerte i en alder av 19 år. Første
sats heter La colombe (The dove), 2. sats er kalt Chant d extase dans un paysage triste (A song of ecstasy in a
sad landscape), - Striking sonorities - 3. sats Nombre liger (Light number), 4. sats Instants defunts (Lost moments) og 7. sats Plainte calme (Quiet lament).
Senere - nærmere bestemt i 1944 - utga utga den franske komponisten
sin bok Technique de mon langage musical 1-2 (The Technique of My Musical
Language). Den engelske oversettelse kom i 1956, den tyske i 1966. Messiaen
ble da også bedt om a undervise i harmonilære ved musikk-konservatoriet
i Paris. I sitt skriftlige arbeid beskriver Messiaen sine "rnodes"
som danner basis for nytt melodisk og harmonisk materiale for
hans komposisjoner. Disse "rnodes" er helt karakteristiske skalamønstre
ut fra hvilke komponisten bygger opp svært kompliserte musikkstykker.
Allerede i sine preludier blander Messiaen sine "modes" sammen
med helt tradisjonelle skalaer; effekten er fascinerende! Som
titlene antyder, er det naturen som fremfor alt som er inspirasjonskilden
til de to første satsene av Messiaens preludier. Fuglesangen i
2. sats er et veldig tidlig eksempel pa de seriøse studiene Messiaen
foretok mht. fugleverdenen og hvordan dette inspirerte ham til
sine komposisjoner. Takket være sine "modes" skaper komponisten
helt spesielle klanger og musikalske landskap; ikke minst er hans
skaler og harmonier et verdifullt grunnlag for a gjenskape sin
dype interesse for ornotologi. Triller og melodier som skal mane
frem fuglenes sang er i disse preludiene fra 1929 er slik et varsel
på Messiaens senere og mer "vitenskapelige" studier i skildringer
av fuglesang.
Catalogue d'Oiseaux 1-7, 1956-58 forteller litt om Messiaens forhold til naturen generelt
og ikke minst om hans relasjoner til fugler. Videre kan man nevne
orkesterverket med klaver: Réveil des oiseaux fra 1953 og Oiseaux exotiques for klaver, 2 klarinetter, xylofon, blaseorkester og slagverk
fra 1955.
Den tredje satsen i Messiaens Preludes bærer den gåtefulle tittel Nombre leger (Light number). Kanskje raske figurasjoner som ligger under den "veltalende"
melodi. Her viser Messiaen sine artistiske visjoner ved sine "rnodes".
Komponisten har angitt en spesifikk toneart; A dur, men åpningen
er i Messiaens "mode deux" (møde two) som ikke kan omtales som
en toneart.
Dette stykket er bygget opp av to typer musikalsk materiale: det
lange åpningstemaet alternerer med raske arpeggioer. Det lyriske
temaet presenteres to ganger. Mot slutten spilles dette i to vidt
forskjellige registre, og stykket er slik formet som en kanon.
En herlig crescendo og en økning av tempo leder frem til komposisjonens
avslutning som er basert pa "akkorden med tilføyet sekst" som
ofte er assosiert med "The American popular song". I Messiaens
senere produksjon representerer denne akkorden symbolet pa kjærlighet;
både religiøst og menneskelig.
Plainte caltne, den siste satsen pa denne CD'en, er svært melodisk i design;
den beveger seg flytende og raskt i varierte harmoniske og rytmiske
landskap som hele tiden fremhever den melodiske tråd i preludiet.
Karakteristisk for dette preludiet er akkordrekkefølgen som tilsammen
danner det såkalte 'klokkemotivet". Dette gir assosiasjoner til
åpningen av Musorgskij's opera Boris Godunov ; til kroningsscenen. Messiaen var en sterk beundrer av denne
russiske. komponisten, og akkordene er helt identiske med dem
i Musorgskijs opera.
Vingt Regards sur I'Enfant-Jesus (1944)
I tillegg til utgivelsen av sitt teoretiske verk Technique de mon langage musical 1-2 fullførte Messiaen i 1944 sitt to-timers mesterverk for klaver
solo: Vingt regards sur 1 enfant-Jésus (Twenty Contemplations of the
Infant Jesus).
Denne komposisjonen speiler i sannhet Messiaens dype religiøse
refleksjoner; disse ligger som grunnlag for samtlige av satsene
i
denne samlingen. Som lytter trenger man ikke nødvendigvis å la
tankene ga i retning av religion som sådan; like stor betydning
har
psykologiske tilstander, kontemplasjon, ærbødighet for naturen,
eller man kan rett og slett la seg henføre av musikken alene med
dens klanger, har forførende melodier. I tdette verket verdt a
merke seg de originale og raffinerte klaverteknikker som Messiaen
hadde utviklet i tiden etter sine preludier. og som i særdeleshet
fascinerer, er de langsomme tempi som komponisten trekker ut til
dristige dimepsjoner.
