Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 19.09.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Våren 1941. Den nå nazifiserte avisen "Arbeidets rett" på Røros gjengir 16. mai 1941 det nye tyske frimerket med bilde av Adolf Hitler og Benito Mussolini."Arbeidets Rett" ble raskt utpekt til Nasjonal Samlings hovedorgan i distriktet, en posisjon som avisen beholdt til siste slutt. Digert bilde av Hitler på førstesiden dagen etter at han hadde skutt seg våren fire år etter.

1. april 1941. Den senere forfatter Arnljot Eggens dikt "Treet" er hovedoppslag på "Rettens" førsteside. "Arbeidets rett" kaller seg ikke
lenger organ for Det norske Arbeiderparti, men "Lokalt organ for Rørosbygdene, N. Østerdal og Gauldalen".

"Eggenslekten er mangslungen," mælte arbeiderpartiordfører Arne Kokkvoll i Kaffestuggu på Røros til Eystein Eggen engang på 1990-tallet. "Det er disse
ismene, da," svarte Eystein. "Ja, jeg kan si deg rett ut: Her på Røros ble din farfar regnet for å være NS. På grunn av hans utpreget bondearistokratiske holdning".

Under er Kaffistuggu i Bergmannsgata og et gløtt fra parallelle Kjerkgata. Bergstadens to gater går begge ned den gamle kirkebakken, som også ga navn
til arbeiderpartipolitikerne Kirkbakk (lenke til side 91 og 92 ). Bergmannsgata var fra gammelt den fineste. Den huset ledelsen for Røros
kobberverk, som i en periode var landets største industribedrift og mest innbringende forretning.

Leonard Christian Borchgrevink (1698-1772, under til venstre) var kobberverkets direktør i 35 år. Han er forfar til fascistologene Hans
Fredrik Dahl og Eystein Eggen. Borchgrevinkene i Skandinavia stammer fra en hoffmusiker. Leonard Christian giftet seg inn i organistfamilien på Røros.
Hans kone var kusine av dikterbispen Johan Nordahl Brun (1745-1816, under til høyre ). Nordahl Brun laget visdomsordet "Nei, der skal Kugle til en
trønder" og forfattet "For Norge, kjempers fødeland", vår første nasjonalsang samt skolesangen "Da jeg var en gutt i mitt syttende år."
Forfar til lyrikeren Nordahl Grieg, som ble skutt ned over Berlin i 1943.

4. april 1941. Anonnse fra Nasjonal Samlings reklamebyrå "Herolden" for AT, NS' Arbeidstjeneste i nummeret av "Arbeidets rett" rett etter Arnljot Eggens
førstesidedikt. Dikt av AE på førstesiden av "Arbeidets rett" også i februar og i mars. Under er forsidene på AT-bladet for mars, april og juli/august.

I de trange kår som 1930-tallets Ålen bød på for den private handelsmann, måtte Eystein Eggen den eldre spe på med drosjekjøring. Her er et av
resultatene fra da han sommeren 1936 kjørte fotograf Alf Schrøder fra Trondheim rundt i bygda. Schrøder skulle ta bilder til Anders Reitans
bygdebok "Ålen". Den fikk en ovasjonsartet mottagelse, aller mest i "Arbeidets rett". Eystein Eggen den eldre, lyriker, "Fjell-Ljoms"
stjerneskribent, var langt på vei blitt en ikke-person. "Om handelsstedet tett ved Kooperativet er skrevet under Hov", skrev Reitan i sitt mesterverk
om Eggens landhandel.

"Kopens hylle er fulle av varer, og full er også dets bestyrer", som den unge lyrikkaspirant Arnljot Eggen solidarisk trøstet farmilien med i sitt
egenproduserte julehefte i disse trengselstider. "Solrenning, når kjemm di i din herlegdom?" spurte familien med et sitat fra farfars ideal,
bondearistokraten Olav Aukrust fra Lom. Landhandleren valfaret til Lom, skrev om det i "Ljomen" til hjartekveik for rørosregionens pressede
bondestand.

Det snedige ved Arnljot Eggens hatdikt mot sin bror Egil Eggen, at det later som om Arnljots ståsted er blant svette kjerneproletarer, som ser på den
forfinede fascistoide estet Egil som et slags rart dyr. ( Lenke til side 45 ). Arnljot Eggen gjør det for å slippe unna sin egen ungdom. Det er bare
å lese hans eget dikt øverst på denne siden

Hessdalen. Ålens høytliggende sidedal, med enda dårligere vilkår for den private handelsmann.

Flyfotoet av Hessdalen i nedre venstre hjørne: Vårhus fremst, så flatene på Hegset (i fordums eiendomsforhold fifty/fifty til bygdeprest og Ålen kirke,
som Løberg/Kirkhus over i hoveddalen = gammelt hovsland, som hele Hessdalen forøvrig). Så går veien oppover mot grenda Gjersvoll (jfr. Gjære, "jordene" bak Hov ), der Faste Svendsen/Lie-slekten begynte sin virksomhet som entreprenører i malmtransporten. Gruvene var spredde over et stort område. Kobberet hadde liten verdi dersom det ikke nådde verdensmarkedet. Falkbergets heltinne malmkjørersken An-Magrit har sin rute gjennom
Hessdalen.

Stiger og fjellbonde Rasmus Vårhus (1871-1949). Fra Vårhus i Hessdalen. Ved Arbeiderparttiets maktovertagelse i 1907 valgt inn som tredjemenn på
Arbeiderpartiets liste, etter Svend Skårdal og sin tremenning Lars H. Kirkbakk (lenke til side 92). En stiger var en arbeidsleder ved gruvene.

"Arbeidets rett", Det norske Arbeiderpartis organ i landhandler Eggens hjembygd Ålen om landhandlerens parti før krigen, Venstre, den 23. september
1936, året da gamle Eggen ble hyllet som "Fjell-Ljoms" stjerneskribent (lenke til side 85 ). Nederst på partiet venstres brosjyre er en tegning av
Martin Tranmæl fra Melhus. Det var ikke bare innad i Arbeiderpartiet at Tranmæl ble ansett som landets mest innflytelsesrike mann.
Selve brosyren er trykket som en faksimile i Arbeidets Rett kommentarene helt øverst og nederst er fra Arbeiderpartiavisen.

side 92 side 94