Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 04.12.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
"Noregs soge i bilete og ord" av Olaf Gjems-Onstad. Mittet forlag 1926. Nummererte bilder fra norsk historie samt forklarende tekst til hvert bilde. Bildene er i flak på fire stykk, med billedteksten på motstående side. Eystein Eggen har i sin bok "Gutten fra Gimle" forklart hvorledes hans mor klippet opp sidene og brukte dem i historisk spørrelek, jfr. Bjørnstjerne Bjørnson "hun gav oss sin saga med billeder på".
Historisk kort fra boken "Noregs soge i bilete og ord": Den norske fregatten "Najadens" kamp mot den britiske marine på Lyngør havn 6. juli 1812.
Kampen slik marinehistorikeren kontreadmiral Wenzel Harbo Colbjørnsen Landgraff skildrer den: Norske "Najaden" hadde 42 kanoner og lå "6. juli ved Sandøya (utenfor Tvedestrand), da det engelske linjeskip "Dictator" (64kanoner) nærmet seg for å angripe. For denne overmakt trakk "Najadens" kaptein Hans Peter Holm seg tilbake til Lyngør, hvor han etter losens utsagn mente at "Dictator" ikke ville våge seg inn. Men "Dictator" fulgte, og det utspant seg en hard kamp, som, med de dansk-norske skip i en taktisk uheldig stilling, endte med at "Najaden" ble fullstendig ødelagt. Holm kunne imidlertid fortsette kampen med kanonbåter som kom til; men "Dictator" kom seg, takket være en frisk fralandsbris, ut til sjøs igjen, beretter marinehistorikeren Landgraff, jfr. forfatteren Henrik Ibsen "for lykken er med den engelske mann, på rov mellom Norges skjær". Sistnevnte setning var det tristeste Eystein Eggen visste, når hans mor leste høyt for ham.
Unni Friis Skogstads grandonkel, Einar Ingvald Friis Skogstad (1873-1956),som administrerende direktør i Christiania Bank og Kredittkasse. Født iMålselv i Troms (lenke til side 96), ble tidlig foreldreløs. Skogstad begynte som 18 år gammel volontør i 1891, og ble bankens direktør 33 år gammel i 1906. Direksjonen headhuntet ham fra Banque Russe pour le Commerce Etranger i Paris, der unge Skogstad var blitt ridder av den franske æreslegion. Det første han fikk igjennom i Norge, var at det på Børsen i Oslo ikke bare skulle noteres salgskurser på valuta, men også kjøpskurser.
Ifølge det kommunistiske studentblad for bedrehjemsrevolusjonære, tidsskriftet "Mot Dag" i 1922, dro banksjef Skogstad det året med en million dollars på baklomma til USA, hvor han tapte 100 000 av dem på gangsterfikset travløp i kondisjonerte omgivelser. Skogstad var medlem av representantskapet for Den norske Amerikalinjes representantskap og Store Norske Spitsbergen Kulkompani, og ble etterhvert frittstående bankier for formidling av lån, særlig offentlige. 1937-1948 direktør for Kredittinstituttet A/S, styreformann til 1954. For mer om Einar Friis Skogstad og verdens ledende storbanker på hans tid, klikk her
Christiania Bank og Kredittkasses fasade mot Stortorvet i Oslo i banksjef Skogstads dager.
"Opphavelig av en gammel bondeslekt Skogstad" heter det i Per Otto Borgens bok "Norges statsministere" (Aschehoug 1999) om politikeren Ivar Lykke, som
1926-1928 ledet en mindretallsregjering fra Høyre og Frisinnede Venstre.
Regjeringen Skogstad/Lykke. Folk sa at hvis Fridtjof Nansen hadde ledet en nasjonal samlingsregjering, noe som på denne tid og var på tale, ville det
utgjort et mer progressivt kabinett. Eystein Eggens salig farfar, EE den eldre, var helt i hundre over at en av hans ætt hadde steget slik i gradene
og produserte nasjonale kantater i "Fjell-Ljom" på løpende bånd ( lenke til side 59 og til Eggen den yngres familiessay, ideligen forsøkt stoppet av
forfatteren Arnljot Eggen.)
Regjeringens medlemmer: Sogneprest i Vestre Aker William Christian Magelsen; WCM var frisinnede og hadde årene før vært statsråd i Abraham Berges
regjering, den som ble satt under riksrett grunnet overdrevent frisinn, ihvertfall statminister Berge som fem år senere som jubelolding anbefalte
felleslista Frisinnede/NS på førstesiden av "Tidens tegn". Finansminister, belgisk konsul Fredrik Ludvig Konow, formann i Bergen Sparebank og innehaver
av fiskeeksportfirmaet Wollert Konow. Stats- og utenriksminister Ivar Lykke, tidligere russisk visekonsul og stortingspresident. Forsvarsminister Ingolf
Elster Christensen, en "hardliner" fra den gamle embetsstand, som etter 9 april 1940 ledet Adminstrasjonsrådet, et kolloborasjonsråd hvis medlemmer i
1945 trakk et lettelsens sukk over at alt ble dyttet over på landssvikerne i Nasjonal Samling.