Rekkefølgen av satsene i Vingt Regards er satt sammen slik at komponisten er i stand til å fylle det
enorme tidsrom som verket danner. Rent harmonisk er denne komposisjonen
tonal; en av trekkene som forener de mange satsene, er at flere
av dem har et tonalt senter i Fiss dur.
Messiaen kom til a utøve en viktig innflytelse pa de yngre europeiske
serialister -ikke minst på Boulez, Luigi Nono, og Stockhausen.
Ikke minst skulle Stockhausens tid på the International Summer
School i Darmstadt bli av stor betydning. Det var her han for
første gang hørte Messiaens "Mode de valeurs et dintensite", det tredje stykket fra Quatre Etudes, et verk som hadde en dyptgripende virkning pa ham. Sammen med
Pierre Schaeffer, lederen for det elektroniske musikk-studioet
i Fransk radio, spilte Messaen en svært viktig rolle for de yngre
franske komponister i 40- og 50-årene.
Madeleine Forte leverer igjen en solid plateutgivelse. Messiaens musikk krever
et poetisk, elegant spill, krystallklare triller og ulike klangvalører.
Denne franske pianisten innfrir alle disse krav! Dessuten former
hun musikkens forskjellige sinnsstemninger pa en intelligent måte,
hun har pa alle måter musikken under huden!
11984 fikk Madeleine Forte (under navnet Madeleine Hsu) doktorgraden fra New York University. Temaet for avhandlingen
var (selvfølgelig) musikken til Olivier Messiaen!
English summary
The most independent and astonishing French composer between Debussy
and Roulez. was Olivier Messiaen. Concpirning the international
musical activity as well, Messiaen played a crucial role. In addition
to the fact that he was a brilliant performer and an educator.
Messiaen was one of the composers who set the tone in the thirties
and forties.
Always a devout Catholic, his life was heavily influenced by the
beliefs, liturgies, and mysteries of the church. But perhaps even
more important; the songs of birds became for Messiaen an internalized
source of inspiration for the development of a singular musical
style.
Messiaen was inspired by the music of Debussy and Stravinsky.
After World War 11 Messiaen was an established figure and had
a critical influence on the younger European serialists. As teacher
of Boulez, Luigi Nono, Stockhausen and many more, Messiaen exercised
a great stimulating influence. Together with Pierre Schaeffer,
director of the electronic studio of the French radio, Messiaen
was a an important source of inspiration to younger French composers
and performers.
Technique served expression. Neither was an end in itself, but
rather both together were part of a devout life. This life was
hard and solitary. The title of Messiaen's own book is significant:
Technique de mon langage musical 1-2 (The Technique of My Musical
Language) which was published in 1944. The English translation
was completed in 1956, and in 1966 Messiaen's book came out in
German. In this book Messiaen is inclined to treat the individual
attributes of musical sound - rhythm, pitch, timbre, and dynamics
as separable components. For instance are pitch relationships
treated in an unusually systematic manner. This French composer
developed truly his own language, and he did not propose that
others use it.
Messiaen's music is in general charcterized by a deeply mystical
and religious nature. For him, music does not constitute a means
of personal expression, but an incarnation of the beauty of God's
universe.
The third piece of the Quatre Etudes, "Mode de valeurs et d'intensites"
became of greatest importance to the younger French serialists;
among others to Boulez, Luigi Nono and Stockhausen. A preface
to the score demonstrates the three twelve-element series on which
Messiaen's composition is exclusively based; and each member of
each series is assigned a pitch in a given octave, a dynamic,
a duration, and an attack type!
Forte's pianistic energy and poetry
Once again Madeleine Forte gives us a product of wonderful piano
music. Messiaen's music is above all increasingly peculiar and
hard to play, especially with respect to its rhythm. The manipulation
of psychological time and the control of phrasing are only two
of the many fascinating aspects of the music of Olivier Messiaen.
Forte's superiority regarding rhythmic finesse is persuasive in
this music. In addition to the composer's rhythmic manipulations
and great demands of timbre, dynamics and attack types, the poetic
atmosphere and mystery is of utmost importance to Messiaen. It
is with great pleasure to tell that Madeleine Forte fulfils every
expectations. In addition to her impressive and intelligent interpretation
this CD is a highly interesting project; The imformative commentary
of professor Allen Forte contributes to a pedagogic introduction
to the music of Olivier Messiaen!
Not surprising is the fact that the subject for M. Forte's Ph.D.
degree (New York University, 1984) was the music of Messiaen!
|
