Vårintervju2001 med Eystein Eggen og Unni Skogstad

" Forsoningen "

av Hans Broch Nielsen

 OBS! NEW! TRANSLATIONS AT THE BOTTOM OF THE PAGE TO ENGLISG, FRENSH, GERMAN and ITALIAN

Det er en stund siden vi har snakket sammen hr. Eggen. Hvordan har overvintringen gått?

Sterkt slektspreget med gloirerikt resultat.

Fortell mere!

Jo, som du husker lå restaureringen av den Eggenske familie meg sterkt på hjertet. Det blir i lengden så ensformig å se at slekten gjennom disse årene har brutt sammen . Dette skyldes naturlighvis farstapet og annen verdenskrig. At disse bekymringer støttes av høyere makter ble klart bevist da jeg møtte Norges mest intelligente og vakreste kvinne, som naturlighvis var en Skogstad.

Forklar deg litt nærmere!

Skogstad er så og si hoveddelen av den Eggenske slekt. Både Skogstad og Eggen er samme mannslinje. Dev stammer begge fra salig Esten ( Eystein ) i Åsen, han som ble oppdaget av myndighetene under den store skatteoppkrevingen i 1528. Men det var i Skogstadgrenen at de litterære evner først foldet seg ut. Det var der familielyrikken først blomstret opp, jevnfør diktet " En bondemann på isen går " fra tidlig 1700 tall. En av Skogstadene hadde i samme århundre en boksamling på 365 bøker, noe som er helt unikt i bondestanden den gang. Når de så i tillegg var både kunstsmeder og bjørnejegere, så er det klart at her har vi de perfekte forbilder for å få familien Eggen på fote igjen. Det er bare å se på sangerstolen i Kvikne kirke ( nord - Østerdalen ), der regimentssmed Esten Skogstad står med dragen sabel i rød, tettsittende uniform, for sangens gave har alltid fulgt slekten, både Skogstad og Eggen.

Unni Fris Skogstad og Eystein Eggen

Hvorfor har ikke dette vært kjent tidligere?

Nei pga. av familiens litteraturkommunistiske dekkopperasjon. Den la et røykteppe over alle tidligere tøffe menn i slekten, jamfør den rabiate familiemotstand mot mine erindringer " Gutten fra Gimle ".

Men nå har saken fått en ny vri?

Ja, jeg har så og si funnet " the missing link ", en statelig dame med bakgrunn i næringslivet, tidligere sjef for Michelins kvote av bildekk for Norge, og for tiden sosialdemokratisk kvalitetssikrer av atomreaktoren på Kjeller.

Det later til at du har havnet i de beste hender?

Unni Skogstad er hennes navn. Hun er ikke bare tidligere rytterske og hundeoppdretter, hun har også i høyeste grad slektens skarpe intellekt og har en nærmest ordmusikalsk formuleringsevne, nettopp det som er så slående hos både Skogstad og Eggen, og som har ført til at sistnevnte er den familie som ubetinget har flest medlemmer i Den Norske Forfatterfortening. Det er Unnis mor som er født Skogstad, Friis Skogstad.

Det var litt av et sammenfall.

Det får man si. Og det er bare halvdelen av historien. I tillegg er Unni rett og slett jenta fra Gimle, som altså nå har møtt Gutten fra Gimle.

Jeg trodde at det bare var en av deg?

Forsåvidt. Men jeg representerer jo bare en del av verdenskrigens stridende parter. Unni representerer den andre part. Hennes far var fra Færøyene. Han var fallskjermjeger i den Norske Brigade i Scottland 1940 - 1945. Og ble senere kaptein på Gimlemoen ved Kristiandssand, der Unni altså er oppvokst. Men at jeg skulle møte en dame som både var av slekten og som til like var datter av en soldat i General Fleischers hær, det er så fantastisk at her tror jeg at jeg må gi ordet til Unni selv.

Ja, Unni, Eystein har nå gitt et ekstatisk vitnespyrd om sin egen gjenfødelse i slekten. Hvorledes opplever du det?

Jeg hadde det privilegiet å bli kjent med Eystein først gjennom hans selvbiografi " Gutten fra Gimle ". Dette er jo foruten å være en usedvanlig godt skrevet bok en ærlig og følsom skildring. Men det som imponerte meg aller mest ved Eystein var det store mot han hadde vist og hans evne og vilje til å kjempe alene om nødvendig.

Boken Gutten fra Gimle gjorde sterkt inntrykk på meg. Jeg opplevede faktisk mye gjennkjennelse fra min egen barndom. Det ble ganske klart for meg at krigen hadde ingen vinnere.

Etter det Eystein har sagt er du en krigers datter?

Jeg har med stor interesse også lest Eysteins bok om general Fleischer, " Generalen ". Fleischer var høyt respektert blant sine soldater. Jeg synes boken bidrar sterkt til oppreisning for generalen og hans menn.

Jeg ble noe overrasket da Eystein hadde tatt den kunstneriske friheten å la Generalen dø på Færøyene. Han sier det var for å gi ham en ærefull død på norsk jord. Min far er desverre død, men jeg vet at dette hadde gjordt mektig inntrykk på ham

Din far var jo på den vinnende siden. Hvorledes kan du da hevde at krigen ikke hadde noen vinnere?

Dette kan jeg hevde både av personlige grunner og på bakgrunn av politiske føringer som er blitt gitt. Min far var av dem som kom brukbart ut av det etter fem år med elitetrening uten å bli satt ut i kamp. Det at de bel holdt tilbake var sterkt i mot deres vilje. Uvissheten må ha vært en enorm påkjenning ettersom den pågikk over fem år. Vi som var barn av disse soldatene levde med de mén som de hadde blitt påført.

Det er også mitt inntrykk at man etter krigen var reserverte for å bruke sterke militære forbilder. Dette førte nok til at man i alt for liten grad vågde å gi annerkjennelse til den innsats flere norske menn gjorde under krigen. Jeg ble svært overrasket da jeg på det norske forsvarsmuseet kun fant et bilde av general Fleischer der man heller ikke har nevnt hans navn.

Føler du deg fremdeles som en forfulgt forfatter, Eystein Eggen?

Nei, med mindre Senterpartiet igjen får hånd om kulturdepartementet; men spøk til side og i graven med fortregningene: sammen med Unni kjenner jeg en voldsom offensiv kraft og en dyp trang til å bidra til å lege fortidens sår. Virkelighten er mer fantastisk enn den villeste roman, så nå skriver jeg en bok om kjærligheten.

Oversettelser til andre språk av dette interjuvet.