Unni Friis Skogstad og Ebafarmens Hummer i juni 2008.
Eystein Eggen fotografert av Hans Broch Nielsen på Volapük i juni 2008.
Rosebusk på Homble fotografert av Unni Friis Skogstad i juni 2008.
Eystein Eggen i ideologisk debatt med Ferdinand Linthoe Næshagen i "Nationen" 11.12.1985. Da Eystein i anledning docweben leste debattinnlegget
sitt om igjen for første gang på 23 år, slo det ham at et lignende foredrag hadde Eystein i mellomliggende periode kun hørt av Martin Kolberg, sekretær
i Det norske Arbeiderparti. Eneste forskjell var at Kolberg tok med filosofen Sokrates.
Eystein kom i tanker om at han selv burde ha tatt med NLH's husfilosof Helge Solli, bror av general Arne Solli. Helge Solli påvirket Eggen, Per Olaf
Lundteigen og andre politisk interesserte på Norges landbrukshøgskole med sine utlegninger om "lokalismen", mennnesket i grendedimensjonens lys.
Andre del av Eystein Eggens debattinnlegg om Senterpartiet. Bondepolitikken ble aldri den samme etter Eggens virke.
Nasjonale lyn glimtet ideligen på forsiden av Frisinnedes avis "Tidens Tegn" på 1920-tallet. Her lørdag 12. september 1925, i anledning polforskeren
Roald Amundsen sine bedrifter. Tegning av Olaf Gulbransson.
Fienden trollet tilbake. 1920-tallets politiske stemning var ladet. Kommunistlynet slo ned i Vestre Aker, en ellers sikker krets for Frisinnede.
TT's førsteside 27. september 1924. Arbeiderbevegelsen var i de dager splittet på tre partier: 1) Det norske Arbeiderparti, 2) Norges
kommunistiske parti (avd. av 3dje Internationale ) og 3) Norges socialdemokratiske Arbeiderparti. TT beflittet seg så ingenlunde på å skille
mellom de to førstnevnte.Avisen så Moskva bakom alt, selv vannposten i Vestre Aker.
Plakat for Moskvas røde kavalleri, under borgerkrigen i Russland ledet av Leo Trotsky.
Oktober 1925. Fedrelandssangens komponist Rikard Nordraak, fetter til Edvard Grieg, døde ung 1866 i Berlin. I 1925 ble hans kiste ført hjem og
bisatt på Vår Frelsers Gravlund iOslo. Nordraak var bare 18 år da han komponerte "Ja, vi elsker," mintes redaktør Rolf Thommessen. Etter avisens
lederartikkel for fascistisk statskupp våren før, skulle det bare mangle at Frisinnedes organ "Tidens Tegn" ikke vedkjente seg etiketten "fascisme"
(lenke til side 167). Eller, som under borgerkrigen i Spania ti år senere (lenke til side 127 ).
Politirytter i Oslo på 1920-tallet. Uniformen ble brukt fram til 1936. Oslo ridende politi ble opprettet i 1892. Flest hester hadde avdelingen
1941-1944, da den i alt disponerte 29 hester. Fra Jørn Jørgensens eminente historiske utstillling på Sentrum politistasjon. Mer dokumentasjon av
rytterkorpsets historie kan du lese her. (åpnes i nytt vindu)
Førstesiden av "Tidens Tegn" 11. mars 1923. Midt under fellesregjeringen Frisinnede Venstre/Høyre. Det var dobbelt så mange høyremenn som Frisinnede
i regjeringen, 1923-1925 tre frisinnede mot syv høyremenn. Frisinnede styrket sin posisjon da partiet fikk statsminsteren, ved Abraham Berge,
kombinert stats-og finansmister. Arbeiderpartiets folk moret seg over Frisinnedes betydnigsfylde. Det utsagn som levde lengst var nok at "selv
sinnssykelegen Wefring turde til slutt ikke ta ansvaret for partiet". Overlege Karl Wilhelm Wefring i Statens Sinnssykevesen var forsvarsminister
i Abraham Berges regjering. Frisinnede hadde dog tre fordeler: 1) de var en tett sammensveiset gruppe, 2) regnet seg som nasjonens salt og creme de la
creme av det gamle brede folkepartiet Venstre, og 3) holdt sambandet med sin pågående avis "Tidens Tegn".
Frisinnede ble pådriver for en "nasjonal blokk", deretter for "Nasjonal Samling" (lenke til side 130). Frisinnedes "bondetalsmann" Mikkel Sveinhaug
tar opp problemet med det nystiftede Bondepartiet, som truer med å gå egne veier. Politiets stilling diskuteres. Christian Lange Rolfsen er
justisminister. Høyesterettsadvokat og stortingsmann Johan Henrik Christiansen roser politimester L. K. Grundt. Christiansen blir imøtegått av
Olav Scheflo og Svend Skaardal, begge beskrevet av TT med en "k" for kommunistene.
Skaardal var første arbeiderpartiordfører i Norge og i Ålen i Sør-Trøndelag (les sidene 88 - 93, 144 ). Frisinnede var en gjeng med
nasjonale elitister, derfor støtt i beit for massebase. "Tidens Tegn" var ikke bare en norsk fascistisk avis; den målbar klart og tydelig alle de
trekk som konstituerte europeisk fascisme.
Sommeren 1924 ble endel av Arbeiderpartiets senere så kjente politikere siktet og tiltalt for å ha agitert for militærsstreik: Martin Tranmæl (lenke
til side 163) , Oscar Torp (lenke til side 158 ), Aksel Zachariassen, Einar Gerhardsen (lenke til side 144), Rolf Hofmo, Haakon Hoff, Anton Arnesen,
Isak Lundsrud, Haakon Meyer, Nils Hønsvald, Halfred Bergseth, Anton Kristiansen. Forsvarere Adam Hiorth, Cornelius Holmboe og Viggo Hansteen.
Samfundsvernet var etablert året før. Overskriften om at vernet ikke har noe med miltærvesenet å gjøre, må over åtti år etter fremdeles tas humoristisk.
TT struttet av borgerånd og våpenøvelse. I 1934 presenterte avisen vernets etterfølger, "Leidangen", som en hær i hæren (lenke til side 121 ).
Forklaringen kan etter Eystein Eggens syn ikke være annet enn at bløffen kommer på trykk to måneder etter at "Tidens tegn" på lederplass går inn for
fascistisk statskupp. Da er det lite glupt å røpe sine tropper. Og attpåtil gi de tiltalte arbeiderledere rett i påstanden om at troppene skal settes
inn mot dem
Det er bedre å gjøre verneplikten hjemme i gamle Norge, beroliger "Tidens
Tegn" på førstesiden lørdag 29. mars 1924. I den russiske marine kan den
vernepliktige forbli i fire år, forklarer Trotsky sin engstelige norske
rekrutt.
Under forfatteren Sven Elvestad om den pågående høyforræderiprosess mot
Adolf Hitler i München ( mer om Elvestad på side 130, 134, 165 ).
Annen del av Sven Elvestads artikkel om Adolf Hitler som frihetshelt.
Den unge tyske politiker Adolf Hitler i "Tidens Tegn" 1. mars 1924. For TT's store intervju med Hitler ni år etter, se side 123 (lenke)
side167 side169
|