Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 31.10.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Under et prospektkort av Harald Damsleth fra 1933, nedenfor kortet Eystein Eggens kone Unni Friis Skogstad. NS-tegneren Harald Damsleth (1906-1971) var født i Bremen og hadde tysk mor. Det er en dimensjon som quislingstunterne fra 1990-tallet (evig liv for NSUF med påholden penn) glemte å ta med, i likhet med bondekonservatismen. De norske bondekonservative var tyskvennlige.
Eystein Eggen fotografert av Hans Broch Nielsen i Volapuk kultursenter i 24 oktober 2007.
Usedvanlig forutseende linjer fra 1942 av husdikter Audunsson i NS' hovedorgan Fritt Folk. For bekreftelse på at den samme uro for NS-barnas fremtid, også fantes i London på samme tid, se Johs Selands anmeldelse av Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" ( lenke til side 5)
Avisen Dag og Tids spesialnummer om NS-barnproblematikken 7.5.1998, bygd på Eva Lind Karlsen sin presentasjonen av temaet i Psykisk helse ( lenke til side 104). Journalist Roald Helgheim gir en grei presentasjon av generasjonskonflikten.
Dag og Tids førsteside 7.5.1998
Major John Berg i Aftenposten 18.8.04.(Lenke til side 22) og plakaten av 6.10.1942 der Joseph Terboven kunngjør unntakstilstanden i Trøndelag. Ti nordmenn ble skutt, blant dem John Bergs far, kaptein Finn Berg. Da forskerne svarte på Bergs kronikk, overså de helt opplysningen om at hans far ble skutt av tyskerne. "Forskerjævel" er nok det uttrykk som har slått best an hos tyskerunger og NS-barn.
I nasjonbibliotekets enorme utklippsarkiv står det kun ett kort på navnet Finn Berg. På kortet står det: Berg, Finn, student 1916. Det er alt som står om den norske offiseren som tyskerne skjøt under unntakstilstanden i Trøndelag i 1942. Kaptein var stabssjef 6. Divisjon. Divisjonen bestod av de to trønderregimentene IR12 og IR 13, Norges to fremste regimenter. Den tyske rikskommisær Terboven sa om henrettelsen i oktober 1942: " Demokratene tar gisler fra folket, vi nasjonalsosialister tar dem fra fiendens beste menn ".
Skardørene og Sylene, grensefjellene øst for John Bergs og Eystein Eggens barndomsbygder Selbu og Ålen i Sør-Trøndelag.
Selve skardørspasset. Ingen andre steder er Norge ned gjennom historien blitt hardere angrepet enn gjennom dette passet.
Under Armfeldt-katastrofen i 1718 var Vincenz Budde (rød uniform) kommandererende general i Trøndelag. "Jeg haver i en bataljon tvende
bønderkarle," skrev Budde, han sendte et par hundre trønderske soldater nedover til København. Budde anbefalte at hans danske generalkollega tok en
titt på disse to når guttene stod på geledd. Deres ansikter og miner var nemlig "så synligen distingverede at Eders Excellence (dansken) med letthet
vil kjenne dem, selv blant flere hundre", skrev Budde. De var av "de gamle kongelige norske Huse". Det stemte! skrev dansken entusiastisk tilbake til
Budde etter å ha foretatt det anbefalte sosiologiske eksperiment. Det var alliansen mellom slike typer og tyskerne som var grunnlaget for
okkupasjonstidens bondediktatur i trønderfylkene, jfr. "han var den første som tok kongsnavn i Norge", som Adam av Bremen skrev om Håkon hin gamle på
Lade. (Lenke til Eystein Eggen om NS og den trønderske bonden i Adreseavisen, side 17 )
Vincentz Budde levde etter sin død videre som et vandresagn i Ålen og Tydalen. Historiene om hvorledes generalen inspiserte med sitt gode
adelshumør ( Budde var dansk adelsmann) og overnattet i snefonnene, levde videre fra generasjon til generasjon. De kom til og med i gamle "Norsk
biografisk leksikon". Her er Buddes håndskrift (nederst) og signatur i hans egenhendige oppsett over de tropper han hadde til rådighet for å banke de
krigsvante karoliner. Skrevet ti år etter at det svenske Dalaregimentet fra andre siden av grensen ved Poltava hadde marsjert tvert gjennom to russiske
kanon og geværsalver og med sine håndvåpen attakert det russiske sentrum.
