Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 08.08.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

"Selv om Eystein Eggen hadde vært født i en kiste på Karl Johan, ville han likevel vært den norskeste av alle. han bare er slik," uttalte en gang professor Ola Syrstad på et møte på Norges Landbrukshøgskole, med Eystein til stede. Professor Syrstad fra Meldal i Sør-Trøndelag var svært intellligent, og fikk sitt bilde i Adressavisen da han under krigen tok en usedvanlig god artium. Her er norskeste Eystein Eggen sommeren 2007 på den underganstruede eggenske biotops hjemtrakter i Nordre Østerdal.

Eystein Eggens kone, Unni Friis Skogstad har samme opphav. Skogstad og Eggen er samme slekt. Den stammer fra Vingelsåsen i Vingelen anneks i nåværende Tolga kommune, der den første Eystein står på skattelista for 1528. (lenke til side 65 ) Slekten delte seg midt på 1700-tallet, da den dekorerte Kvikne kirke.På bildet under leder Unni Friis Skogstad schäferhunden Hummer
over elven Atna.

Bokanmeldelse av Eystein Eggen den eldre i Fjell-Ljom 28.11.1945 av Anders Fløistads bok "Skogstad- og Staeættene fra Kvikne". Anmelderen er selv sitert først i boken som den som la grunnlaget for slektsoversynet. Høyres statsminister Ivar Lykke er den mest kjente mann utgått fra den gamle Skogstads slekt.

"Skogstad, hva er det?" spurte Eystein Eggens tante Tordis Vigerust første gang hun møtte Eystein Eggens kone Unni Friis Skogstad bildet under). For så å ta sitt vanlige litani " åssen gåre med dæi nåda?", jfr. hennes sønn forfatteren Torgrim Eggen og hans tese om at "Gutten fra Gimle" ikke er litteratur, men at den store krigsbok skal skrives av T. Eggen (lenke til side 44 ). Det var i lyrikeren jo Eggens femtiårsdag i 2002. Den fikk en brå omrokering da Unni Friis Skogstad så med blått politiblikk ( Skogstad er
kanskje landets mest kjente lensmannssslekt ) over bordet og mælte skarpt "Du er jo syk!" Unni Friis Skogstad.

Lensmann Erik Toresen (1807 - 1873). Lensmann på Tynset og Kvikne i 35 år, samtidig med at hans slektning John Skogstad, lensmann i 42 år, i 1863 bygde arresten i nabobygden Tolga. Lensmann Toresen var i sin ungdom forsanger og medhjelper for presten Peder Bjørnson i Kvikne. Prestens sønn forfatteren og politikeren Bjørnstjerne Bjørnson ble født Bjørgan, nabogården til Skogstad i Kvikne.

Under til venstre Bjørnstjerne Bjørnsons fødestue i Kvikne.

Eystein Eggen 14 år i 1958.

Eystein Eggens tante Tordis Vigerust i Eysteins folkeskoletid på 1951-58. Tante Tordis er i ferd med å legge ut om sitt yndlingstema: de litterært geniale Eggens, som alle som driver med litteratur, står i gjeld til. Det er et åndens lys som fordriver fascisme og sinnsykdom , to emner som tante kjenner godt fra egen familie (lenke til side 51). "Før trodde man
at folk ble sinnsyke på grunn av arv. Nå vet vi at det er miljøet! Derfor kommer ingen av mine barn til å bli sinnssyke!" er tantes credo og slagord.

Særlig viktig er det at en så begavet gutt som Eystein går klar av denne styggedommen. Det er her tante går i dybden: med ambleslektens dypblå schizoidblikk forteller hun Eystein om både hvorledes hans mor og oldemor ble gale. Det er rent som om tante Tordis var der selv, slik lever hun seg engasjert inn i sine medsøstres personlighetsforvandlinger, selv om de
levde lenge før hun ble født.

Esten (Eystein) Skogstad (1713-1780), malt 1739 på døren til sangestolen i Kvikne kirke, et arbeid påkostet av Tore på Skogstad. (foto: Unni Friis Skogstad )


Kvikne kirke. I sin nåværende form stod kirken først oppe på Skogstad, men ble tatt ned og gjenreist på den gamle stavkirketomten nede ved Orkla.

De sørgelige rester av skinnet av bjørnen som skogstadene skjøt. Skinnet lå før foran alteret, på bildet ligger det på en krakk foran sangestolen med Esten Skogstads kontrafei.

Krigstidens sjefredaktør Johan Woll var antagelig den eneste norske avisredaktør som hadde egehendig dedisert bilde av Adolf Hitler i sølvramnme på sitt skrivebord. Woll var seg sitt ansvar bevisst, og ga alltid eggens i Vingelen bred spalteplass i sitt organ. ( lenke til side 44, 62, 64 65 ).

Det må skyldes en "misforståelse" når Eystein Eggen den yngres onkel, Arnljot Eggen, i sin motbok mot "Gutten fra Gimle" hevder at det ikke stod et ord om farfars bygdebok i "den forbannede Beggerud-pressen" (Anders Beggerud var NS-pressedirektør).

Tvertimot: det var ingen annen bok under hele krigen som fikk slik gedigen presentasjon i avisen "Østerdølen" som "Vingelen.
Sogeminner frå heimbygda", av Eystein Eggen den eldre. Redaktør Woll var også fast spaltist i bladet "Hirdmannen". Der skrev han om de gamle skalder., Han så nok på Eggens som en moderne skaldeslekt.

side 82 side 84