Arbeidsminister Hans Jørgen Darre-Jenssen, frisinnet veteran fra den bekjente trøndejunker og godseierætt Jenssen med to s'er,
opphavelig fra Flensburg. Justisminster Knud Øyen, sønn av en fjellbonde i Folldal i Nord-Østerdal, senere fylkesmann i Hedemark. Kjøpmann og britisk
og tysk konsul i Hammerfest Charles Robertson. Landbruksminister Ole Ludvig Bærøe, driftsleder på Norges landbrukshøgskole og redaktør av Aftenpostens
landbrukstidende, svigersønn av gamle Hirsch, høgskolens far. Sosialminister Peter Andreas Morell, cand. agric. og eier av Nedre Grefsen gård i Aker og i
direksjonen for Aker sparebank.
Eystein Eggen i sin barndoms omgivelser på Frogner/Skøyen i Oslo. Palasset i bakgrunnen er jobbetidens fremste arkitektoniske monument i vårt land:
Kristinelundveien 22 på Frogner. Da folk i året 1916 skuet det ferdige bygg i "nordisk nybarokk" (arkitekt Einar Engelstad), ble huset umiddelbart døpt
"Forbrydelsen", etter sin byggherre skipsreder Godtfred Mauritz Bryde (f.1865), ridder av den Venezuelaske Bolivar orden (El Busto del
Libertador ), og grunnlegger av Den norske Mexicolinje og Sandefjord stuertskole. Under krigen 1940-45 ble huset sammen med aschehougvillaen
overtatt av det tyske SS.
Rundt 1930 syntes all denne herlighet og sagaglans å befinne seg i dødelig fare: Den norske arbeiderbevegelsen hadde på 1920-tallet vært splittet i tre
partier. De ble samlet av LO-høvdingen Halvard Olsen (lenke til side 75). Den dødelige fare var Det norske Arbeiderparti. Gamle redaktør Olav
Thommesen ble 82 år gammel hentet fra sitt otium for å tale revolusjonen midt imot. Førstesiden av OT's gamle avis "Tidens Tegn" 12.10.1933.
"Kanskje du skulle skrive ut frå at NS hadde heilt rett," sa professor Magne Skodvin i sin tid oppmuntrende til sin gamle elev Eystein Eggen. Eystein har
senere ofte gratulert seg selv med at han var for smart til å følge sin professors oppfordring. Det er først nå, i de lange linjers riss, at han
synes å forstå hva professor Skodvin mente: Redaktør Thommesen er "slekten fra 1905", som ser sitt livsverk fedrelandet i stor fare (lenke til side
110, 112).
Olav Thommesens parti , Frisinnede venstre, var og Christian Michelsens parti i 1905. Nå gikk Frisinnede, venstres konservative del, i listesamband
med det nystiftede Nasjonal Samling. Som tre år senere ved kommunevalget i 1936 (lenke til side 71) Som man også kan se på forsiden av TT jikk
Høyre i Bergen i listeforbund med FF og Nasjonal Samling!
Frisinnedes to stortingsmenn fra Oslo på 1920-tallet: Til venstre forlagsbokhandler William Nygaard den eldre. Han startet Aschehoug forlag
med midlene han fikk ved sitt giftemål (lenke til side 71). Her som direksjonsmedlem i Christiania Bank og Kredittkasse, da Einar Friis Skogstad
var bankens adminstrerende direktør. Til høyre dr. Rolf Thommesen, Olav Tomessens sønn, med sin protesje Vidkun Quisling. Det var Thommesen junior som
lanserte Quisling i norsk politikk, og forsvarte ham og NS med nebb og klør i sine spalter, som her i en snutt fra Tidens tegn sitt radiomagasin
valghøsten 33 (TT var etter norske forhold en svært stor avis).
Redaktør Thommesen junior, Frisinnedes formann, forsvarer Vidkun Quisling etter det store basketaket i Birkelunden på Grünerløkka i Oslo valget 1933.
Innlegg signert "arbeidsløs" i TT 26.10.1933. Arbeiderpartiets senere statsminister Einar Gerhardsen er på denne tid blitt 36 år, men er fortsatt
stridende A.
Førstesiden av "Tiden tegn" 30. september 1933. Det er åpenbart at avisen går inn for en "kjapp Hitler" i det høye nord; det tyske maktskiftet var
skjedd tidligere på året.
Førstesiden av Tidens tegn 7. oktober 1933.
Valginnspurt i Tidens tegn, 18.10.1933
Nok en gang skulle derfor her være dokumentert at forfatteren Arnljot Eggen i motboken mot Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" vrøvler med sin påstand
"far min var venstremann og difor antifascist". Samt at NS ikke visste om farfars bygdebok. Grunnen til at EE eldres bygdebok for Vingelen utkom på
glanset papir ti år senere, i 1943, var kontakter som Arnljot Eggens fetter, hirdsjef og gauleiter Engebret Eggen, hadde knyttet med forlagsindistrien
tidlig på 1930-tallet; slik det framgår av farfars brev fra høsten 1942. (Lenke til side 44, 45, 46, 80 og 84).
Forsiden av Vingelen bygdebok 1943.