Julekort av den unge Kjell Aukrust fra 1940 og julefrimerket 1942 slik det ble presentert i avisen "Østerdølen"
Det stod "ikke et ord om Vingelen bygdebok i den forbannede Beggerud-pressen ( NS-pessen, Beggerud var NS-pressedirektør) " hevdet forfatterne Johan Falkberget og Arnljot Eggen etter krigen. Her er begeistret forhåndsomtale fra kvalifisert NS-hold i den fullnazifiserte avisen "Østerdølen" for 7. desember 1942.
Det fremgår at det er ungbonden i Eggen, NS-høvding og hirdsjef Engebret Eggen, som ordner med utgivelsen, slik det og er dokumentert i brev av 19.
oktober 1942 fra bygdebokforfatteren Eystein Eggen den eldre til Eystein yngres far, Egil Eggen (lenke til side 44). Fotograf Carl Normann, Hamar. Farfar
tok seg en oslotur likevel denne høsten. Det var i november, til Liv og Egil Eggens bryllup, der han blant andre møtte sin sønns sjef, SS-Sturmbannführer
Karl Leib, svigersønn av SS-general Gottlob Berger, som var sjef for SS Hauptamt i Berlin. Farfar var plaget av forfatternerver og fikk
raseriutbrudd da Egil kom for sent til vielsen i Fagerborg kirke. Brudebilde av Eysteins foreldre og av Karl Leib på side 80 (lenke)
I tillegg til alle de andre forhåndsomtaler av vingelsboka i avisen "Østerdølen" ( lenke til side 86), stortstilt anmeldelse av Dagfinn Grønoset
samt hele julenummeret 1943 viet den germanske eggenætt ( lenke til side 44, 45, 46, 60): Boken "Vingelen- sogeminner frå heimbygda" var sannsynligvis
den bok som ble mest omtalt i "den forbannede Beggerud-avis" "Østerdølen" under krigen. Det er bare å si med avdøde jagerflygeneral Christie: Det er
helt utrolig hvorledes det juges om krigen i Norge.
Heinrich Himmler (1900-1945), Reichsführer-SS. Malt i de dager da Günther d'Alquen var redaktør av "Das schwarze Korps" og Eystein Eggens far, Egil
Eggen, var norsk redaktør av SS-Leitheft ( lenke til side 63). Jfr. forfatteren Arnljot Eggens artikkel i Dagbladet 1994: "Skummel overdriving"
(lenke til side 44). Avdøde forfatter Felix Thoresen som jobbet i samme hus som Eysteins far: Bare du åpnet inngangsdøren hang Hitler og Himmler på
veggen rett imot deg. (Lenke til side 63).
Da Eystein Eggen den yngre en mannsalder senere ble sendt ut på granskinsgsferd av professor Skodvin, erfarte Eystein selv hvor godt bonden
på øvre Vigerust, Jakob Vigerust, bror av Martin Vigerust, husket da Himmler spiste middag på Tofte på Dovre. Det var rent ut blitt et ordtak i bygda:
"Da Himmler spiste middag på Tofte". Det var i året 1941, da Himmler først diverterte sin sjel ved å høre gamle Brenno traktere langeleiken på Norsk
Folkemuseum.
Anmeldelse i avisen Østerdølen julen 1942 av Wulf Sørensens bok "Forfedrenes stemme". Når denne vesle boken fikk så god presse i hele det tyskdominerte
Europa, hang nok det sammen med at ryktet sa at Wulf Sørensen var et pseudonym for Heinrich Himmler.
