Ekkehard og Ute oppe på veggen i adelskatedralen i Naumburg i det tidligere Øst-Tyskland.
Eystein og Unni ankommer "Kunstnernes hus" i Oslo i "prime time" på fredagaften.
Eystein Eggen og Unni Friis Skogstad på "Kunstnernes hus" i Oslo i "prime time" på fredag. Til venstre reklame for siste bok av poeten Torgeir
Rebolledo Pedersen. TRP's bok "Ferdskriver" utkom i 2002, så at collagen må være fra det året. Utenfor billedrammen står en annen poet og passiarer:
"Triste Tønsberg", alias Nils-Fredrik Nielsen. "Triste Tønsberg", berømt for sine "tristesser", derav navnet, beseglet sin publisistiske skjebne da han i
1984 utgav sin ustyrtelig morsomme "Ekte sekstiåttere spiser ikke seipanetter" på Aschehoug forlag. I og med at "William Nygaard har fylt sitt
forlagshus med sekstiåttere og andre politiske radikalere" for å dekke over forlagets fascistiske arv, som NS-barnas utrettelige talsmann Ole Wilhelm
Klüwer så spenstig skriver i sin FAQ webspalte, lever Nielsen ut sin poesi på "Huset", hvor Nielsen med ordene "Eystein, jeg elsker deg!" midt på
gulvet omfavnet Eystein Eggen da Eystein var blitt utnevnt til statsstipendiat. Klüwer leses over hele verden.
Stortingsmann Bjørgulv Froyn, formann i Oslo Arbeiderparti, anbefaler Eystein Eggen til statsstipendiat fra Stortingets talerstol på
budsjettforhandlingenes siste dag, 14. desember 2001. Da Froyn gikk ned fra Stortingets talerstol, reiste Kristelig Folkepartis leder, kulturminister
Valgerd Svarstad Haugland seg fra sin statsrådstol, gikk bort til Froyn og takket ham for innlegget (lenke til side 71 ).
Eystein Eggen 22 år tatt i fotoboks Oslo i 1966
Åpent brev av 11. februar 2008 fra talsmann for Foreningen av norske NS-barn, lektor Ole Wilhelm Klüwer (bakgrunn side 100, 101, 102, 105) til
forlagsdirektør William Nygaard den yngre om Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle". Lektor Klüwer har mottatt over hundre forespørsler om boken fra hele
verden. I begynnelsen sendte Klüwer henvendelsene videre til Aschehoug forlag, men ga det så opp. Om Aschehoug og dets storsatsing på oppreisning
for Vidkun Quisling, se blant annet side 135 (lenke.) For hele Stortingets erklæring av 8.5.1995 som satte stopper for forlaget Aschehougs bestrebelser og ga mandatet for å utnevne Eystein Eggen til statsstipendiat.
"Er det noe galt med denne gutten, sier De?" Slik opplever Eystein Eggen i ettertid tegningen i "Tidens Tegn" på valgdagen for siste kommunevalg,
mandag 18. oktober 1937. Til venstre er familiepøbelen, i sjefsstolen det seirende norske Arbeiderparti, her representert ved Oslos nye ordfører,
murer Trygve Nilsen, formann i byggekomiteen for det nye Samfunnshuset (lenke til side 128 ).
Avisen "Tidens tegn" og dens abonnenter mente det motsatt: Til venstre står forlagsbokhandler William Nygaard den eldre som representant for de ærlige
gamle slitere i det engang så statsbærende parti Frisinnede Venstre. I sjefsstolen sitter en arrogant jævel og fordektig kommunistagent og
etterlyser medlemsboken i Det norske Arbeiderparti. Da Aschehoug forlag like etter krigen ønsket å jubilerere i passende nasjonale omgivelser, ble
forlaget møtt av et bastant "njet" fra regjeringspartiet. Det var kun ved hjelp av Eysteins sambygding, den politiske frikar, forfatteren Johan
Falkberget, at Nygaard eldre fikk dinere på Akershus festning.
Det var den utrolige forbitrelse fra anno dazumal som drev Aschehougs verk om Vidkun Quisling fram i årene før "Gutten fra Gimle" utkom. Det oste av
både Wiel og Stang, gammel trelastkapital og ungdomsfylkingen på glanset papir. "Nazibibelen" ble den ironiske kommentar fra utlandet da forlaget med
kapital og anmassende strev omsider fikk ut en komprimert utgave på engelsk.
Eystein Eggens foreldre, Liv Eggen og Egil Eggen, tegnet i poetisk erindring. Kjærlighet i nederlagets pastell. Til venstre det brune
skrivebordet der Eysteins far skrev om de borgerlige poeter Emil Boyson og Olaf Bull.
Omslaget til "Samlede digte" av Olaf Bull. Eksemplaret ble berget fra Eystein Eggens husbrann av Eystein og schäferhunden "Odin" (lenke til side
111 ). Det står således godt til Bulls diktsamling "Ignis ardens", den brennede ild.
"Tidens Tegn" sitt førstesideoppslag sommeren 1933 om at dikteren Olaf Bull var død.
Våren 1923 var dikteren Olaf Bull og den dengang like så feterte maler Henrik Lund på europaturne for avisen "Tidens tegn", Frisinnedes hoveodorgan
i Norge. Herrrene portretterte og intervjuet Italias nybakte fascistdiktator Benito Mussolini, som viste seg å være vel bevandret i norsk litteratur (lenke til
side 113, 114, 115, 116, 117, 118 ). For Lunds portretter av Knut Hamsun og Marie Hamsun, se side 108 (lenke).
Førstesiden av "Tidens tegn" lørdag 26 mai 1923: Italias nybakte fascistdiktator Benito Mussolini tegnet og intervjuet av Henrik Lund og Olaf Bull
Side 2 av "Tidens Tegn" lørdag 26 mai 1923, med fortsettelsen av Olaf Bulls intervju med Benito Mussolini.
Side 3 av "Tidens Tegn" lørdag 26. mai med fortsettelsen av Olaf Bulls intervju med Benito Mussolini.
Side 9 av "Tidens Tegn" lørdag 26. mai 1926 med fortsettelse av Olaf Bulls intervju med Benito Mussolini.
Side 9 av "Tidens Tegn" lørdag 26. mai 1926 med slutten av Olaf Bulls intervju med Benito Mussolini.
side 135 side 137
|