Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 25.06.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

"Har du meldt deg som frivillig?" Sovjetrussisk rekrutteringsplakatplakat
for den røde armé under borgerkrigen i 1920..

Kommunistisk pågåenhet og borgerlig motsnakk. Førstesiden av "Tidens Tegn" fire år etter. Lørdag 31. mai 1924. Den kommunistiske agitaor er
"Socialdemokratens" redaktør, stortingsmann Olav Scheflo. Han fulgte kommunistene da Arbeiderpartiets stortingsgruppe året før sprakk på striden
om "moskvatesene.

Senere på året 1924. Mot stortingsvalg. TT's førsteside. Avisen underbygger sin lederartikkel fra april. Parlamentarismen klarer ikke hamle opp med de
røde voldsmenn. Parlamentarismen må erstattes av fascismen, er avisens budskap. Forlagsbokhandler William Nygaard den eldre sitter på tinget for
Frisinnede, sammen med fylkesmannen Ingolf Elster Christensen i Sogn og Fjordande, Administrasjonsrådets formann i 1940, lenke til 147, 151 )

1916-1918 hadde Nygaard vært varamann for Frisinnedes eneste representant etter stortingsvalget i 1915, skipsmegler Olaf Fredrik Rustad.
Nygaard eldre var formann i Oslo Frisinnede 1910-1916 (lenke til side 71, 116, 117, 157, 164 ).

Nordisk bispemøte på Fritzøehus ved Larvik. "Tidens Tegn" 31.8.1927. Godseier Fritz Michael Treschow og hustru Anna Faye er verter for blant
andre de norske biskoper Johan Peter Lunde, Johan Nicolai Støren, Bernt Støylen, Peter Hognestad, Jacob Christian Petersen, hamarbispen Mikkel
Bjønnes-Jacobsen og Jens Gran Gleditsch. Bisp Aasgaard må være den samme norsk-amerikanske biskop som tre år etter deltok på Fedrelandslagets møte på
Filefjell (lenke til side 119). Under den finske vinterkrigen skrev godseier Treschow i "Tidens tegn". Han oppfordret til dannelsen av et nordisk
forsvarsforbund. Treschow var født på Fidö slott i Sverige, han ble norsk statsborger ved unionsoppløsningen i 1905.

I 1923 skrev Frisinnedes (og TT's) bondetalsmann Mikkel Sveinhaug fra Ringsaker på avisens førsteside. Han beklaget medlems- og velgeflukten fra
Frisinnede og over til det nye Bondepartiet (lenke til side 168). Frisinnede var fortsatt et bondeparti, hevdet Sveinhaug. Den største "Tidens
tegn"-gåten for Eystein Eggen er hvorfor avisen ikke la seg mer i selen for å holde fast på disse sine påståtte kjernevelgere. De var utvilsomt av
gammel venstrestamme med sagablod i årene.

Driftsmetodene var nok annerledes i vikingetiden. Nå var der svært få gårder igjen av typen Hafslund og Borregaard ved elven Glommas utløp i
havet. De var i ferd med å bli firmahovedkontor for agrar-industrielle komplekser. Men på førstesiden av "Tidens tegn" kom de. Gjerne som
flatterende bakgrunn for generaldirektøren. Her Hafslund ved Sarpsfossen, siden sagatiden en av landets mest verdifulle eiendommer, som innrammer
notisen om at Alois Hitler, Adolf Hitlers halvbror, har åpnet restaurant nede i Berlin, Alois stod i stolt i døra, hilste sine første gjester med
hevet arm og "Heil Hitler!" beretter avisen.

TT's gjennomgangsfgur i året 1924, som gikk inn i arbeiderbevegelsens historie som "det store konfliktåret", var "den intellektuelle kommunist",
alias Olav Scheflo, gjengitt i Olaf Gulbranssons strek. Alltid på lørdagens førsteside. Her 23. august. Ja, også hadde avisen bedt dr. med. Carl Schiøtz
om å skrive om "Vore barns nerver".

Juli 1924. "Socialdemokratens" redaktør, stortingsmann Olav Scheflo.

Det er forståelig at en med en slik ensidig teoretisk anlagt far, kunne det oppstå problemer i familien.

Særlig fordi Mor Norges barneflokk stadig vokste med nye arktiske holmer og skjær. Lange svangerskap med traktater og forhandlinger. Her knesettes
endelig lille Svalbard, "og selv satt hun høyt i sin sagstol, med måneskinnskåpen oppunder pol", hadde Bjørnsjerne Bjørnson skrevet.

Ja, selv eldstesønnen, Mor Norges odelsgutt, falt i søvn under grønlandsforhandlingene, så lenge varte de. Og hvem kom da snikende gjennom
firehundreårsnatten? Jo, de sleipe danskene. De innavlsdepressive oldenburgerne. At Norge hadde fått en konge av denne stamme, affiserte neppe
TT: En av de mest velkjente offentlige hemmeligheter i 1905, hadde vært at de som fire år etter stiftet Frisinnede, var svorne republikanere, alle
mann. De hadde bare vært taktiske av omsyn til odelsgutten. Og så falt han i søvn under grønlandsforhandlingene, man kunne bli kommunist av mindre.

Hva skulle der dog bli igjen til lille Svalbard om far fikk ture fram i sitt komunistiske raseri? spurte TT. Sir Hall Caine anbefalte et nytt evangelium.
TT var ellers ingen religiøs avis. Den var frisinnet. Nasjonal kristendom var noe annet.

Bolsjevikfar antastet til og med statsminsteren, den sjøvant frisinnede Abraham Berge fra Lista. Lørdag 16. februar 1924. Berge var halvt fascist,
konstaterte TT anerkjennende i sin fascismeleder to måneder etter (lenke til side 167 ). Så det gikk nok bra.

Tegneren Gulbransson fikk godt fram statsminsterens kjernenorske ro mens Arbeiderpartiet og kommunismen skriker som gale måker rundt ørene hans. Ved
Berges venstre øre redaktør Olav Scheflo, ved hans høyre Alfred Madsen. Begge var stortingsmenn, Scheflo for kommmunistene, Madsen for
Arbeiderpartiet. Før bruddet året før, hadde Scheflo og Madsen begge representert Arbeiderpartiet, av "Tidens Tegn" kalt kommunistene. Det var
ikke lenge TT skilte mellom Arbeiderpartiet og det nye Kommunistpartiet. Et par måneder kanske. Året etter bruddet er Scheflo "kommunist" og Madsen
"tranmælkommunist" i teksten under karikaturene av dem. TT stevner mot en havn der høvdinger rår.

side 168 side 170