Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 01.08.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Rallarmonumentet i Folldal
Folldal kirke, med gravene til Eystein Eggen grandtante Ingeborg Hov og hennes mann materialforvalter Simen Heksem ved Folldal verk. Eysteins
morbror Lars bodde hos dem da Lars som ganske ung begynte i arbeideslivet ved verket. Det ble starten på Lars' stadig voksende ry, som kulminerte med at
den beryktede "Lik-svensken" på Svalbard tok livet av seg etter å ha blitt banket opp av Lars.
Folldal verk med Rondane i bakgrunnen
Røros bergstad. Det var har på "Kaffistuggu" at arbeiderpartiordfører Arne Kokkvoll sommeren 1997 sa til Eystein Eggen: "Her på Røros ble din farfar
regnet for å være NS".
Sommreren 1997 stod en usedvanlig bredskuldret kar og breidde seg foran disken i Amnæus' bokhandel på Røros.
Eystein Eggen kom inn i bokhandelen
"Gimlegutt," sa den bredskuldrete. Jeg tar min lue av for deg. "La meg få trykke din hånd. Jeg har lest din bok. Det var godt gjort å kle seg så naken. Og så henge tøyet så pent på plass igen i skapet, da. Du bryter ikke din slekt ned. Du gjenreiser den."
Den bredskuldrete hadde vært krigsseiler og proffbokser i USA. Steinar Folde var hans navn. Folde fortalte at etter krigen hadde han stått ved danseplattingen i Ålen. Da kan kom Einar Eggen, Eystein Eggens onkel, kledd i grønn cordjakke og briller på nesen. Onkel Einars mindreverdighetskomplekser tente på alle plugger ved synet av Folde. " Din onkel hoppet opp på meg, grep meg om halsen, der ble han hengende og flagre som et slips fra min hals. Da så jeg ned på din onkel og sa: " Nå, Einar Eggen, tror jeg at du har påtatt deg en litt for stor oppgave, " fortalte Folde.
Det viste seg at Folde var oldebarn av Bergsvein Hov, eller "Garibaldi", som han benevnes i Anders Reitans bygdebok "Ålen". Da Folde hørte at Eystein
Eggens onkel Gunnar Eggen denne sommer hadde fått et slemt anti-gimleguttanfall (lenke til side 78), beordret Folde promte en regional undersøkelse. Den videnskapelige metode bestod i å kjøre utenom alle slektninger av Eystein. Resultatet ble at alle de møtte husket Eystein med glede. Noe helt annet enn de ørvesle klikker med resistent gærningesubb i familien. I politikken til og med omtalt på Stortinget (lenke til side 70 ). "Nå nei, jeg tror nok at ålbyggene fullt ut vedkjenner seg han Eystein Eggen," sa en kar i blå kjledress oppe ved gamle Engan skanse.
"Her i denne bygd med fjellet, hvor min moders hytte stod", deklamerte Folde og Eggen patriotisk under sin ekspedsjon. Her er Vektarstua ved foten av de
fjell hvor i fordum 4500 hardføre finsk-svenske karolinere omkom. Om Skardørene se også sidene 49, 54 og 57.
Gunnar Eggen så under herrene Foldes og Eggens humanitære aksjon ut som da Donald Duck skulle være brannmann og tente fyr på huset sitt. Onkel Gunnar
hadde jo avstedkommet et helt familieessay, og således også gitt et bidrag til norsk litteratur. Det er et av første donaldbladene som Eystein husker.
Eystein Eggen tante, Tordis Vigerust, gleder seg over at Eystein har funnet kjærligheten.
